Så mye de skal forholde seg til stakkars 6-åringer

[grot]

Hun er født sent i november. Vi ville ha henne på Steinerskolen, men fikk først ikke plass, så hun ble innskrevet her. Vi ønsket egentlig utsatt skolestart og hadde vi et fint møte med rektor og sosiallærer som overbeviste oss om at skolen her var det beste. men utsatt skolestart ville bety vurdering i huet og r**va og vi som foreldre ville høyst sansynlig bli overkjørt da hun ville bli vurdert skoleklar.

Så får vi plass på Steinerskolen, men takker nei. Vi ville ikke ta henne bort fra vennene sine. Nå vet ikke ikke.

Skolen er egentlig utrolig fin og vi var så glade og fornøyde. Men når vi ser tilbake på dette halvåret skulle vi valgt annerledes.

Får tenke hardt i julen og gi henne masse oppmuntring og uendelig mye kjærlighet. Så får vi se.

"Vi ønsket egentlig utsatt skolestart og hadde vi et fint møte med rektor og sosiallærer som overbeviste oss om at skolen her var det beste. men utsatt skolestart ville bety vurdering i huet og r**va og vi som foreldre ville høyst sansynlig bli overkjørt da hun ville bli vurdert skoleklar."

Det er bare så forferdelig synd at foreldre flest ikke er klar over sin soleklare rett til å bestemme når barnet er skolemodent. Det er faktisk ingen andre enn foreldre som bestemmer dette og det er nedfelt i loven.

Ble så lei meg da jeg leste om jenta di mariamamma. Dette er jo akkurat en slik skolestart vi _ikke_ vil ha. Magefølelsen din i vår angående at hun var for ung stemte nok likevel. Den gjør stort sett det:-) Men skjønner likevel at det er vanskelig når andre sakkyndige vil uttale seg om jenta di uten faktisk å kjenne henne. PP anbefaler alle som skolemodne (som jeg hear hørt så langt). At alle kan starte på skolen som 5 eller 6-åringer kan kanskje stemme, men at det alltid gjir dem det beste utgangspunktet, nei det stemmer ikke.

Jeg har dessverre sett flere som jenta di som hadde hatt veldig godt av et ekstra år i barnehagen. Ikke fordi de er umodne, det er jo ikke alltid de er det, men fordi de rett og slett er for unge. Det er utrolig stor forskjell på å være 5,5 år og 6,5 år ved skolestart. Jeg ser flere av elevene i vår 2. klasse som sliter med litt av hvert i forhold til skolen. Av 18 elever ser jeg der 3-4 som nok ville hatt en mye bedre hverdag om de var 1. klassinger i dag og i forkant hadde fått et ekstra år uten skolens krav til system og rutine for allting. Når det er sagt så har jeg også sett barnehagebarn som aldri har likt seg i barnehagen og som har blomstret opp på skolen, nettopp fordi system og rutiner passer dem mye bedre.

Jeg har aldri vært i tvil om at det beste for mine gutter (som er romjulsbarn begge to) er utsatt skolestart. Begge to er kjørt sammen med kullet som går under dem i barnehagen. Fikk også høre dette om at pp ville komme inn i bildet og vurdere gutten som skolemoden. I vårt tilfelle ble ikke pp en gang kontaktet. Og det er ikke fordi gutten vår er umoden men fordi kommunen skjønte at jeg faktisk var klar over hvilke rettigheter vi har som foreldre. Jeg blir så sinna på skoleledelse, lærere og andre som går rundt og gir inntrykk av at det faktsik er de som avgjør dette, at foreldrene ikke har noe de skulle ha sagt.

Jeg skjønner godt at dere er fortvilte nå. At dere vurderer skolebytte skjønner jeg også, Å ta skrittet tilbake til barnehagen er jo helt umulig tanke for jenta, det ville ikke føles særlig bra vil jeg tro.. Steinerskole kan sikkert være et alternativ, kjenner ikke til den skolen så godt at jeg kan uttale meg.

