Kanskje adopsjon

[Bartulla]

Hei!

Har tenkt endel på adopsjon i det siste. Men - vi har jo to "egne" barn.

Men allikevel er ønsket der om det 3. barnet.

Jeg kan ikke selv få flere og har hele tiden følt at det har vært litt vanskelig å bære at dette valget har blitt tatt fra meg. Jeg møter selvsagt ingen forståelse - jeg må være fornøyd med de jeg har. Og det er jeg jo, men det demper ikke lysten på en litt større familie.

Til å begynne med var det helt uaktuelt å bringe en "fremmed fugl" inn i familien. Men ettersom årene har gått så føles det helt greit.

Men det som ikke føles så greit er at noen synes vi ikke skal ta "muligheten" fra noen som er helt barnløse.

Men så er det jo ikke sikkert vi overhodet vil få adoptere for vi har jo to barn og kanskje er vi for gamle 39 og 37 år nå - og det er jo en langvarig prosess har jeg skjønt.

Finnes det noen andre her som har hatt samme problem/tanker eller er det noen her som har noen meninger/råd/tanker om dette.

[Gjest mamma til fire barn]

Jeg hadde vel det slik som deg da vi begynte å snakke om adopsjon.Vi har to egne barn og ett fosterbarn. Mange mente at vi måtte vel ha nok med de barna vi hadde, men vi klarte ikke å slippe tankene på å få ett barn til.

Så vi startet adopsjonsprosessen og har i dag en flott datter fra Korea på 2 år. Vi startet prosessen da vi var henholdsvis 36 og 42 år. Vi hadde ingen problemer med å bli godkjente selv om vi hadde tre barn i huset fra før.

Så jeg vil si til deg at du må lytte til hva dere vil og ikke høre på hva andre sier at dere har nok med de barna dere har.

hilsen

[FruMor]

Vi har også to egenfødte barn. Prøvde i nesten to år på tredjemann, men fant ut at vi ikke var interessert i å sette igang en større prosess for å få til et egenfødt tredje barn. Det falt egentlig litt på plass da vi bestemte oss for å adoptere.

Ventetiden er lang, men vi vet at når vi blir fem, da er vi den familien vi ønsker oss :-)

Lykke til!

[mamma10]

Vi har to egenfødte barn - og ville ha ett til. Det var LITT risikabelt med et nytt svangerskap av medisinske grunner - og vi hadde ingen betenkeligheter med å adoptere nr. tre.

Vi er nå en fulltallig tre-barnsfamilie, og har ikke angret en dag på det tredje svangerskapet. Reaksjonene mine rundt adopsjons-tidspunktet lignet forbløffende på reaksjonene mine ved de to fødslene.

De rundt oss lurte vel litt på hvorfor vi gjorde dette - men ingen har noensinne stilt spørsmålstegnet til oss. Vårt siste barn er på samme måte som de to første godtatt på alle måter.

Smør deg med tålmodighet. Vær forberedt på våkenetter. Og vær rede til å få det tredje barnet du så gjerne vil ha! Anbefales!