Umulig guttunge...

[Gjest idaholm]

Vi har en gutt på snart seks år som bare tuller og ler og ikke vil høre når vi sier han skal oppføre seg ordentlig. Han unskylder seg med at det er ikke han som styrer kroppen. Han har snakket om noen små barn inni kroppen (Sikkert hørt dette i barnehagen) som styrer han når han er umulig.

En annen ting når vi spør han om hvordan dagen har vært i barnehagen sier han bare vettikke, eller at han var helt alene i barnehagen, at ingen av de voksne eller barna var der, at de har ingen leker osv... Noe som jo selvfølgelig ikke er sant.

Hva er det med gutten. Jeg synes han er mer urolig og virrete, prater i ett sett og er intens enn før...

Hva skjer. Hva bør gjøres? Hva er egentlig dette for noe? Andre som har opplevd noe liknende?

[KaVa]

Måten han besvarer spørsmålet om hvordan dagen har vært, høres ganske normal ut, synes jeg.

Dersom han er veldig urolig, og det er et problem i hverdagen, ville jeg snakket med barnehagen om hvordan de opplever han der. Dersom de sitter med samme inntrykket, kan dere f.eks koble inn PPT. Men seksåringer har som regel "maur i rompa", så det trenger ikke å være noe som helst utenom det vanlige.

Noen enkle tips (fra en mamma med et barn med en diagnose):

1) Vær konkret i det du ber/spør barnet ditt. Ikke spør: "Hva gjorde dere i barnehagen i dag?" - spør heller: Hva gjorde dere i utetida før dere spiste formiddagsmat i dag? Hva gjorde dere etterpå? Når du lekte "kaptein Sabeltann" - hvem lekte du sammen med da, eller lignende - så konkret så mulig. Beskjeder gis på samme måte: Ikke "Skal vi gå hjem?" når du egentlig mener "NÅ skal vi gå hjem".

2. Rutiner og forutsigbarhet er kjepehjelpsomt. Du har sikkert rutiner allerede, men det kan være lurt å - i en periode, i alle fall - lage rutiner for "alt" - og ikke fravike dem. Så kan du løse opp litt etter litt, dersom du ser at det går greit.

Lykke til!

[kakki1365380609]

Den alderen kalles ofte for "den første puberteten" og det er veldig vanlig at barn ikke svarer noe særlig eller litt "feil" når man spør dem hva de har gjort den dagen.

Her er det vel tålmodighet kommer inn i bildet )

[Gjest togli]

Jeg har ei jente på seks år. Hun har alltid vært av den rolige og greie typen. Hun har vært enkel å oppdra for å si det sånn!

De siste månedene har hun vært endel opprørsk og kroppen er ikke stille et sekund. Hun hopper og danser og løper og makker og gudene vet hva ;-)

Beskjeder må gjerne gies fem ganger før hun i det hele tatt tenker over at vi snakker til henne. I det hele tatt er det ganske morsomt (og slitsomt) å være mammaen, pappaen, storesøsteren og lillesøsteren hennes for tiden ;-)

[Gjest morentilfire]

Typisk seksåring.!

Nyt ham mens du har ham.

Snart lærer han seg livets 'harde bud' og kan komme i en svært så alvorlig fase, et liv uten fjolserier...

[Gjest GA]

Han er nesten 6 år, det er det som er galt....

6-årsalderen kalles "den første pubertet", med hurtig vekst, ommøblering av hjernen etc. Som oftest har ungene perioder med humørsvingninger, de mister kontroll over en kropp som vokser for fort for dem, de blir vimsete og urolige.

Han går fra å være småbarn til å bli skolebarn rett og slett!