Som andre her sier så kan ting gå seg til. MEn det er ille for jenta å kanskje måtte gå hele 1. klasse uten å føle seg hjemme og få en alvorlig knekk i selvtilliten. Jeg er så redd for hva det skal gjøre med følelser for skolen i senere år. Elevene trenger nye utfordringer i skolen, men trenger mest av alt å få oppleve mestring på ulike områder, både faglig og ikke minst sosialt.

Krysser alt jeg har for at dere finner en løsning som skaper en bedre hverdag for jenta og dere, og at dere igjen kan få oppleve den glade og sterke jenta dere hadde for bare noen måneder siden.

[Atene]

Å ja da tror jeg kanskje du bor den kommunen som har grense 50 meter inn i skogen her jeg bor. Jeg bor her nede og du bor der "Åppe" ;o)

Nære en outing.....

Du bor i det sørvestre hjørnet av bydelen, ikke sant? Jeg tror jeg vet hvilken skole det er, nemlig. Har jogget en del der.

[mariamamma]

Du bor i det sørvestre hjørnet av bydelen, ikke sant? Jeg tror jeg vet hvilken skole det er, nemlig. Har jogget en del der.

da var det det med kompass og retninger da...

Jeg bor rett ved bondegården. Borettslaget er oppkalt etter en geit og det er rett ved skogen. Tror nok det ligger mer syd-øst (?). Iiik er nok jeg som skulle gått på skolen her ;o)

Uansett skolen er rød med masse småhus. Samme skole?

[mumitrollet]

Uff, høres ikke bra ut. Du har fått mange råd om hva du kan foreta deg. Inntil videre er det viktig at du ikke bidrar til at skolen blir negativ. Forsøk å fokuser på det som er positivt, på det hun klarer. Og fokuser på at det er andre som heller ikke klarer alt.

Min pode er et par-tre uker eldre enn jenta di. Han klarer seg greit "faglig", men svimer seg gjennom dagene (glemmer det meste og sliter med en del av rutinene). Han har nettop begynt å miste tenner, og siden han også er en kreativ unge må vi sørge for at han BÅDE får være kreativ OG gjøre det de "skal" - f.eks. ifm lekser. Det hender han glemmer å gå på do også. Vi blir fortvilet over rotet av og til, men går sterkt ut fra at han hart vokst fra seg mye når det nærmer seg sommeren.

Det er mange som ikke helt takler systematiseringen i førsteklasse nå. Jeg tror likevel ikke veien å gå er å retunere til slutten av 90-tallet og "lekeskolen" (var selv lærer da). De fleste seksåringer klarer å bli stilt overfor NOEN krav.

Spørsmål du bør stille deg før du tar en eventuell avgjørelse om å la henne slutte på skolen/begynne på en annen skole: Er det absolutt ingenting som fungerer for datteren din på skolen? Ingenting positivt? Skolen er tross alt bare noen få timer hver dag: Hvordan fungerer hun på SFO? Det ligner jo i stor grad på barnehage, svært få krav stilles bortsett fra å spise selv, kle på seg selv osv (og det kan hun vel?)Har hun venner på skolen? Kan mye løses ved å ta tak i den sosiale biten? Er det mulig at ting vil bli mye bedre om noen uker/måneder? Er det verdt å rykke henne opp nå for så å gjøre det igjen om et halvt år?

[mariamamma]

Jeg antar dere har vært maks uheldig pga sykemeldingen osv... Følger ikke vikaren opp, så er det bare å mase!!

Håper det ordner seg for jenta di!

Takk for det! Troppet opp på vikarens kontor igår og det blir satt igang tiltak. Var innom helsesøster idag for vi ønsker å ta henne til barnepsykolog. Ikke for å dramatisere, men fordi hun kanskje trenger å snakke med en annen voksen enn oss og de på skolen.

Jeg fungerer som den voksne for alle hennes venninner, men hun selv har ingen andre voksne å gå til.

Det høres kanskje voldsomt ut, men vi vil bare så gjerne at hun skal få det bedre.

[Atene]

da var det det med kompass og retninger da...

Jeg bor rett ved bondegården. Borettslaget er oppkalt etter en geit og det er rett ved skogen. Tror nok det ligger mer syd-øst (?). Iiik er nok jeg som skulle gått på skolen her ;o)

Uansett skolen er rød med masse småhus. Samme skole?

