til dere med 3 barn

[smekka]

Skilte det 3. svangerskapet seg fra de to første? Var fødselen anderledes?

Jeg var ikke spesielt kvalm de to første gangene, men nå er jeg kvalm HELE tiden. Hvor lenge varer denne kvalmen?

[puppola]

Mitt tredje svangerskap var det vanskeligste av alle. Jeg var mye kvalm, veldig trøtt og sliten og fikk bekkenløsning tidligere enn i de to andre svangerskapene. Det kommer nok av at jeg hadde to barn fra før på 2 og 4 år. Fødselen var mye raskere- tok bare 3 timer og 45 minutter fra den første veen til baby var født. De andre fødslene tok 8 og ti timer så de var jo heller ikke voldsomt lange. Jeg synes smertene var de samme på tredje fødsel og rakk heller ikke epidural fordi jeg kom til sykehuset med "full åprning".

Forskjellen var somsagt at jeg var eldre, mer sliten i tredje svangerskap og hadde mindre overskudd.

Men det er helt fantastisk å ha tre barn da, selv om man alltid har et fang for lite- tenk å være så heldig at man kan få barn og få elske tre små ville sussebusser-

Lykke til!

[laban]

Du skal ikke ha tvillinger, da?

;-)

[Gjest AveM]

Jeg synes det tredje svangerskapet var verre på alle måter. Det er blir jo endel ekstra når man allerede har to barn som krever sitt. Bekkenplagene kjente jeg mye tidligere enn i de tidligere svangerskapene. Jeg var aldri plaget med kvalme, heldigvis!

Jordmora sa at den tredje fødselen pleier å være så mye lettere og kjappere enn de første. Det synes ikke jeg. Det var den desidert verste fødselen. Underveis tryglet jeg om keisersnitt Etterpå sa hun at tredjemann kan være en luring da.

Det positive var at det var en fryd å komme hjem med henne. Alt gikk så fint med både søsken og rutiner.

Hadde en kjapp og lett fødsel med nr 4

[smekka]

Du skal ikke ha tvillinger, da?

;-)

He he, det vet jeg ikke enda

[annegunn]

Du skal ikke ha tvillinger, da?

;-)

Den der er det noen som har hørt før...

*geiper*

[calendula]

Alt var tyngre i svangerskapet med 3. mann. Hadde rygg- og bekkenplager som jeg ikke fikk med de andre to.

Fødselen til nr 3 var lengre og tyngre enn nr 2 (som var en drøm) men kortere enn nr 1.

Jeg tror det har mye med at man ikke får hvilt seg på samme måten når man er gravid og har 2 andre man skal ta seg av.

[skygge]

Merket bekkenløsningen tidligere en med de to andre, men av en eller annen merkelig grunn så var jeg verre i 2.svangerskap en med nr.3. Selvom det var ille på slutten.

Var ikke så mye kvalm, men hadde irriterende dilla på appelsiner en stund. Heldigvis hatt dilla på frukt i alle svangerskapene Husker dessverre ikke når kvalmen ga seg helt, tror den varte bare i noen få uker.

Var mer trøtt en de andre svangerskapene men det kommer sikkert av man har 2 andre små å passe på.

Fødselen ble satt igang 19 dager over termin, utrolig nok så kranglet jeg meg til igangsettingen selv så lenge over termin.

Både nr.2 og nr.3 varte litt over 4 timer og opplevelsene var ganske like egentlig. Tette, intense rier helt plutselig og til fødselen var overstått.

[Albertine]

Jeg var ikke kvalm i de to første svangerskapene, men var veldig kvalm i begynnelsen denne gangen. Bekkenløsninga begynte veldig tidlig, og er mer smertefull enn jeg kan huske. Håper bare fødselen går like greit som de to første... Bare 16 uker igjen!

[pekkaline]

Mitt tredje svangeskap var som de to første bortsett fra at hun sprellet mer enn guttene gjorde. Veldig, nesten skummelt mye sprell Kanskje jenter er sånn? Fødselen gikk fort. dvs 1,5time etter ankomst til sykehuset. (hadde rier i ca fem timer før hun så dagens lys. Hvor langt er du på vei da? Kvalmen gir seg vel rundt tre fire mnd på vei ca.

