Litt sårt, men jeg kan jo ikke si noe

[Gjest no nick today]

Mamma og pappa er skilt, og mamma er gift pånytt med en mann som har 4 barn og en psykisk ustabil alkoholiker-eks.

Nå skal for første gang hans unger feire jul sammen med pappaen sin, de har hatt et voldsomt kjør med barnevern omsorgsoverdragelse, mora prøver alle skitne triks for å psyke ned ungene etc etc. Disse ungene er fra 13-25 år og fortjener en rolig jul sammen med far og sin stemor (altså min mamma)

-jeg unner dem jo det.

Allikevel klarer jeg ikke å la være å være lei meg for at mamma ikke skal feire jul med oss i år. Jeg er litt trist for at denne "andre" familien har tatt fra meg mamma'n min, hun er helt utslitt av alt styret med denne eks-kona, og har ikke ork til å være så mye sammen med de 3 barnebarna sine som hun egentlig vil. Hun elsker småunger og kunne vært en fantastisk mormor hvis hun hadde hatt krefter til overs.

Men det kan jeg jo ikke si til henne, at jeg er sjalu, mener jeg. For det er jo det jeg er.

forbudte tanker som det var godt å få skrevet ned.

[noldine]

Uff, så trist. Men det er kanskje bedre å konfrontere henne litt med dine følelser, kanskje det kan hjelpe henne til å se sin situasjon fra en litt annen vinkel. Ufattelig trist å se hvilken smerte foreldre kan påføre sine barn.

Ønsker deg alt godt, og en fin jul!

[Mrs. Wallace]

Uff, jeg skjønner godt at du er både sjalu og lei deg, men jeg er helt enig med deg i at dette ikke er noe du bør si til moren din.

For selv om det er greit at du kjenner på de følelsene (og lufter dem her), vil de bare legge stein til byrden for mammaen din om hun får høre det. Det siste hun trenger nå er sannsynligvis dårlig samvittighet for deg i tillegg.

Når man blir voksen, må man av og til være voksen i forhold til egne foreldre også. Akkurat nå er mammaen din i en vanskelig situasjon, og trenger din støtte. Og de fire barna som lever med en ustabil mor trenger mammaen din. Så får du henne sikkert tilbake igjen når hun er litt mer ovenpå og situasjonen har blitt bedre.

Julen blir ikke som du har tenkt deg, men den kan bli veldig fin allikevel. Noen ganger trenger vil å legge til side våre etablerte forventninger og heller ta utgangspunkt i hvordan det faktisk er der og da. Og da kan det bli ganske fint. )

Jeg håper det ordner seg for dere alle sammen.

[Glimtipper]

Jeg synes du er en flott datter som ser moren din sin situasjon så klart og har forståelse for det. At det er vondt for deg å miste tid med henne er helt forståelig, men det er veldig bra du ikke forteller henne det, da hun allerede går igjennom en vanskelig periode.

Se det an, det kommer nok bedre tider

[frosken]

Din mor trengs nok akkurat nå enda mer i forhold til sin nye familie, men du må ha lov til å være litt trist eller sjalu.

Det kommer forhåpentligvis litt bedre tider, slik at dine barn kan få nyte oppmerksomheten fra en mer opplagt bestemor.

God jul :-)