Gå til innhold

Har HUN rett?


Gjest redbull

Anbefalte innlegg

Gjest redbull

Hei

Jeg lurer på om gamla tar feil.

Tingen er at hun sier jeg slite med en ting-sf. Og det er jeg overhodet ikke enig i.

Jeg tenker mat 24 timer i døgnet (teller kalorier). Tar masse avføringsmidler,spiser ingenting hvis ikke jeg må sammen med mamma eller noe sånt. Hvis jeg må spise spiser jeg veldig lite. Det kan være en teskje med broccoli og agurk. Når jeg har spist da føler jeg meg: dødsekkel, feit, motbydelig, stygg og må helst gå på do og spy. Da vil jeg ha opp alt, hvis ikke så suger resten av dagen og de neste dagene. Noen ganger passer min mor på slik at jeg ikke får spydd, og da er det verdens verste følelse som kommer til meg. Har bare lyst til å ligge gjemt under dyna mi hvor ingen kan se meg eller trene i studio til jeg nesten svimer av. Da kommer samvittigheten seg.

En annen ting som plager meg veldig er at noen ganger ber min mor meg om å handle for henne. Jeg gjør det fordi jeg vil jo hjelpe henne...(hun har det ganske travelt). Jeg ser igjennom listen og tenker "Jeg kan jo ikke handle chillinøtter jeg, folk kommer til å se på meg å tenke at det er ikke rart hun er feit. Hun kjøper og propper i seg chillinøtter". Mens alle sier til meg at jeg blir tynnere og tynnere. Jeg vil bare bli som jentene i Brennpunkt, de som var under behandling på Ullevål sykehus.

Jeg vet jeg ikke har noen sf. Jeg er ikke sånn. Har kontroll på det jeg gjør. Jeg vet hva jeg må passe på, og hva jeg ikke må gjøre. Noen ganger "krangler" henne og jeg fordi hun sier til meg at jeg har sf, men jeg vet jo at jeg ikke har det. Da hadde jeg vært tynn og syk. Men det er jeg ikke. Jeg er oppegående og tykk.

Noe jeg er enig med henne i er at jeg er mye deppa, stort sett hele tiden. Men jeg er flink til å legge på en maske slik at ingen ser det. Det er best å skjule det. Vil ikke at noen skal vite.

Min mor har begynt å "passe" på meg veldig. Det irriterer meg. Hun spør alle som har noe med meg å gjøre om div. Om jeg har spist, hvordan jeg er og hvordan jeg oppfører meg under måltider. Hva jeg spiser. Og hvis jeg må spise hjemme sitter hun utenfor badet og passer på slik jeg ikke spyr.

Jeg liker det her å ha det slik. Liker å ha denne kontrollen på hva jeg i meg, hva jeg gjør og hva jeg ikke gjør. klarer jeg å gå ned til målet mitt, vet jeg at jeg blir fornøyd. Selv om jeg går nesten konstant svimmel og kvalm. Da blir jeg endelig stolt av noe jeg har klart. Stolt av megselv. For det jeg har nå er negative tanker om megselv og rømmer fra følelser jeg ikke vil kjenne på... får jeg høre, men for meg så passer de meg utmerket. Det er jo sånn jeg er, og det vil ikke forandre seg til jeg når målet mitt.

Hvertfall, HUN og jeg er uenig. Hun har hatt SF (alle grader) og jeg kjenner meg igjen i noe av hva hun sier, men jeg har ikke SF!

Jeg blir utrolig forbanna når HUN sier jeg har en sf.. Jeg tror hun kødder med meg. HUN bør jo tro på det jeg sier til henne.. At jeg ikke har noen sf. Og en annen ting er at noen ganger sier folk til meg..."du ser godt ut!" Tror de det er så j**** fint å høre...? Det betyr at jeg ser feit ut... Og da forsvinner ikka akkurat tankene. Jeg tenker jo bare mere på det da.

Hjelp...kan noen si at HUN ikke har rett eller om HUN har rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Celina

Dessverre, må nok beklage å si at jeg tror HUN har rett. Man behøver ikke være et vandrene sjelett eller innlagt for å ha en spiseforstyrrelse. Hva med tvangsspiserne f.eks? De kan jo være overvektige. Har kanskje ikke de noen spiseforstyrrelse? Jo, det har de. Når man blir overfokusert på mat, vekt og kropp har man sf.

Moren din prøver nok bare å passe på deg fordi hun er glad i deg, og vet hvor ille det er å ha sf. Hun ønsker ikke deg i hennes tidligere situasjon.

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Ønsker bare å bli TYNN! Blir irritert når andre bryr seg. Spiller skuespill og dekker over meg selv. Får panikk når vekta går opp, og blir i kjempe godt humør når den kommer under min tidligere rekord.

Lykke til i hvert fall! Og pass på deg selv!

Kos

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, både HUN og Celina har rett. Og det tror jeg nok at du begynner å forstå selv også. I følge det du skriver, er jeg ikke i tvil om at du har det vanskelig. Vær så snill å snakk med noen! Kom deg i behandling med en gang. Det blir ikke bedre av å "holde masken", det har faktisk lett for å bli verre...

Klem=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laila Sundgot Schneider, Lege

Kjære redbull! Slik jeg tyder ditt innlegg er du nok en av veldig mange som selv ikke ser, skjønner, forstår, vil se, kan se, vil innrømme at du har et alvorlig problem. Mange som deg sliter kanskje i mange år, utsetter seg selv og kroppen for alvorlig skade før omverdenen griper inn eller de selv skjønner at de må søke hjelp. Din mor har nok visse mistanker om at du har en spiseforstyrrelse, men føler kanskje usikkerhet hvordan hun skal møte deg på dette,- da du antagligvis vil benekte det? Du er ennå ikke der at du selv skjønner at du er i behov av hjelp,- men jeg opplever at du må jobbe med tanken om at du faktisk har et problem som du også trenger hjelp for. Når ens tanker og følelser knyttet til mat, vekt, kropp og utseende blir så utpreget, styrer deg slik du beskriver - da har du nok en sf. Jeg håper du kan klare å åpne opp for dine tanker rundt dette overfor din mor eller andre som du stoler på. Det viser seg for de fleste at de er glade når de endelig har valgt å dele sin hemmelighet med andre. Lykke til på veien videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser innlegg som det du har skrevet, er det en ting jeg har lyst til å si: Prøv å lese det du selv har skrevet, men som om det var en annen som spurte og du som skulle svare.

Denne tenkte personen spiser ingenting hvis ikke hun må. Hun tenker mat og teller kalorier 24 timer i døgnet. Og må hun spise, det vil si når det er noen andre der, spiser hun veldig lite, og bare kalorifattig mat som grønnsaker. For eksempel en teskje agurk eller brokkoli.

Moren hennes er bekymret, passer på at hun ikke kaster opp etter at hun har spist.

Hun er veldig opphengt i vekt, og at hun i andres øyne er feit. Hun vil for eksempel helst ikke kjøpe chilinøtter i butikken, for da kommer jo andre til å tenke "Ikke rart hun er feit, hun propper seg jo med chilinøtter og greier."

Hva ville du rådet henne til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...