Ja, det var beskrivelsen av skolen jeg kjente igjen. Det stemmer nok.

[Atene]

da var det det med kompass og retninger da...

Jeg bor rett ved bondegården. Borettslaget er oppkalt etter en geit og det er rett ved skogen. Tror nok det ligger mer syd-øst (?). Iiik er nok jeg som skulle gått på skolen her ;o)

Uansett skolen er rød med masse småhus. Samme skole?

Og nå vet jeg hvilket borettslag det er! Jeg har jobbet like i nærheten, du skjønner sikkert i hvilket store firma.

[mariamamma]

Uff, høres ikke bra ut. Du har fått mange råd om hva du kan foreta deg. Inntil videre er det viktig at du ikke bidrar til at skolen blir negativ. Forsøk å fokuser på det som er positivt, på det hun klarer. Og fokuser på at det er andre som heller ikke klarer alt.

Min pode er et par-tre uker eldre enn jenta di. Han klarer seg greit "faglig", men svimer seg gjennom dagene (glemmer det meste og sliter med en del av rutinene). Han har nettop begynt å miste tenner, og siden han også er en kreativ unge må vi sørge for at han BÅDE får være kreativ OG gjøre det de "skal" - f.eks. ifm lekser. Det hender han glemmer å gå på do også. Vi blir fortvilet over rotet av og til, men går sterkt ut fra at han hart vokst fra seg mye når det nærmer seg sommeren.

Det er mange som ikke helt takler systematiseringen i førsteklasse nå. Jeg tror likevel ikke veien å gå er å retunere til slutten av 90-tallet og "lekeskolen" (var selv lærer da). De fleste seksåringer klarer å bli stilt overfor NOEN krav.

Spørsmål du bør stille deg før du tar en eventuell avgjørelse om å la henne slutte på skolen/begynne på en annen skole: Er det absolutt ingenting som fungerer for datteren din på skolen? Ingenting positivt? Skolen er tross alt bare noen få timer hver dag: Hvordan fungerer hun på SFO? Det ligner jo i stor grad på barnehage, svært få krav stilles bortsett fra å spise selv, kle på seg selv osv (og det kan hun vel?)Har hun venner på skolen? Kan mye løses ved å ta tak i den sosiale biten? Er det mulig at ting vil bli mye bedre om noen uker/måneder? Er det verdt å rykke henne opp nå for så å gjøre det igjen om et halvt år?

Hun sliter ikke spesielt faglig. Men hun er liksom ikke på skolenivå. Vi har fått satt igang tiltak.

Det underlige er at vi ba om litt ekstra oppfølging da hun i tillegg til å være aller minst er veldig liten i forhold til de andre, og det merkes nok spesielt godt når det er aldersblandete grupper.

Hun har blitt veldig plaget av en gutt på SFO og vi har snakket med personalet der også. Generelt er det nok mange ting i livet hennes akkurat. Det behøver ikke være i klasserommet. Det behøver ikke være SFO. Det kan være så mange ting.

Men vi er hvertfall ganske overbevist om at vi skulle valgt annerledes. Skolen er i utgangspunktet veldig fin. Men hun kom på galt tidspunkt i livet. Og som sosiallærer sa igår så er de fleste barn kommet over kneika etter første semester. Hos oss har det gått motsatt vei.

Nei vi skal tenke nøye. Glad det er jul og vi får masse tid til å bygge henne opp og snakke sammen.

Ting tar tid, men jeg synes ikke alltid det ordtaket gjelder for selv om hun nettop er fylt 6 år. Jaja.

[Mirabell]

Hun sliter ikke spesielt faglig. Men hun er liksom ikke på skolenivå. Vi har fått satt igang tiltak.

Det underlige er at vi ba om litt ekstra oppfølging da hun i tillegg til å være aller minst er veldig liten i forhold til de andre, og det merkes nok spesielt godt når det er aldersblandete grupper.

Hun har blitt veldig plaget av en gutt på SFO og vi har snakket med personalet der også. Generelt er det nok mange ting i livet hennes akkurat. Det behøver ikke være i klasserommet. Det behøver ikke være SFO. Det kan være så mange ting.

