Så mye de skal forholde seg til stakkars 6-åringer

[mariamamma]

Jenta vår begynnte på skolen i høst. Vi hadde møte med sosiallærer og rektor før skolestart da vi i utgangspunktet syntes hun var så liten (hun er født sent november). De ville ta hensyn til det og skolen skulle jo være veldig lik barnehagen det første året........

Jenta vår vil ikke gå på skolen, hun. Hun er fortsatt ikke klar og har vært veldig mye sint og fortvilet.

Hun er minst i klassen. Og ja, hun er veldig liten på så mange måter. Hun har en utrolig fantasi med fantasivenner i flust og er på et annet stadie enn klassekameratene sine. F.o.m 1.skoledag blir alt satt i system og det forventes mye om så mangt. Første uken kom hun gråtende hjem for hun klarte ikke sette stolen sin opp på pulten selv. Så kommer hun gråtende fordi noen har kommentert at hun fortsatt har sine vendinger på ord, eller at hun ennå ikke har mistet noen tenner. Hun glemmer hva hun skal ha med seg av lue og votter osv til SFO. Vi har flusdt av skift både her og der, men hun glemmer. Hun syns det er vanskelig å gå på do, for hun liker ikke å rekke opp hånden i klasserommet for å spørre om å gå ut. Tisser hun på seg tør hun ikke si ifra.

Også er det all info hun får i løpet av dagen: Først får hun beskjeder hjemmefra, så får hun beskjeder på skolen, og så kanskje flere beskjeder på SFO.

De har gått på skolen i 3 1/2 mnd og har vært gjennom mesteparten av alfabetet og begynnt med matte. Hun får prestasjonsangst av leksene. De appellerer ikke til egen kreativitet, men barna skal nærmest lage kopier av stensilerte oppgaver. Hun blir fortvilet, for hun som er så fantastisk kreativ og flink til å tegne, føler at hun ikke klarer å leve opp til det lærern ber om (vel som leksen sier). Skolen er veldig fin og de lærer stort sett på en veldig helhetlig måte. Vi kunne nok ikke fått en bedre skole, men skolen kom på feil tid for vårt barn og det er vel det som er kjernen i innlegget mitt.

Så har vi det å finne sin plass i en helt ny setting. Vennene fra barnehagen har kanskje funnet andre venner og man skal gjennom en stor også mental omstilling.

Hun går på en "forsøksskole" med aldersblandete grupper (1.&2.klasse) og fleksibel skolestart. Da dette ble innført ble lærerne lovet å ha assisten hver dag, men dette skjer kun noen dager annenhver uke. Så vi snakker her om en klasse der alderen har et spenn på opptil 2 1/2 år fra eldst til yngst og barna er på totalt ulike nivå og med `EN lærer som skal se hvert enkelt barn og tilpasse opplæring til hver enkelt. Samt gi trygghet og være en å kunne snakke med.

Her snakker vi altså 18 barn og èn lærer. Når skal hun få tid, stakkar? Lærern er utrolig søt, men er like fortvilet som oss over å få tredd denne "reformen" over huet.

I tillegg til å skulle være i en sånn omstillingsprosses går 6 åringen gjennom store utviklinger, fysisk som emosjonelt. Jenta vår er et omsorgsbarn, men er jo minst og har ingen å gi den omsorgen til.

Jeg har virkeliog vondt av henne. Hun er så sliten av å ikke mestre. Fra å være et lykkelig barnehagebarn er hun blitt et barn som føler hun ikke klarer å leve opp til de forventningene alle retter mot henne. Og hun tar det ut hjemme.

Da jeg jobbet på en barneskole i 2003 var det 1.klassinger i grupper på snitt 12 barn. Læringen var tilpasset kun 6-åringene og gikk ikke på langt nær så fort frem som idag.

Også har vi det med aldersblandete grupper: Hvis jenta mi blir gode venner med 2.klassinger i sin gruppe, så forsvinner jo de til høsten. neste år kommer en ny gruppe 1.klassinger og atpåtil midt i semesteret fleksible skolestartere. Snakk om å få ro i en gruppe! Effektivt for hvem? For barna? Håper for guds skyld dette ikke skal bli en obligatorisk ordning!

Den fungerer nok for mange barn, men hva med de som ikke klarer å tilpasse seg?