[Gjest togli]

Jeg har tre døtre og svangerskapene var veldig like mht kvalme osv. Det som skilte tredje fødsel fra de to første, var at jeg havna på sykehuset på flere bomturer før fødselen... Det kjentes akkurat som om fødselen var igang, men jeg ble sendt hjem igjen :-/ Det sies at tredjemann er en "luring" og nå skjønner jeg hva de mener *ler*

[Gjest AveM]

Jeg har tre døtre og svangerskapene var veldig like mht kvalme osv. Det som skilte tredje fødsel fra de to første, var at jeg havna på sykehuset på flere bomturer før fødselen... Det kjentes akkurat som om fødselen var igang, men jeg ble sendt hjem igjen :-/ Det sies at tredjemann er en "luring" og nå skjønner jeg hva de mener *ler*

Jeg hadde også et par bomturer ned med nr 3, men det var pga at gubben tvang meg Jeg sa jo at det var bare maserier, men han var så bekymret når de hadde vart så lenge. Noen dager da..

[Gjest togli]

Jeg hadde også et par bomturer ned med nr 3, men det var pga at gubben tvang meg Jeg sa jo at det var bare maserier, men han var så bekymret når de hadde vart så lenge. Noen dager da..

Mine rier var regelmessige med tre-fire minutters mellomrom helt til vi kom til sykehuset ;-)

Riene var faktisk vondere enn de siste riene jeg hadde rett før andremann ble født, så jeg turde ikke holde meg hjemme. Gjorde ikke saken bedre at andremann brukte 20 minutter på å bli født... Jeg var såpass nervøs for en ny styrtfødsel at det endte med igangsettelse 10 dager før termin med nummer tre.

[pekkaline]

Jeg har tre døtre og svangerskapene var veldig like mht kvalme osv. Det som skilte tredje fødsel fra de to første, var at jeg havna på sykehuset på flere bomturer før fødselen... Det kjentes akkurat som om fødselen var igang, men jeg ble sendt hjem igjen :-/ Det sies at tredjemann er en "luring" og nå skjønner jeg hva de mener *ler*

Aha, det har jeg aldri hørt før. Jeg var inne på sykehuset kvelden før, men ble sendt hjem igjen pga riene gav seg. Kom dit neste formiddag, og hun jordmoren bare skulte på meg. Hun overså meg der jeg satt å ventet og slet med riene. grr! Når hun endelig tok meg inn på fødestua og hun fikk sjekket meg, da fikk ansiktet en annen farge ja. Jeg hadde jo full åpning, og ho ville tatt vannet som lå som ei blære, men nei, hun måtte jo få ordnet en annen fødende på plass først.(da trodde jeg hun spøkte) For en dag..... Men fikk tulla mi (lille luringen min) ut til slutt

[Gjest AveM]

Mine rier var regelmessige med tre-fire minutters mellomrom helt til vi kom til sykehuset ;-)

Riene var faktisk vondere enn de siste riene jeg hadde rett før andremann ble født, så jeg turde ikke holde meg hjemme. Gjorde ikke saken bedre at andremann brukte 20 minutter på å bli født... Jeg var såpass nervøs for en ny styrtfødsel at det endte med igangsettelse 10 dager før termin med nummer tre.

Jeg hadde også rier som kunne komme så hyppig, men det kunne gå en halv time-time også mellom dem. Det var nok til at jeg ikke fikk sove, så jeg var jo helt utslitt da det endelig begynte. Mine rier var ikke veldig vonde, bare veldig plagsomme. Da det begynte for alvor var det ikke til å holde ut da..

Er en styrtfødsel skrekkelig? Jeg vet veldig lite om det.. Jeg synes fjerde fødsel gikk så fint. Da fikk jeg drypp for å sette i gang rier. En knapp time etter var hun ute, sånn uten at jeg hadde hatt veldig vonde rier. Det kunne gå 5-10 min mellom dem. Det var rart å oppleve en sånn fødsel.