Men vi er hvertfall ganske overbevist om at vi skulle valgt annerledes. Skolen er i utgangspunktet veldig fin. Men hun kom på galt tidspunkt i livet. Og som sosiallærer sa igår så er de fleste barn kommet over kneika etter første semester. Hos oss har det gått motsatt vei.

Nei vi skal tenke nøye. Glad det er jul og vi får masse tid til å bygge henne opp og snakke sammen.

Ting tar tid, men jeg synes ikke alltid det ordtaket gjelder for selv om hun nettop er fylt 6 år. Jaja.

Er litt enig med Mummitrollet. I tillegg vil jeg si at selv om du mener at du gjorde feil valg, så er valget tatt. Det kan bli et voldsomt nederlag å bli tatt ut av skolen nå, for så å begynne igjen til høsten sammen med barn som er ett år yngre enn henne. Det kan bli enda et feil valg i løpet av et halvt år... (Jenta mi er født i oktober og er også blant de yngste. Hun ville bli helt knust av å skulle begynne i barnehagen igjen!)

[mariamamma]

"Vi ønsket egentlig utsatt skolestart og hadde vi et fint møte med rektor og sosiallærer som overbeviste oss om at skolen her var det beste. men utsatt skolestart ville bety vurdering i huet og r**va og vi som foreldre ville høyst sansynlig bli overkjørt da hun ville bli vurdert skoleklar."

Det er bare så forferdelig synd at foreldre flest ikke er klar over sin soleklare rett til å bestemme når barnet er skolemodent. Det er faktisk ingen andre enn foreldre som bestemmer dette og det er nedfelt i loven.

Ble så lei meg da jeg leste om jenta di mariamamma. Dette er jo akkurat en slik skolestart vi _ikke_ vil ha. Magefølelsen din i vår angående at hun var for ung stemte nok likevel. Den gjør stort sett det:-) Men skjønner likevel at det er vanskelig når andre sakkyndige vil uttale seg om jenta di uten faktisk å kjenne henne. PP anbefaler alle som skolemodne (som jeg hear hørt så langt). At alle kan starte på skolen som 5 eller 6-åringer kan kanskje stemme, men at det alltid gjir dem det beste utgangspunktet, nei det stemmer ikke.

Jeg har dessverre sett flere som jenta di som hadde hatt veldig godt av et ekstra år i barnehagen. Ikke fordi de er umodne, det er jo ikke alltid de er det, men fordi de rett og slett er for unge. Det er utrolig stor forskjell på å være 5,5 år og 6,5 år ved skolestart. Jeg ser flere av elevene i vår 2. klasse som sliter med litt av hvert i forhold til skolen. Av 18 elever ser jeg der 3-4 som nok ville hatt en mye bedre hverdag om de var 1. klassinger i dag og i forkant hadde fått et ekstra år uten skolens krav til system og rutine for allting. Når det er sagt så har jeg også sett barnehagebarn som aldri har likt seg i barnehagen og som har blomstret opp på skolen, nettopp fordi system og rutiner passer dem mye bedre.

Jeg har aldri vært i tvil om at det beste for mine gutter (som er romjulsbarn begge to) er utsatt skolestart. Begge to er kjørt sammen med kullet som går under dem i barnehagen. Fikk også høre dette om at pp ville komme inn i bildet og vurdere gutten som skolemoden. I vårt tilfelle ble ikke pp en gang kontaktet. Og det er ikke fordi gutten vår er umoden men fordi kommunen skjønte at jeg faktisk var klar over hvilke rettigheter vi har som foreldre. Jeg blir så sinna på skoleledelse, lærere og andre som går rundt og gir inntrykk av at det faktsik er de som avgjør dette, at foreldrene ikke har noe de skulle ha sagt.

Jeg skjønner godt at dere er fortvilte nå. At dere vurderer skolebytte skjønner jeg også, Å ta skrittet tilbake til barnehagen er jo helt umulig tanke for jenta, det ville ikke føles særlig bra vil jeg tro.. Steinerskole kan sikkert være et alternativ, kjenner ikke til den skolen så godt at jeg kan uttale meg.