Jeg har ingen andre abisjoner for mitt barn enn at hun skal fungere sosialt og bli trygg det første året. Men hun har det ikke godt og jeg er helt fortvilet! Har tatt kontakt med sosiallærern uten å få svar.

Jenta vår har masse empati, fantasi, omsorg og fine tanker. Hun er full av undring. Men hun var overhodet ikke klar for å bli "systematisert" og bli pålagt alle forventninger. Nå ser vi en jente som sliter, har søvnproblemer, og føler hun ikke strekker til. Hun som hadde så mye selvtillitt er nå en sint og usikker jente. Hvorfor?

På tampen av innlegget: Hvilket smart voksen har sagt at definisjonen på en I er "en linjalformet strek i loddrett stilling"? Og det for 6-åringer!

[laban]

I Oslo er det vedtatt fleksibel skolestart fra 2008.

Jeg vil nødig virke negativ til noe jeg ikke har prøvd, men jeg tror ikke det er noen fordel, i hvert fall ikke på de store skolene. Vi hører til en av landets største barneskoler, og det er urolig nok (tenker ikke på bråk, men på stadige forandringer på grupper osv.) om det ikke skal komme nye elever hele tiden også. Jeg har vært glad for at junior ikke er blant de aller yngste når dette starter - hans kull er forsøkskaniner på flere andre ting, så det holder lenge.

Det med "kopieringslekser" høres merkelig ut. Sønnen min går i 2. klasse, og det har ikke blitt stilt slike krav til ham (heldigvis). De har ofte blandingslekser av typen "tegn og skriv noe fra boka vi har lest i spisepausen". Akkurat dette burde du kunne ta opp med læreren, evt. via klassekontakten - datteren din er neppe alene om å slite med å få til slik skjønnskrift.

[laban]

En ting til: Beskjeder må dere da få skriftlig? De kan ikke regne med at muntlige meldinger når fram via barn i den alderen. Eller tenker du på ting de skal gjøre der og da, f.eks. ta med yttertøyet ned til SFO?

Vi får greie ukeplaner i ranselposten, takk og pris!

[mariamamma]

I Oslo er det vedtatt fleksibel skolestart fra 2008.

Jeg vil nødig virke negativ til noe jeg ikke har prøvd, men jeg tror ikke det er noen fordel, i hvert fall ikke på de store skolene. Vi hører til en av landets største barneskoler, og det er urolig nok (tenker ikke på bråk, men på stadige forandringer på grupper osv.) om det ikke skal komme nye elever hele tiden også. Jeg har vært glad for at junior ikke er blant de aller yngste når dette starter - hans kull er forsøkskaniner på flere andre ting, så det holder lenge.

Det med "kopieringslekser" høres merkelig ut. Sønnen min går i 2. klasse, og det har ikke blitt stilt slike krav til ham (heldigvis). De har ofte blandingslekser av typen "tegn og skriv noe fra boka vi har lest i spisepausen". Akkurat dette burde du kunne ta opp med læreren, evt. via klassekontakten - datteren din er neppe alene om å slite med å få til slik skjønnskrift.

Det er jeg som er klassekontakten og jeg har en del ting å ta opp på neste FAU-møte.

Hadde vært fint med en skikkelig evaluering av dette med aldersblandete grupper og fleksibel skolestart. På mange måter er nok aldersblandingen en fin tanke, da "vinnere" og "tapere" ikke blir så synlig.

I utgangspunktet var vi kjempeimponert over skolen, også over måten de lærer på ved å bli kjent med former, gå i skogen, se ting og bruke sansene.

Men jeg tror nok at når det gjelder 6-åringen som mest av alt trenger trygghet, er nok ordningen med aldersblanding kanskje ikke så heldig. Hvertfall ikke for vårt barn.

Hadde leksene vært lik ditt barn får hadde det jo vært en lek. Men her skal man bare "kopiere" og fylle inn. Det mest kreative hun har er å fargelegge.....

Men som sagt er jeg klassekontakt selv og har endel ting jeg vil ta opp.

Synd, for skolen ellers er fantastisk på så mange måter. men jenta vår var ikke klar.

Men en diskusjon er det vært. Og som du sier; jenta vår er nok ikke alene.