Jeg liker ikke å gå gravid, så jeg er glad jeg ikke skal gjennom det flere ganger. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har de jeg har fått

[Gjest togli]

Aha, det har jeg aldri hørt før. Jeg var inne på sykehuset kvelden før, men ble sendt hjem igjen pga riene gav seg. Kom dit neste formiddag, og hun jordmoren bare skulte på meg. Hun overså meg der jeg satt å ventet og slet med riene. grr! Når hun endelig tok meg inn på fødestua og hun fikk sjekket meg, da fikk ansiktet en annen farge ja. Jeg hadde jo full åpning, og ho ville tatt vannet som lå som ei blære, men nei, hun måtte jo få ordnet en annen fødende på plass først.(da trodde jeg hun spøkte) For en dag..... Men fikk tulla mi (lille luringen min) ut til slutt

Med andre ord en ganske så normal tredjefødsel;-)

[Gjest togli]

Jeg hadde også rier som kunne komme så hyppig, men det kunne gå en halv time-time også mellom dem. Det var nok til at jeg ikke fikk sove, så jeg var jo helt utslitt da det endelig begynte. Mine rier var ikke veldig vonde, bare veldig plagsomme. Da det begynte for alvor var det ikke til å holde ut da..

Er en styrtfødsel skrekkelig? Jeg vet veldig lite om det.. Jeg synes fjerde fødsel gikk så fint. Da fikk jeg drypp for å sette i gang rier. En knapp time etter var hun ute, sånn uten at jeg hadde hatt veldig vonde rier. Det kunne gå 5-10 min mellom dem. Det var rart å oppleve en sånn fødsel.

Jeg liker ikke å gå gravid, så jeg er glad jeg ikke skal gjennom det flere ganger. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har de jeg har fått

Styrtfødselen min var også en setefødsel. Ved vaginale setefødsler er (iallefall var..) epidural obligatorisk. det ble selvsagt ikke tid til dette, så jeg fødte uten smertestillende. Det verste med styrtfødsel er at du ikke får tid til å fordøye det som skjer rundt deg. Du blir liksom litt hinsides deg selv og mister totalt kontrollen. Det sies også at styrtfødsler er mer smertefulle fordi riene kommer så hyppig (ingen pauser mellom riene). På den annen side rekker man jo ikke å bli sliten, så da takler man gjerne smertene bedre. Fra denne fødselen kan jeg omtrent ikke huske smerter. Husker bare at jeg følte meg "borte-vekk" og ikke skjønte noenting når nurket ble lagt til brystet mitt. Følte meg nesten litt snytt ;-)

Jeg brukte hhv fire timer, 20 minutter og 2 timer på mine tre fødsler. To timer var helt perfekt ;-)

I ettertid tror jeg likevel det var totimersfødselen som kjentes mest smertefull ut. Det var også denne fødselen som var mest "normal". Første gang var jeg lammet av epidural og kjente null og niks av utpressingen.. Andre gang gikk det så fort at jeg ikke rakk å reagere på smertene. Den siste gangen var jeg helt "med" og kjente virkelig hvordan jeg jobbet _med_ kroppen min. Smertefullt, ja, men likevel en fantastisk opplevelse :-)

[Gjest AveM]

Styrtfødselen min var også en setefødsel. Ved vaginale setefødsler er (iallefall var..) epidural obligatorisk. det ble selvsagt ikke tid til dette, så jeg fødte uten smertestillende. Det verste med styrtfødsel er at du ikke får tid til å fordøye det som skjer rundt deg. Du blir liksom litt hinsides deg selv og mister totalt kontrollen. Det sies også at styrtfødsler er mer smertefulle fordi riene kommer så hyppig (ingen pauser mellom riene). På den annen side rekker man jo ikke å bli sliten, så da takler man gjerne smertene bedre. Fra denne fødselen kan jeg omtrent ikke huske smerter. Husker bare at jeg følte meg "borte-vekk" og ikke skjønte noenting når nurket ble lagt til brystet mitt. Følte meg nesten litt snytt ;-)

Jeg brukte hhv fire timer, 20 minutter og 2 timer på mine tre fødsler. To timer var helt perfekt ;-)

