bortskjemte unger?

[Gjest illsint mor]

Har to barn, en på 3 1/2 og en på 1 1/2. I morges lagde jeg pepperkakehus (satte det sammen, bakte og stekte i går) og særlig 3-åringen gledet seg stort til å pynte. Pyntingen var også veldig morsom. 1-åringen gråt i starten fordi hun ikke ville at godteriet skulle være på huset, hun trodde at alt skulle spises men det kom seg etterhvert, hun vet jo ikke bedre. Når vi var ferdige la jeg sammen godteposene og sa at nå hadde de spist nok (de fikk spise litt mens de holdt på). Da ble 3-åringen helt krakilsk og hylte og skrek og gråt fordi hun ikke fikk spise mer. Jeg la det i skapet og prøvde å late som ingenting, men når det bare fortsatte ble jeg til slutt sint. Makan! Det må da skyldes bortskjemthet når ungen skriker sånn etter at vi har hatt det kjempe fint og pyntet pepperkakehus -fordi hun ikke får spise mer godteri!! Jeg blir helt oppgitt og rasende. Går da ikke an!!!!

Måtte bare få ut litt...

[Spirello]

Ikke så greit med de små. Har selv ikke opplevd sånt med min siden han ennå er liten, men noe lignende med niesa mi som nå er 8. Så etter en sånn kjip opplevelse så begynte ejg å forklare på forhånd "reglene". Sa at "nå skal vi rulle marsipankuler og lage andre figurer vil har lyst på, og mens vi lager det kan vi spise litt, men ikke for mye for da får vi vondt i magen og blir kvalme. Og når vi er ferdige skal kulene og figurerne legges på et fat og spares til julaften, og resten som blir igjen av pynt skal vi rydde bort."

Og det funka faktisk! Hun rydda bort selv og, og var inneforstått med at når vi var ferdige så var det slutt på momsinga..

Skjønner godt du blir oppgitt. Når man prøver å lage litt hygge, så ender det med bråk.. Håper dere hadde det hyggelig mens dere holdt på da.

[MsSophie]

....jeg tror det kalles trassalder...:-)

[Lillemus]

Hun er jo bare 3 1/2 år da! Ikke så greit å skjønne at godsakene man har sittet og pyntet med plutselig ikke skal spises nå alikvel.

[Gjest illsint mor]

Hun er jo bare 3 1/2 år da! Ikke så greit å skjønne at godsakene man har sittet og pyntet med plutselig ikke skal spises nå alikvel.

Jo det skjønner hun. Sa det på forhånd også. 3 1/2-åringer skjønner mye..

[Elemine]

Det er noe i det Spirello sier. Jeg er selv 3 barns mor og har, som Spirello, etterhvert lært at det lønner seg å forklare på forhånd og undeveis hva som skal skje og hvorfor. I tillegg gir jeg barna litt tid til å forberede seg på at det snart er slutt. For eksempel si at "nå får dere spise 2 seigmenn til og så sparer vi resten til lørdag". Det sparer oss stort sett for de aller største raseriutbruddene. Men i blant glemmer jeg det, og da blir det klabb og babb her og...(0=

[mumitrollet]

3-åringer kan være litt opp og ned. Bare stålsett deg til de fyller fire og skal teste ut alle grenser som finnes (og noen til)!

Men så blir det bedre igjen...

[Lurveline]

"Det må da skyldes bortskjemthet når ungen skriker sånn etter at vi har hatt det kjempe fint og pyntet pepperkakehus -fordi hun ikke får spise mer godteri!! Jeg blir helt oppgitt og rasende. Går da ikke an!!!!"

Da er det i så tilfelle deg selv du bør være sint på!

[Basf]

Enig i at de må forberedes til man stuper- det hjelper,

men dette gjør ungene uansett- de prøver deg ut/tester grenser, og lærer masse av reaksjonen du kommer med.

Ville ikke konkuldert med at de var bortskjemte hvis jeg hadde sett "opptrinnet"

GOD JUL!

[Gjest Elextra]

Det er noe i det Spirello sier. Jeg er selv 3 barns mor og har, som Spirello, etterhvert lært at det lønner seg å forklare på forhånd og undeveis hva som skal skje og hvorfor. I tillegg gir jeg barna litt tid til å forberede seg på at det snart er slutt. For eksempel si at "nå får dere spise 2 seigmenn til og så sparer vi resten til lørdag". Det sparer oss stort sett for de aller største raseriutbruddene. Men i blant glemmer jeg det, og da blir det klabb og babb her og...(0=

Slik holder jeg også på. Samme gjør jeg når de holder på med noe morsomt, og de må avslutte. "Nå får dere gjøre det én gang til hver, så må dere kle på dere". Det fungerer ofte bra.