[mariamamma]

En ting til: Beskjeder må dere da få skriftlig? De kan ikke regne med at muntlige meldinger når fram via barn i den alderen. Eller tenker du på ting de skal gjøre der og da, f.eks. ta med yttertøyet ned til SFO?

Vi får greie ukeplaner i ranselposten, takk og pris!

Jo da, vi får fin ukeplan hver uke. Men det kan være smådetaljer som blir sagt i timene. Generelt tror jeg bare at menden informasjon pr.dag blir litt mye. Og selv om det kanskje ikke er så mye å huske på så føler hun selv at hun glemmer alt. Det er vel 6-åringen i et nøtteskall?

Og 6-åringen vår er en liten drømmer, som ofte trenger beskjeder i veeeeldig tydelig tekst.

Blir godt med juleferie, hvertfall!

[ylvali1365381015]

Har hun begynt ett år for tidlig, eller mener du bare at hun er født sent på året, og har startet til normert tid?

Det høres ille ut, jeg får vondt av jenta!

Det svekker sikkert selvtilliten og selvfølelsen hennes å stadig oppleve nye nederlag.

Det kan jo ha innvirkning på "akademisk selvtillit" også, og prege hennes holdning til skolen, fordi hun ikke opplever mestring på noen måte, virker det som?

Hadde det vært aktuelt og ta henne ut, kanskje la henne gå neste halvår på steiner, der de fokuserer på uteskole, lek osv?

Det medfører jo et nytt miljø, men det er en avveinig. Tror ikke det kan bli så mye verre enn det allerede er for henne.

Jeg hadde foretatt meg noe iallefall, hva det enn måtte være, jeg hadde ikke kunnet leve med at min datter var så ulykkelig og følte seg så mislykket og forvirret i hverdagen.

Du kan jo snakke med fau om ordningen med spes-ped/assistentlærer, lag bråk og styr der dere kan. Det er sikkert flere som reagerer!

Synes det er ille at barn får såppas dårlige vilkår i et rikt land som Norge, at det spares inn på slikt over hele fjøla. (Relativt til sammenlignbare land, vel å merke).

Lykke til!

[Basf]

Dette var trist å lese!

Stakkars lillemor og dere som føler fortvilelsen.

Har ikke peiling på skole og skoleunger ennå, men ønsker dere lykke til.

Nyt juleferien!

[Gjest Skolestart]

Hvordan var barnehagen hun gikk i? Hadde de god nok forbedreldelse til skolestart?

"Vår" Barnehage er veldig gode på dette, de lar de største barna (4 og 5 år) øve på ting de vil møte på skolen. Og de har fått veldig gode tilbakemeldinger fra skolene i nærmiljøet, at barna som har gått der greier seg veldig bra på skolen. Men vi foreldre har jo også et ansvar med å forberede dem, jeg synes mange forventer veldig lite av femåringene sine. Det å være yngst skal jo ikke være et hinder i seg selv. Man kan øve masxse hjemme på å huske beskjeder osv, det skader i alle fall ikke.

[smekka]

Hørtes ikke så koselg ut dette, håper det ordner seg -ting har jo en tendens til å gå seg til etterhvert. Jeg er primært for vanlige skoler, men tror at Steinerskolen passer bedre for enkelte. Kanksje det er et alternativ for jenta di? Der er det jo mer lek, fantasi og kreativitet som står i sentrum..

Lykke til og god jul!

[Gjest Individuelle behov]

Det er jeg som er klassekontakten og jeg har en del ting å ta opp på neste FAU-møte.

Hadde vært fint med en skikkelig evaluering av dette med aldersblandete grupper og fleksibel skolestart. På mange måter er nok aldersblandingen en fin tanke, da "vinnere" og "tapere" ikke blir så synlig.

I utgangspunktet var vi kjempeimponert over skolen, også over måten de lærer på ved å bli kjent med former, gå i skogen, se ting og bruke sansene.

Men jeg tror nok at når det gjelder 6-åringen som mest av alt trenger trygghet, er nok ordningen med aldersblanding kanskje ikke så heldig. Hvertfall ikke for vårt barn.

Hadde leksene vært lik ditt barn får hadde det jo vært en lek. Men her skal man bare "kopiere" og fylle inn. Det mest kreative hun har er å fargelegge.....

Men som sagt er jeg klassekontakt selv og har endel ting jeg vil ta opp.

