Han er så sint...

[enamorado]

Vår fire år gamle adoptivsønn har trolig en tilknytningsforstyrrelse, og han har mye sinne og frustrasjon i seg som han retter mot oss foreldre og andre. Han har vanskelig for å finne seg til rette i barnehagen da mye av adferden hans er konfliktskapende og preget av uro. PPT skal inn i barnehagen over nyttår.

Han har problemer med å takle nærhet, og vi har bl.a. jobbet mye for å få ham til å akseptere trøst, kos o.l. Han er nå fire år og har vært hos oss i drøyt to år. Til tross for at vi synes vi har brukt mye tid og ressurser på tilknytningsfremmende aktiviteter synes vi at utviklingen går sakte. Er det noen som kjenner seg igjen som vil dele erfaringer?

De fleste adopsjonshistorier synes heldigvis å være solskinnshistorier, men jeg savner et nettverk for foreldre som må sette inn en ekstrainnsats for å få sine barn til å slå rot og knytte seg nært til sine nye foreldre. Er det noen andre der ute?

[Gjest her er en link]

http://www.haarklou.no/

[Colombiamamma]

Her er også en link.

Lykke til! håper du får kontakt med noen som har opplevd det samme. For det hjelper alltid å vite at man er flere. Og det er flere som sliter.

Du er godt på vei når du har bedt om hjelp!

Stå på! Dette klarer dere!

http://www.anknytning.nu/

Juleklem fra

[Mammaen til en..]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vår lille er på samme alder og har slitt mye med det samme.Jeg har masse erfaringer å dele, mail meg på

[email protected]

[Gjest fas-adoptivmor]

I Norge velger mange i hjelpeapparatet å kalle det "tilknytnings"problemer eller relasjonsskader, mens i andre land er man ofte mer direkte og mistenker alkohol- og/eller annen russkade.

Det bør utredes og vurderes, fordi det er så utrolig viktig med tidlig hjelp om disse barna skal få best mulig utvikling. Det finnes mye stoff på nettet, bla. på www.fasforeningen.nu

[Gjest anonym for anledningen]

I Norge velger mange i hjelpeapparatet å kalle det "tilknytnings"problemer eller relasjonsskader, mens i andre land er man ofte mer direkte og mistenker alkohol- og/eller annen russkade.

Det bør utredes og vurderes, fordi det er så utrolig viktig med tidlig hjelp om disse barna skal få best mulig utvikling. Det finnes mye stoff på nettet, bla. på www.fasforeningen.nu

Vet du om noen nettsider om virkningene i forhold til om biomor har brukt andre stoffer enn alkohol?

[Gjest fas-adoptivmor]

Vet du om noen nettsider om virkningene i forhold til om biomor har brukt andre stoffer enn alkohol?

Hei,

Her er noen lenker - du finner flere på disse sidene.

http://www.forebygging.no/

http://www.blakors.no/Default.asp?CatID=1095

http://www.helsenytt.no/

http://www.helsetilsynet.no

http://www.fhi.no

http://www.borgestadklinikken.n

o

http://www.motstoff.no

[Gjest avhenger av så mye]

Hvor lenge har dere hatt ham da? Det sies at et barn trenger dobbelt så lang tid hos dere, som han/hun var i alder ved adopsjonstidspunkt, for å falle til ro. (altså feks om han var 2 år, vil det ta 4 år) Det bør ikke gis noen diagnose om tilknytningsforstyrrelse el.a. før så lang tid har gått.

Svært mange liknende reaksjoner kan være helt normale symptomer på sorg og tilpasning.

[veps1365380824]

Jeg synes boken "Attaching in Adoption" av Deborah Grey (du får den på Amazon.com, bl.a., kan være utrolig hjelperik dersom du leser engelsk.

Hun er spesialist på området, kan det med "vanlige" tilknytningsforstyrrelser, ADHD og FAS etc., og gir ikke bare pekepinn på hvor et adopstivbarn skal være tilknytnings- og atferdsmessig i hvilken alder og fase, men også håndfaste tips og konkrete råd som enhver som ikke er barnepsykolog på det feltet kan forstå. Hun påpeker selvfølgelig at dere ikke kommer utenom hjelpeappartatet og at riktig diagnose og behandling er veldig viktig, men rådene hun gir kan kanskje hjelpe dere å finne ut hvor gutten deres er hen og hva dere kan gjøre konkret i det daglige. Hun legger heller ikke skjul på at veien til bedring kan være lang og at en hver liten regress kan føles som et nederlag, selv om barnet har gjort store framstritt. Hun sier det går gjerne i to skritt fra og ett tilbake, minst, men at regressene blir mindre heftige og sjeldnere ved riktig behandling av problemet. At suksessene må feires og regressene må tas som en skritt mot neste suksess.

Jeg har selv ingen erfaring (venter fortsatt mitt første), men ville gjerne ha lest litt om tilknytning og tilknytningsproblemer, og synes boken var helst suveren.

Lykke til!

[Tubby1365380674]

Hvor lenge har dere hatt ham da? Det sies at et barn trenger dobbelt så lang tid hos dere, som han/hun var i alder ved adopsjonstidspunkt, for å falle til ro. (altså feks om han var 2 år, vil det ta 4 år) Det bør ikke gis noen diagnose om tilknytningsforstyrrelse el.a. før så lang tid har gått.

Svært mange liknende reaksjoner kan være helt normale symptomer på sorg og tilpasning.

dobbelt så lang tid, hmm. Vår yngste var 6 år drøyt. Det vil si at hun skulle være veltilpaet hos oss når hun er drøyt 18 år. Ja det får vi da inderlig håpe. Synes hun er bra tilpasset etter 1 år jeg.

Det er vel unntak fra dette tenker jeg:)) Men poenget ditt er likevel vesentlig å tenke over.Mange årsaker kan skape slike reaksjoner, enig

Hilsen