I ettertid tror jeg likevel det var totimersfødselen som kjentes mest smertefull ut. Det var også denne fødselen som var mest "normal". Første gang var jeg lammet av epidural og kjente null og niks av utpressingen.. Andre gang gikk det så fort at jeg ikke rakk å reagere på smertene. Den siste gangen var jeg helt "med" og kjente virkelig hvordan jeg jobbet _med_ kroppen min. Smertefullt, ja, men likevel en fantastisk opplevelse :-)

Styrtfødsel høres litt skremmende ut etter å ha lest dette, men sikkert godt å få det overstått så kjapt også. Hvordan var timene hjemme før du ankom sykehuset? Hadde du rier lenge, og evt hvor hyppig..

Du har i grunnen bare hatt korte fødsler. Mine 3 første fødsler startet med flere dagers maserier før jeg kom på sykehuset med lite åpning. Da har jeg vært så sliten at de siste timene har vært helt forferdelige. Det er tungt å arbeide når man ikke har sovet noe særlig på noen dager. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått oppleve en enkel fødsel siste gang

Jeg kan fremdeles føle på den vidunderlige følelsen det er å få den nyfødte bylten i armene )

[Gjest togli]

Styrtfødsel høres litt skremmende ut etter å ha lest dette, men sikkert godt å få det overstått så kjapt også. Hvordan var timene hjemme før du ankom sykehuset? Hadde du rier lenge, og evt hvor hyppig..

Du har i grunnen bare hatt korte fødsler. Mine 3 første fødsler startet med flere dagers maserier før jeg kom på sykehuset med lite åpning. Da har jeg vært så sliten at de siste timene har vært helt forferdelige. Det er tungt å arbeide når man ikke har sovet noe særlig på noen dager. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått oppleve en enkel fødsel siste gang

Jeg kan fremdeles føle på den vidunderlige følelsen det er å få den nyfødte bylten i armene )

Enig med deg i at det er en hærlig følelse med nyfødt baby! Litt vemodig at jeg ikke skal få oppleve det igjen...

I alle mine tre svangerskap var jeg veldig plaget av kynnere og maserier i flere måneder. I andre- og tredje svangerskap ble jeg fullt sykemeldt fra ca uke 25 pga dette. Mye av tiden gikk med til å ligge på sofaen og passe på at babyene ikke skulle bli født for tidlig. Det ble sagt at jeg hadde det man kan kalle "overaktiv livmor".

Når jeg venta andremann hadde jeg skikkelig vonde rier i mange uker før det ble alvor. To dager før fødselen ble jeg sjekket og hadde to cm åpning. Jeg fikk da beskjed om å pakke bagen og gå litt rundt, så skulle det nok bli fart i sakene ;-) Som sagt, så gjort..men ingenting nytt skjedde. Jeg fikk også beskjed om å innfinne meg på sykehuset i god tid pga seteleie på babyen.

To dager senere hadde jeg de samme maseriene som jeg hadde hatt i et par mnd allerede, men ikke regelmessig i det hele tatt. Dette var en søndag og vi tok en trilletur til foreldrene mine. Moren min syntes jeg så veldig "fødeklar" ut (spør meg ikke hvordan..hehe) og forlangte å få ringe til føden for å høre om jeg kunne få komme til en sjekk. Siden det var en rolig dag på føden, jeg hadde fått konstatert åpning, babyen lå i seteleie etc, så var de greie å lot meg få komme :-)

På vei til sykehuset følte jeg meg bare dum som hadde gått med på å reise. Ingenting var annerledes enn før, så dette ble bare pinlig følte jeg..