Synd, for skolen ellers er fantastisk på så mange måter. men jenta vår var ikke klar.

Men en diskusjon er det vært. Og som du sier; jenta vår er nok ikke alene.

HAr ikke barn rett på individuell tilpasset opplæring i dag da?

Hun får utfordringer som er alt for store for henne. Jeg mener skolen gjør en feil her. Jeg hadde ikke vært fornøyd og jeg synes du skal ta det opp.

Evt. finn nærmere ut hvilke rettigheter du har.

[Gjest Flystripa]

Stakkars barn, dette er en vond start på skolelivet. Jeg hadde tatt henne ut av skolen, og tilbake i barnehagen fram til sommer'n, om de ikke klarer å gi henne ekstra hjelp på skolen. Dette har hun ikke godt av!

[mariamamma]

Hørtes ikke så koselg ut dette, håper det ordner seg -ting har jo en tendens til å gå seg til etterhvert. Jeg er primært for vanlige skoler, men tror at Steinerskolen passer bedre for enkelte. Kanksje det er et alternativ for jenta di? Der er det jo mer lek, fantasi og kreativitet som står i sentrum..

Lykke til og god jul!

Vi ville helst ha henne inn på Steinerskolen, både fordi jeg selv har gått der og var veldig fornøyd og fordi vi selv mente skolen ville være fin for jenta vår.

Men så kom vi til valgets kval: Ta henne bort fra nærmiljøet og venner eller la henne få være "barn" litt lenger ( misforstå meg rett).

Da hun skulle skrives inn på skolen her sto hun fortsatt på venteliste på Steinerskolen. Vi hadde møte med sosiallærer og rektor og ble overbevist om at nærskolen var det beste alternativet. Så får vi plass på Steinerskolen, men da var jenta vår innstilt på skolen her og hun skulle få gå i klasse med vennene sine.

Nå er vi veldig usikre. Har faktisk vurdert å leie ut leiligheten for å finne noe nærmere Steinerskolen. For som det barn hun her, tror vi nok utvilsomt Steinerskolen vil være riktigere for henne, både mht alderstilpasset undervisning og kreativ utfoldelse.

Men da tar vi henne bort fra vennene her......

Nå er det juleferie og jeg håper bare mailen jeg har sendt til både lærer og sosiallærer kan hjelpe. Men innebærer det å hjelpe jenta vår å flytte, så gjør vi det.

Det verste er at vi kontaktet skolen da vi også ønsket å utsette skolestart. Nei da ville ppt osv osv vurdere henne og sansynligvis finne henne klar for skolestart, uten at vi som foreldre ville kunne ha noen innvirkning på avgjørelsen. Skulle nok ha kjempet litt lenger.

Etterpåklokskap er den eneste eksakte vitenskap, sies det. og det er nok sant!

[mariamamma]

Hvordan var barnehagen hun gikk i? Hadde de god nok forbedreldelse til skolestart?

"Vår" Barnehage er veldig gode på dette, de lar de største barna (4 og 5 år) øve på ting de vil møte på skolen. Og de har fått veldig gode tilbakemeldinger fra skolene i nærmiljøet, at barna som har gått der greier seg veldig bra på skolen. Men vi foreldre har jo også et ansvar med å forberede dem, jeg synes mange forventer veldig lite av femåringene sine. Det å være yngst skal jo ikke være et hinder i seg selv. Man kan øve masxse hjemme på å huske beskjeder osv, det skader i alle fall ikke.

Barnehagen var fin på det området. Men barnehagen var et trygt sted med mange voksne å henvende seg til.

Vi øvde også masse på de forandringene som skulle komme. Men en ting er å øve hjemme eller i barnehagen, en annen ting er å stå alene og føle du ikke får det til.

Hun var en selvsikker, glad jente. Nå er hun lei seg, har nervøse tendenser og tyr enten til sinne eller å leve seg inn i en drømmeverden.

Mange barn er sikkert skolemodne som 6-åringer. Min datter var ikke det som 5 1/2 åring. Vi har prøvd så godt vi har kunnet å gjøre henne selvstendig, men fra å føle seg som kongen på haugen er hun blitt en liten sliten jente som føler hun ikke mestrer noe. Og det er ikke slik man skal ha det på starten av en ny epoke i livet.

