til dere med 3 barn

[Velouria]

Styrtfødselen min var også en setefødsel. Ved vaginale setefødsler er (iallefall var..) epidural obligatorisk. det ble selvsagt ikke tid til dette, så jeg fødte uten smertestillende. Det verste med styrtfødsel er at du ikke får tid til å fordøye det som skjer rundt deg. Du blir liksom litt hinsides deg selv og mister totalt kontrollen. Det sies også at styrtfødsler er mer smertefulle fordi riene kommer så hyppig (ingen pauser mellom riene). På den annen side rekker man jo ikke å bli sliten, så da takler man gjerne smertene bedre. Fra denne fødselen kan jeg omtrent ikke huske smerter. Husker bare at jeg følte meg "borte-vekk" og ikke skjønte noenting når nurket ble lagt til brystet mitt. Følte meg nesten litt snytt ;-)

Jeg brukte hhv fire timer, 20 minutter og 2 timer på mine tre fødsler. To timer var helt perfekt ;-)

I ettertid tror jeg likevel det var totimersfødselen som kjentes mest smertefull ut. Det var også denne fødselen som var mest "normal". Første gang var jeg lammet av epidural og kjente null og niks av utpressingen.. Andre gang gikk det så fort at jeg ikke rakk å reagere på smertene. Den siste gangen var jeg helt "med" og kjente virkelig hvordan jeg jobbet _med_ kroppen min. Smertefullt, ja, men likevel en fantastisk opplevelse :-)

Jeg følte meg også litt snytt da jeg fikk Mis, hun kom etter 65 min med vondt. Jeg hadde ingen tegn til nær forestående fødsel den dagen, utenom at den berømte proppen, med det ekle ordet foran gikk, trur eg iallefall, jeg la inn en melding her på DOL å spurte hva det var. Første gangen lå jeg på sykehuset i noen uker før hun ble født så jeg følte meg litt hjelpesløs og visste ikke helt hva jeg hadde i vente, trodde jeg. Ingen pause mellom riene så vi føyk til sykehuset ganske kjapt. Ganske sprøtt å ha et nytt barn på magen etter så kort tid.

Flisens fødsel fra første rie tok 3t og 40 min. Helt OK, og jeg husker at jeg håpet at neste fødsel skulle ta litt lenger tid, så jeg fikk summet meg litt, men den gang ei.

To perfekte barn ble det uansett Vi leker med tanken om nr tre og jeg må si jeg er litt stresset på tanken av å kjøre bil i pressveer en gang til så det blir nok hjemmefødsel neste gang, om det blir noen neste gang. Mannen og jeg skal iallefall få en ordentlig innføring om hvordan å forløse et barn på egenhånd om jeg blir gravid igjen tilfelle jordmoren ikke rekker frem.

Jeg får nesten melkespreng bare av tanken på et nytt barn, he, he.

[Gjest togli]

Det er jo helt utrolig. Plutselig mamma kan en vel si ) Du kan ikke hatt mange pressrier før hun var ute. Jeg skjønner godt om du har hatt endel tanker rundt denne fødselen etterpå, for jeg tenker fremdeles mye på min siste fødsel. Jeg synes det var en rar opplevelse å få en bebis i armene uten mye smerter og arbeid. Hun bare kom plutselig. Jeg fikk drypp kl 1015 og ble trillet inn på fødestuen. Jeg lå i senga og ventet på at riene skulle starte, og var litt irritert for at det gikk så lang tid mellom dem. Dessuten var de ikke så sterke heller. Kl 1106 lå hun i armene mine Både jeg og gubben var litt forfjamset, for vi hadde jo fødsel nr 3 sterkt i minne.

Var jo veldig kjapp din fødsel også da!

Det er nok riktig at det er den andre fødselen som står "spikret" i hukommelsen, ja. Har hatt behov for å "få det ut", selv om det ikke akkurat var noen negativ opplevelse. Handler nok mer om at jeg mista den viktige tiden der man fordøyer hva som faktisk skjer. Da må det taes igjen i etterkant ;-)

[Gjest togli]

Jeg følte meg også litt snytt da jeg fikk Mis, hun kom etter 65 min med vondt. Jeg hadde ingen tegn til nær forestående fødsel den dagen, utenom at den berømte proppen, med det ekle ordet foran gikk, trur eg iallefall, jeg la inn en melding her på DOL å spurte hva det var. Første gangen lå jeg på sykehuset i noen uker før hun ble født så jeg følte meg litt hjelpesløs og visste ikke helt hva jeg hadde i vente, trodde jeg. Ingen pause mellom riene så vi føyk til sykehuset ganske kjapt. Ganske sprøtt å ha et nytt barn på magen etter så kort tid.

Flisens fødsel fra første rie tok 3t og 40 min. Helt OK, og jeg husker at jeg håpet at neste fødsel skulle ta litt lenger tid, så jeg fikk summet meg litt, men den gang ei.

To perfekte barn ble det uansett Vi leker med tanken om nr tre og jeg må si jeg er litt stresset på tanken av å kjøre bil i pressveer en gang til så det blir nok hjemmefødsel neste gang, om det blir noen neste gang. Mannen og jeg skal iallefall få en ordentlig innføring om hvordan å forløse et barn på egenhånd om jeg blir gravid igjen tilfelle jordmoren ikke rekker frem.

Jeg får nesten melkespreng bare av tanken på et nytt barn, he, he.

Jeg kan godt forstå at du grubler litt med tanke på en evt neste fødsel, ja. Jeg følte meg litt hysterisk de siste ukene når tredjemann skulle komme. Hata tanken på å være alene hjemme f.eks. Like ille var det nesten å være alene hjemme med ungene... Eldstemann ble instruert i forhold til hvor hun skulle ringe hvis noe skjedde. Jeg forklarte henne også hva man kunne gjøre dersom babyer ble født hjemme (uten å skremme henne med at det faktisk kunne skje oss;-))

Jeg er kjempeglad for at jordmoren jeg gikk til kontroll hos valgte å ringe føden for å høre hvordan jeg skulle forholde meg - og at jeg fikk komme neste dag for å bli igangsatt!

Våre fødsler ar vært ganske like mht tid. Eldstejenta brukte fire timer fra første rie (bare 20 minutter fra 2-10 cm åpning..). Mellomsten ca 20 min. Sistemann brukte to timer, men siden dette var en igangsatt fødsel sier det nok ikke noe om hvordan det kunne vært hvis fødselen kom igang av seg selv...

Lykke til med å bli gravid da :-)