Vel inne på sykehuset fikk jeg en ganske vond rie (vondere enn jeg hadde kjent før). Jeg ble undersøkt og hadde fem cm åpning!! *sjokk*

Jeg ble lagt i fødeseng, ringte moren min og sa at jeg ikke ble sendt hjem - og satsa på at jeg ble mamma i løpet av natta etc.. Plutselig fikk jeg en kjempevond rie og i det samme gikk vannet. Mannen min ringte på jordmor som kom ilende til for å ta på meg "bleie" (unødvendig ;-)). Jordmor gikk ut for å hente måleapparat og da kom det ei ny rie og jeg kjente at babyen var på vei ut! Jeg kan huske at mannen min heiv seg på ringeknappen og at jordmor ble hektisk rød i kinnene når hun skjønte at jeg snakka sant.. Hun ringte på knappen på nytt og plutselig var rommet fullt av folk. Etter dette husker jeg alt som i en kaotisk tilstand - og vips så var lillemor ute :-)

Du kan tro moren min holdt på å ramle av stolen når jeg ringte henne en halvtime etter første oppringning *ler*

[Gjest AveM]

Enig med deg i at det er en hærlig følelse med nyfødt baby! Litt vemodig at jeg ikke skal få oppleve det igjen...

I alle mine tre svangerskap var jeg veldig plaget av kynnere og maserier i flere måneder. I andre- og tredje svangerskap ble jeg fullt sykemeldt fra ca uke 25 pga dette. Mye av tiden gikk med til å ligge på sofaen og passe på at babyene ikke skulle bli født for tidlig. Det ble sagt at jeg hadde det man kan kalle "overaktiv livmor".

Når jeg venta andremann hadde jeg skikkelig vonde rier i mange uker før det ble alvor. To dager før fødselen ble jeg sjekket og hadde to cm åpning. Jeg fikk da beskjed om å pakke bagen og gå litt rundt, så skulle det nok bli fart i sakene ;-) Som sagt, så gjort..men ingenting nytt skjedde. Jeg fikk også beskjed om å innfinne meg på sykehuset i god tid pga seteleie på babyen.

To dager senere hadde jeg de samme maseriene som jeg hadde hatt i et par mnd allerede, men ikke regelmessig i det hele tatt. Dette var en søndag og vi tok en trilletur til foreldrene mine. Moren min syntes jeg så veldig "fødeklar" ut (spør meg ikke hvordan..hehe) og forlangte å få ringe til føden for å høre om jeg kunne få komme til en sjekk. Siden det var en rolig dag på føden, jeg hadde fått konstatert åpning, babyen lå i seteleie etc, så var de greie å lot meg få komme :-)

På vei til sykehuset følte jeg meg bare dum som hadde gått med på å reise. Ingenting var annerledes enn før, så dette ble bare pinlig følte jeg..

Vel inne på sykehuset fikk jeg en ganske vond rie (vondere enn jeg hadde kjent før). Jeg ble undersøkt og hadde fem cm åpning!! *sjokk*

Jeg ble lagt i fødeseng, ringte moren min og sa at jeg ikke ble sendt hjem - og satsa på at jeg ble mamma i løpet av natta etc.. Plutselig fikk jeg en kjempevond rie og i det samme gikk vannet. Mannen min ringte på jordmor som kom ilende til for å ta på meg "bleie" (unødvendig ;-)). Jordmor gikk ut for å hente måleapparat og da kom det ei ny rie og jeg kjente at babyen var på vei ut! Jeg kan huske at mannen min heiv seg på ringeknappen og at jordmor ble hektisk rød i kinnene når hun skjønte at jeg snakka sant.. Hun ringte på knappen på nytt og plutselig var rommet fullt av folk. Etter dette husker jeg alt som i en kaotisk tilstand - og vips så var lillemor ute :-)

Du kan tro moren min holdt på å ramle av stolen når jeg ringte henne en halvtime etter første oppringning *ler*

Det er jo helt utrolig. Plutselig mamma kan en vel si ) Du kan ikke hatt mange pressrier før hun var ute. Jeg skjønner godt om du har hatt endel tanker rundt denne fødselen etterpå, for jeg tenker fremdeles mye på min siste fødsel. Jeg synes det var en rar opplevelse å få en bebis i armene uten mye smerter og arbeid. Hun bare kom plutselig. Jeg fikk drypp kl 1015 og ble trillet inn på fødestuen. Jeg lå i senga og ventet på at riene skulle starte, og var litt irritert for at det gikk så lang tid mellom dem. Dessuten var de ikke så sterke heller. Kl 1106 lå hun i armene mine Både jeg og gubben var litt forfjamset, for vi hadde jo fødsel nr 3 sterkt i minne.