Barn er forskjellige, men jeg klarer ikke bare sitte her å tenke "det går seg nok til". For i mellomtiden lever hun fra dag til dag og har det ikke godt. Nå blir det juleferie og jeg har sendt mail til lærer og sosiallærer.

Når barnet ditt gråter seg i søvn og knekker febrilsk på fingre og har mørke ringer under øynene og våkner hver natt - da blir jeg bekymret. I barnehagen kunne både hun og vi snakke med personalet. Nå er det helt annerledes. Hun trenger trygghet og det har hun ikke idag. Dessverre.

[mariamamma]

Har hun begynt ett år for tidlig, eller mener du bare at hun er født sent på året, og har startet til normert tid?

Det høres ille ut, jeg får vondt av jenta!

Det svekker sikkert selvtilliten og selvfølelsen hennes å stadig oppleve nye nederlag.

Det kan jo ha innvirkning på "akademisk selvtillit" også, og prege hennes holdning til skolen, fordi hun ikke opplever mestring på noen måte, virker det som?

Hadde det vært aktuelt og ta henne ut, kanskje la henne gå neste halvår på steiner, der de fokuserer på uteskole, lek osv?

Det medfører jo et nytt miljø, men det er en avveinig. Tror ikke det kan bli så mye verre enn det allerede er for henne.

Jeg hadde foretatt meg noe iallefall, hva det enn måtte være, jeg hadde ikke kunnet leve med at min datter var så ulykkelig og følte seg så mislykket og forvirret i hverdagen.

Du kan jo snakke med fau om ordningen med spes-ped/assistentlærer, lag bråk og styr der dere kan. Det er sikkert flere som reagerer!

Synes det er ille at barn får såppas dårlige vilkår i et rikt land som Norge, at det spares inn på slikt over hele fjøla. (Relativt til sammenlignbare land, vel å merke).

Lykke til!

Hun er født sent i november. Vi ville ha henne på Steinerskolen, men fikk først ikke plass, så hun ble innskrevet her. Vi ønsket egentlig utsatt skolestart og hadde vi et fint møte med rektor og sosiallærer som overbeviste oss om at skolen her var det beste. men utsatt skolestart ville bety vurdering i huet og r**va og vi som foreldre ville høyst sansynlig bli overkjørt da hun ville bli vurdert skoleklar.

Så får vi plass på Steinerskolen, men takker nei. Vi ville ikke ta henne bort fra vennene sine. Nå vet ikke ikke.

Skolen er egentlig utrolig fin og vi var så glade og fornøyde. Men når vi ser tilbake på dette halvåret skulle vi valgt annerledes.

Får tenke hardt i julen og gi henne masse oppmuntring og uendelig mye kjærlighet. Så får vi se.

[calendula]

Stakkars barn, dette er en vond start på skolelivet. Jeg hadde tatt henne ut av skolen, og tilbake i barnehagen fram til sommer'n, om de ikke klarer å gi henne ekstra hjelp på skolen. Dette har hun ikke godt av!

Enig!

Jeg hadde søkt om å ta henne ut av skolen (det er ikke noe det er automatikk i å få lov til) og så startet på Steinerskolen til høsten.

[mariamamma]

Enig!

Jeg hadde søkt om å ta henne ut av skolen (det er ikke noe det er automatikk i å få lov til) og så startet på Steinerskolen til høsten.

Det er akkurat det vi også vurderer. Ville ha henne på Steinerskolen i utgangspunktet men fikk ikke plass før etter hun var inskrevet og innstilt på skolen her.

Nå hjåper jeg virkelig vi får hjelp, for skolen mangler ikke på ressurser - bare på formidling av det.

Men nå har vi satt igang en prossess og så får vi håpe det hjelper. Men blir det ingen bedring flytter vi nærmere Steinerskolen. Jeg har gått der og var veldig veldig glad i skolen. Den er nok riktigere for et barn som vårt.

Men nå er det jul og undere kan jo skje, men at vi blir tatt på alvor får jeg virkelig håpe.

[mariamamma]

Stakkars barn, dette er en vond start på skolelivet. Jeg hadde tatt henne ut av skolen, og tilbake i barnehagen fram til sommer'n, om de ikke klarer å gi henne ekstra hjelp på skolen. Dette har hun ikke godt av!