Som andre her sier så kan ting gå seg til. MEn det er ille for jenta å kanskje måtte gå hele 1. klasse uten å føle seg hjemme og få en alvorlig knekk i selvtilliten. Jeg er så redd for hva det skal gjøre med følelser for skolen i senere år. Elevene trenger nye utfordringer i skolen, men trenger mest av alt å få oppleve mestring på ulike områder, både faglig og ikke minst sosialt.

Krysser alt jeg har for at dere finner en løsning som skaper en bedre hverdag for jenta og dere, og at dere igjen kan få oppleve den glade og sterke jenta dere hadde for bare noen måneder siden.

Tusen takk grot. Igjen.

Vi skulle nok gjort som dere.

Nå sitter jeg her og klarer nesten ikke se tastaturet fordi tårene renner så veldig her. Føler meg så ansvarlig for dette på mange måter. Hun har nok vist signaler tidligere, men vi har ikke tatt dem helt og ment at det går over. Men nå er hun bare sint. Hun er så sint!

Alle barn er spesielle og jenta vår har endel sider hun føler seg veldig alene om. Hun ser ting andre ikke ser. Hun er vel kanskje et lite blomsterbarn som trenger tid å å drømme litt mer enn andre. Hun trenger struktur, mener sikkert mange, men vi vet at den strukturen hun får idag gjør at hun bare føler seg mindreverdig og ikke gir utløpfor de sidene hun "ikke skal ha" i vårt samfunn. Gudene vet.

Det går mange rykter om Steinerskolen, men jeg har selv gått der og vet hvor fantastisk barn som henne kan ha det. Har akkurat ringt skolen og venter på tilbakemelding.

Jeg vil bare hun skal ha det godt og jeg vil ikke bruke hele førsteklasse på å se OM det vil gå seg til. I mellomtiden har vi omsider fått tak i sosiallærer og jeg har vært innom helsesøster.

Føler meg så slem som mamma som har gitt etter for de kravene som stilles. Men vi vet jo skolen er bra og vi trodde det bille gå fint for vår lille utadvente verdensborger.

Mulig vi overdramatiserer. Mulig hun ikke har det så ille som vi tror. Skulle bare så gjerne se henne blomstre litt mer slik hun gjorde før. Hun har så mye godt i seg og nå kommer bare de vanskelige sidene frem.

Uansett hva det blir til får det jo konsekvenser. Vi skal snakke med henne og vi skal ta imot den hjelp vi kan få. Men jeg undersøker også om det finnes andre muligheter. Det er kanskje for tidlig å ta noen avgjørelser men det er hvertfall greit å undersøke hvilke muligheter som finnes.

Takk igjen!

[mariamamma]

Og nå vet jeg hvilket borettslag det er! Jeg har jobbet like i nærheten, du skjønner sikkert i hvilket store firma.

JEPP! Firmaet har en stor flott skog som titt og ofte blir besøkt av oss. Riktig? ;o)

[Atene]

JEPP! Firmaet har en stor flott skog som titt og ofte blir besøkt av oss. Riktig? ;o)

:nikker:

Og noen plasser i den lokale barnehagen - vi sjekket den litt.

[mariamamma]

Er litt enig med Mummitrollet. I tillegg vil jeg si at selv om du mener at du gjorde feil valg, så er valget tatt. Det kan bli et voldsomt nederlag å bli tatt ut av skolen nå, for så å begynne igjen til høsten sammen med barn som er ett år yngre enn henne. Det kan bli enda et feil valg i løpet av et halvt år... (Jenta mi er født i oktober og er også blant de yngste. Hun ville bli helt knust av å skulle begynne i barnehagen igjen!)

Jeg skjønner veldig godt hva dere mener. Vi har ikke tatt noen avgjørelse på noen felt.

Skulle hun tas ut betyr det å flytte til Steierskolen der jeg gikk, å ta henne ut for å gå tilbake i barnehagen ville vært uakseptabelt her hvor alle kjenner alle.

Det blir liksom feil uansett. MEN vi har fått satt igang et nettverk (igår fikk jeg kontakt) OG vi tar dette på alvor.

Jeg aner ikke om hun vil få det bedre, men jeg syns det er greit å undersøke hvilke muligeter og alternativer som finnes. Ulempene er mange. Vi vil bare finne den øsnigen som fungerer best for henne.