Lurer av og til på om jeg skjemmer dem bort med dette. Vil jo aldri få dem til å avslutte uten "én gang til" lenger....

[Basf]

Jo det skjønner hun. Sa det på forhånd også. 3 1/2-åringer skjønner mye..

Min på over 3 år hadde også skjønt dette, men det er sånn de lærer.

[Mrs. Wallace]

"Det må da skyldes bortskjemthet når ungen skriker sånn etter at vi har hatt det kjempe fint og pyntet pepperkakehus -fordi hun ikke får spise mer godteri!! Jeg blir helt oppgitt og rasende. Går da ikke an!!!!"

Da er det i så tilfelle deg selv du bør være sint på!

Godt poeng.

[Gjest Flystripa]

Jeg ser ikke poenget med å bli illsint for noe sånt. Forklar mens dere holder på istedet. En 3½-åring vil stort sett alltid prøve seg på å få mere godis. Hva er så rart med det?!

Og om hun er bortskjemt, så er det din egen feil.

[Gjest AveM]

Sånt som kan skje med et barn på 3,5 år Det beste er å holde seg rolig selv, for da går det mye fortere over. Hun er nok ikke bortskjemt, men hadde høye forventninger. Så da kan man jo bli litt skuffet og rase litt - når man er 3,5 år..

[mariaflyfly]

Trassalder er kult!

[Gjest ho mor]

Tro meg at en 3-4 åring maser etter mer godteri er helt normalt!!

Hos oss så spør jentungen etter godteri flere ganger om dagen hver dag. Jeg svarer vi må vente til lørdag og hun vet det veldig godt selv også. Men klarer ikke å slutte med å spørre alikevel!

Men det går over når de blir litt større.

[laban]

Det er normalt og ikke nødvendigvis et tegn på noe som helst at en 3-åring hyler etter godteri.

Svært mange som har vokst opp til å bli høflige, veloppdragne barn har vært gjennom en periode med mye skriking i 2-3-årsalderen.

Det går ofte fortere over hvis man ikke gir etter, og det er best hvis man klarer å bevare roen og bare holde på sitt med den største selvfølge.

For de som er store nok til å kommunisere litt ordentlig med, hjelper det også å forklare på forhånd, slik du har fått råd om. Men det er store forskjeller på _når_ barn blir modne nok til at dette funker.

[Heffalump]

Det er normalt og ikke nødvendigvis et tegn på noe som helst at en 3-åring hyler etter godteri.

Svært mange som har vokst opp til å bli høflige, veloppdragne barn har vært gjennom en periode med mye skriking i 2-3-årsalderen.

Det går ofte fortere over hvis man ikke gir etter, og det er best hvis man klarer å bevare roen og bare holde på sitt med den største selvfølge.

For de som er store nok til å kommunisere litt ordentlig med, hjelper det også å forklare på forhånd, slik du har fått råd om. Men det er store forskjeller på _når_ barn blir modne nok til at dette funker.

Hehe.... sånn er unger.

Har ikke noen kommentar til dette egentlig - kom bare på en liten historie.

Mamma inviterte en gang fire søsken til å pynte den store sjokoladekaka til 17. mai (en tradisjon vi har). De fikk hver sin fjerdedel av kaka og hver sin skål med diverse godter som de skulle pynte med. Og så la hun det store egget - hun sa at det godteriet som ble til overs kunne de bare spise....

Det ble litt pynt på kaka, men for å si det sånn - spesielt minstemann på 3 år hadde god plass mellom non stop`ene på sin del )

Men det ble en morsom kake og en morsom historie da!

[Gjest også en mamma]

Personlig syns jeg at DU var den uoppdragne her, da...

Det er ikke unormalt eller merkelig at barn syns det kan være vanskelig å avslutte aktiviteter. Og SPESIELT aktiviteter som innebærer kos, hygge og godteri.

Å bli sint for at barnet er skuffet over at det er slutt, det syns jeg er feil.

Jeg syns ikke det vitner om bortskjemte barn, nei. Men kanskje en mamma som er bortskjemt og vant med å få viljen sin?

[puppola]

Synes kanskje å kalle en 3,5 åring som settes foran godteri og som ikke får mer og gråter for bortskjemt er å dra det litt langt? Det er jo en måte å si fra på om at "nå vil jeg ha mer..."- er ikke så mye mer dramatisk enn det! Som kjent kan ikke en 3,5 åring styre sine impuler slik en voksen kan. Jeg ville vært mye mer bekymret over en 3,5 åring som ikke reagerer når godteriet blir lagt bort enn en som hyler- det er jo normalt!

Men som voksne kan vi selvfølgelig få den følelsen av at barna er "bortskjemt"(hva nå enn det er?)fordi de ikke takker og bukker for alt vi gjør for dem men det gjør jo ikke så små barn!

God jul!