Nå håper vi de omsider kan henvende oss riktig, for sosiallærer har vært sykemeldt. Huj hadde det fint i begynnelsen, men problemet har bygd seg opp. Det er vel sånn når man forstår alvoret.

Nå ser vi om de kan hjelpe oss. Hvis ikke velger vi annerledes.

Og hun som var så sterk og glad jente.

[Mirabell]

Barnehagen var fin på det området. Men barnehagen var et trygt sted med mange voksne å henvende seg til.

Vi øvde også masse på de forandringene som skulle komme. Men en ting er å øve hjemme eller i barnehagen, en annen ting er å stå alene og føle du ikke får det til.

Hun var en selvsikker, glad jente. Nå er hun lei seg, har nervøse tendenser og tyr enten til sinne eller å leve seg inn i en drømmeverden.

Mange barn er sikkert skolemodne som 6-åringer. Min datter var ikke det som 5 1/2 åring. Vi har prøvd så godt vi har kunnet å gjøre henne selvstendig, men fra å føle seg som kongen på haugen er hun blitt en liten sliten jente som føler hun ikke mestrer noe. Og det er ikke slik man skal ha det på starten av en ny epoke i livet.

Barn er forskjellige, men jeg klarer ikke bare sitte her å tenke "det går seg nok til". For i mellomtiden lever hun fra dag til dag og har det ikke godt. Nå blir det juleferie og jeg har sendt mail til lærer og sosiallærer.

Når barnet ditt gråter seg i søvn og knekker febrilsk på fingre og har mørke ringer under øynene og våkner hver natt - da blir jeg bekymret. I barnehagen kunne både hun og vi snakke med personalet. Nå er det helt annerledes. Hun trenger trygghet og det har hun ikke idag. Dessverre.

Dette høres ikke noe hyggelig ut, nei. Jenta mi ble også skolejente i høst, men vi har helt andre erfaringer. (Hun gledet seg veldig på forhånd, da.) Jeg har inntrykk av at de er to voksne pr. gruppe (21 barn), en lærer og en assistent. Og alle viktige beskjeder mellom hjem og skole gis skriftlig. Og hun elsker skolen!

Men, det jeg egentlig ville si var: Det er ikke sikkert skolen har hele skylden for endringene hos datteren din. Ved 6-års alder er det helt vanlig at barn går gjennom en mental krise. De mister selvtillit, de skjønner plutselig at de ikke er verdensmester i alt, at ikke alle er snille, at ikke alle elsker dem, ...

Jeg har ikke noen link, men lett etter info om 6-års-krisen og les! Lykke til!

[mariamamma]

Dette høres ikke noe hyggelig ut, nei. Jenta mi ble også skolejente i høst, men vi har helt andre erfaringer. (Hun gledet seg veldig på forhånd, da.) Jeg har inntrykk av at de er to voksne pr. gruppe (21 barn), en lærer og en assistent. Og alle viktige beskjeder mellom hjem og skole gis skriftlig. Og hun elsker skolen!

Men, det jeg egentlig ville si var: Det er ikke sikkert skolen har hele skylden for endringene hos datteren din. Ved 6-års alder er det helt vanlig at barn går gjennom en mental krise. De mister selvtillit, de skjønner plutselig at de ikke er verdensmester i alt, at ikke alle er snille, at ikke alle elsker dem, ...

Jeg har ikke noen link, men lett etter info om 6-års-krisen og les! Lykke til!

Hei!

Ja jeg vet! Har lest masse om 6-åringen. Derfor er det også desto vanskeligere at hun skal gjennom alle de andre omstillingene i akkurat den alderen som er så sårbar og vanskelig. Det er nok ikke skolen som er problemet, men at jenta vår ikke er der helt ennå.

Det blir nok litt mye på èn gang for henne. Men nå skal jeg gå og snakke med vikarierende sosiallærer. Har akkurat fått vite at den opprinnelige har vært sykemeldt og derfor ikke svart på henvendelser. De på skolen har heller ikke sagt noe.

jaja. Takk for svar!

[mariamamma]

Dette var trist å lese!

Stakkars lillemor og dere som føler fortvilelsen.

Har ikke peiling på skole og skoleunger ennå, men ønsker dere lykke til.

Nyt juleferien!

Takk og i like måte!