Det virker sikkert veldig dramatisk, men hun har liksom gått motsatt vei og hun har nok gitt signaler vi ikke har sett så tydelig som vi burde.

Nå har hun tydelig nervøse tendenser og er så sint og lei seg.

Nei jeg vet ikke. Men jeg håper bare for hennes skyld at hun vil gå bedre tider i møte.

Nå går jeg og henter henne og så skal vi kose oss med pepperkakebaking.

[mariamamma]

:nikker:

Og noen plasser i den lokale barnehagen - vi sjekket den litt.

jeg hvisker...... jeg har jobbet der (jobber/ sykemeldt) og jenta vår har gått der. Kan ikke få snakket varmt nok om den barnehagen. Men det er nå min mening. Jenta vår elsket hvertfall barnehagen og ikke minst personalet ;o)

[Atene]

jeg hvisker...... jeg har jobbet der (jobber/ sykemeldt) og jenta vår har gått der. Kan ikke få snakket varmt nok om den barnehagen. Men det er nå min mening. Jenta vår elsket hvertfall barnehagen og ikke minst personalet ;o)

Ja, den så fin ut, men vi fikk heldigvis plass i nærmiljøet.

Jeg synes også det er en fordel, ref. dine planer om steinerskole. Skjønner at dere vil flytte i så fall, men er ikke det strøket veldig dyrt?

Og kanskje jeg skulle slutte å småprate i den alvorlige tråden din nå?

[mariamamma]

Ja, den så fin ut, men vi fikk heldigvis plass i nærmiljøet.

Jeg synes også det er en fordel, ref. dine planer om steinerskole. Skjønner at dere vil flytte i så fall, men er ikke det strøket veldig dyrt?

Og kanskje jeg skulle slutte å småprate i den alvorlige tråden din nå?

Helt ok! Vi vil ikke til Steinerskolen borti høgget her. Har ike no' forhold til den og ja det er altfor dyrt. Kunne jo blitt boende og prøvd å få henne inn men har som sagt ikke noe forhold til skolen. Den jeg gikk på ligger nok "vestover". Vet ikke om jeg ville trives så godt der nå, men skolen er bare fantastisk.

Nå har jeg fortalt henne at jeg har snakket med voksne på skolen og at de skal hjelpe henne. Da strålte hun opp.

Vi får se. Flott dere fikk barnehageplass i nærmiljøet da!

Nå går jeg og henter jenta mi jeg. Pepperkakebaking er alltid en koselig syssel for liten og stor.

[Gjest togli]

Takk for det! Troppet opp på vikarens kontor igår og det blir satt igang tiltak. Var innom helsesøster idag for vi ønsker å ta henne til barnepsykolog. Ikke for å dramatisere, men fordi hun kanskje trenger å snakke med en annen voksen enn oss og de på skolen.

Jeg fungerer som den voksne for alle hennes venninner, men hun selv har ingen andre voksne å gå til.

Det høres kanskje voldsomt ut, men vi vil bare så gjerne at hun skal få det bedre.

Dette høres igrunnen bra ut. Samtidig er det utrolig viktig at datteren din ikke oppfatter at dere ser på skolen på en negativ måte. Dere må på en måte lirke inn hjelp slik at hun ikke fatter mistanke. Kronglete forklart, men tipper du skjønner hvor jeg vil ;-)

Det er utrolig hvor vare barn er for våre sinnsstemninger.

Seksåringen min kom engang hjem og var litt engstelig pga en elev på skolen hun oppfattet som "plagsom". Jeg forklarte at jeg kunne fortelle læreren om dette, slik at hun var obs. Samtidig sa jeg at denne eleven sikkert bare tøysa og at dette helt sikkert gikk bra. Jeg kunne formelig lese det lille ansiktet som granska mine følelser og reaksjoner på situasjonen. Det at jeg prøvde å bagatellisere det, gjorde at hun følte seg trygg nok til å gå på skolen dagen etter. Dessuten fant hun fort ut at denne gutten egentlig bare likte henne litt ekstra godt ;-)

Jeg mener selvsagt at man ikke skal bagatellisere ungenes følelser, men finne den gyldne middelvei slik at de igjen finner tryggheten...

Satser på det ordner seg for dere! Kan virke som skolen tar det på alvor og det er flott!

[mumitrollet]

Jeg skjønner veldig godt hva dere mener. Vi har ikke tatt noen avgjørelse på noen felt.

Skulle hun tas ut betyr det å flytte til Steierskolen der jeg gikk, å ta henne ut for å gå tilbake i barnehagen ville vært uakseptabelt her hvor alle kjenner alle.

Det blir liksom feil uansett. MEN vi har fått satt igang et nettverk (igår fikk jeg kontakt) OG vi tar dette på alvor.

Jeg aner ikke om hun vil få det bedre, men jeg syns det er greit å undersøke hvilke muligeter og alternativer som finnes. Ulempene er mange. Vi vil bare finne den øsnigen som fungerer best for henne.

Det virker sikkert veldig dramatisk, men hun har liksom gått motsatt vei og hun har nok gitt signaler vi ikke har sett så tydelig som vi burde.

Nå har hun tydelig nervøse tendenser og er så sint og lei seg.

Nei jeg vet ikke. Men jeg håper bare for hennes skyld at hun vil gå bedre tider i møte.

Nå går jeg og henter henne og så skal vi kose oss med pepperkakebaking.

Håper det går bra med dere, og jeg er glad dere tenker dere grundig om før dere evt tar henne ut av skolen nå. Jeg tror kanskje DET ville gjøre mer skade enn noe annet. Tiltakene bør settes inn der hun er, for som Mirabell sier: Valget ER tatt. Er hun "utenfor" nå så blir det neppe bedre om hun begynner på på en annen skole nå.

[mumitrollet]

Dette høres igrunnen bra ut. Samtidig er det utrolig viktig at datteren din ikke oppfatter at dere ser på skolen på en negativ måte. Dere må på en måte lirke inn hjelp slik at hun ikke fatter mistanke. Kronglete forklart, men tipper du skjønner hvor jeg vil ;-)

Det er utrolig hvor vare barn er for våre sinnsstemninger.

Seksåringen min kom engang hjem og var litt engstelig pga en elev på skolen hun oppfattet som "plagsom". Jeg forklarte at jeg kunne fortelle læreren om dette, slik at hun var obs. Samtidig sa jeg at denne eleven sikkert bare tøysa og at dette helt sikkert gikk bra. Jeg kunne formelig lese det lille ansiktet som granska mine følelser og reaksjoner på situasjonen. Det at jeg prøvde å bagatellisere det, gjorde at hun følte seg trygg nok til å gå på skolen dagen etter. Dessuten fant hun fort ut at denne gutten egentlig bare likte henne litt ekstra godt ;-)

Jeg mener selvsagt at man ikke skal bagatellisere ungenes følelser, men finne den gyldne middelvei slik at de igjen finner tryggheten...

Satser på det ordner seg for dere! Kan virke som skolen tar det på alvor og det er flott!

Jeg skjønner i hvert fall hva du mener. Foreldrenes holdninger er ekstremt viktige. Får barna støtte hjemme for sine synspunkter så blir det "sannhenten" tvert. Mna skal selvsagt vært lydhør og ikke bagatellisere det ungene kommer med, men man bør høre nøye etter hva som er verdt å ta alvorlig og hva man kan bidra til å "roe ned".

[mumitrollet]

Ingen seksåringer husker slike beskjeder ;-)

Min, til vanlig, svært "våkne" seksåring, husker for tiden ingen verdens ting. Hun vimser rundt som ei kråke og skjønner ikke beskjeder før de er gitt minst fem ganger *sukk*

Jeg vet at læreren noen ganger gir muntlige beskjeder som ikke er så farlig at de glemmer. Dette tenker jeg er gjort bevisst for å trene ungene på å ta imot og formidle beskjeder. Jeg er iallefall ganske sikker på at læreren _vet_ at minst halve klassen glemmer beskjeden etter kort tid ;-)

Sånn tenker jeg også! Mitt lille svimehode glemmer det meste og trenger å trene på å ta i mot beskjeder...