Far slo barn

[kaffemor]

Ved legging av jenta vår på 4 år ble det en del protester fra den vesle. Hun sparket far i ansiktet

hvoretter han slo henne i ansiktet. Hun begynte å blø neseblod og var tydelig både redd og ydmyket. Far mener at slaget var en refleks. Jeg mener at man overhode ikke skal slå uansett. Hvordan bør jeg nå forholde meg til ham? Jeg merker at jeg ikke helt føler meg trygg på ham lenger.

[Gjest coladrikker]

Si hva du mener om dette til han, og ikke snakk mer. Mulig han tar seg en luftetur. La han få stillhet (den kan være vond). Min mann gjorde noe tilsvarende en gang da min gutt var tre år. Han har aldri gjort det siden, han så hvor oppbrakt jeg ble av det. Jeg håper det ordner seg for dere også! Fysisk straff utføres ikke hos oss.

[Gjest AveM]

Dere bør jo snakke om dette her da, og det han sier vil sikkert ha stor betydning for deg, om hvor mye du vil stole på han i framtiden. Hvis han legger seg flat og er lei seg bør du gi han en ny sjanse. Det er han som har gjort noe galt og gått over streken. Jeg ville ikke godtatt at han la skylda på jenta.

I dette tilfellet her ville jeg sagt at en gang er en gang, mens to ganger er tusen.

[Gjest Persille]

Snakk med ham om det?

Det er godt mulig det er refleks - jeg har den hvertfall innimellom. Får jeg vondt nok, så veiver jeg ut for å "dytte unna" på en måte.

Jeg har aldri slått Billa da, men så har hun heller aldri gjort så jeg har fått SÅ vondt - men det har hendt andre har gjort det, og da har jeg slått igjen...

Men han må snakke med barnet deres om det også! Si at det ikke var meningen, at han fikk vondt, beklage, unnskylde osv...

[Gjest AveM]

Snakk med ham om det?

Det er godt mulig det er refleks - jeg har den hvertfall innimellom. Får jeg vondt nok, så veiver jeg ut for å "dytte unna" på en måte.

Jeg har aldri slått Billa da, men så har hun heller aldri gjort så jeg har fått SÅ vondt - men det har hendt andre har gjort det, og da har jeg slått igjen...

Men han må snakke med barnet deres om det også! Si at det ikke var meningen, at han fikk vondt, beklage, unnskylde osv...

Ja, det er et viktig moment jeg glemte å få med - det å si unnskyld til barnet om man har gjort noe dumt. Det vil kanskje lette det for dem begge, og særlig for jenta!

[Gjest Persille]

Ja, det er et viktig moment jeg glemte å få med - det å si unnskyld til barnet om man har gjort noe dumt. Det vil kanskje lette det for dem begge, og særlig for jenta!

Hun sparket ham jo i ansiktet - og det er ikke greit. Det forsvarer IKKE at han slo - men det er ikke greit å sparke.

Derfor må de snakke om det sammen, være enige om at det ikke er greit å oppføre seg sånn fo rnoen av dem, og så må han beklage en gang til i tillegg, og forklare _hvorfor_ han gjorde det, så hun ikke er redd han skal gjøre det igjen "umotivert".

[Gjest AveM]

Hun sparket ham jo i ansiktet - og det er ikke greit. Det forsvarer IKKE at han slo - men det er ikke greit å sparke.

Derfor må de snakke om det sammen, være enige om at det ikke er greit å oppføre seg sånn fo rnoen av dem, og så må han beklage en gang til i tillegg, og forklare _hvorfor_ han gjorde det, så hun ikke er redd han skal gjøre det igjen "umotivert".

Jeg synes fars handling er så alvorlig at jeg glemte jentas oppførsel.. Selvsagt har hun også gjort noe galt, så en unnskyldning er på sin plass begge veier.

Far er voksen, så jeg synes det er verre at han slår enn at barnet gjør det, men ingen av delene er akseptabelt!

[flisa]

Jeg har gjort det samme som han - og den som var mest lei seg var meg. Det var også en ren refleks i avmakt og fordi jeg var utrolig sliten. Hun var 6 år - nå er hun 23 og lar meg aldri glemme det.

[Gjest kvitsymra]

Snakk med han!

Se om du kan faa han til aa reflektere hva som kan gjöres en annen gang jenta ikke vil legge seg. Saa er han liksom litt forberedt og har planen klar.

Dette skjedde nok den ene gangen. Dere fikk alle dere en stökk!

mvh

[Gjest kan skje den beste]

Dette kan skje den beste.

Du vet garantert at dette ikke er vanlig oppførsel av din mann. Han har det helt sikkert forferdelig vondt inni seg.

Du skal da selvfølgelig forholde deg normalt til han. Han og barnet bør heller ta seg en prat sammen, der han ber om unnskyldning, dette burde vært gjort rett etter uhellet. Datteren må også få beskjed om at vi ikke sparker noen.

Jeg ser på det kun som et uhell.

[GoodTimes]

Da minstejenta vår var ca 4, satt jeg på dolokket og strevde med å få av henne trøya (hun var urolig og tøysete). Plutselig spyttet hun meg midt i ansiktet. Det har aldri noen gjort, verken før eller siden, og i ren refleks klasket jeg skikkelig til henne på kinnet. Både hun og jeg ble like forskrekket. Så var jeg lei meg og sa unnskyld, men også at det der måtte hun bare aldri gjøre igjen mot noen.

Kvelden etter var det pappas tur - på alle måter. Hun spyttet, han slo.

Nå er hun voksen og hun husker godt episoden. - Jeg klarte bare ikke å la være å prøve en gang til, sier hun nå.

Vi ler jo av det, men det var en litt skremmende opplevelse for oss alle tre den gangen.

[Solsikkefrø]

Dere bør jo snakke om dette her da, og det han sier vil sikkert ha stor betydning for deg, om hvor mye du vil stole på han i framtiden. Hvis han legger seg flat og er lei seg bør du gi han en ny sjanse. Det er han som har gjort noe galt og gått over streken. Jeg ville ikke godtatt at han la skylda på jenta.

I dette tilfellet her ville jeg sagt at en gang er en gang, mens to ganger er tusen.

"I dette tilfellet her ville jeg sagt at en gang er en gang, mens to ganger er tusen."

Det der var utrolig fint sagt Måtte bare si det, for jeg er så enig med deg!

[Gjest Flystripa]

Dette kan skje i et hvilket som helst hjem.

En støkk for alle...

[Gjest Kan skjedd]

Det KAN faktisk skje.

Jeg har aldri slått mine barn, men en gang da eldstemann var liten(ca 2 år) så slo han plutselig til meg, det gjorde dritvondt, og i rein refleks så slo jeg tilbake. Det skjedde i samme sekund som han slo meg omtrent. Jeg fikk straks utrolig dårlig samvittighet. Men jeg tror ikke jeg slo så hardt da. Neseblod? Skal jo litt til da?

[tzatziki1365380058]

Jeg har slått og dyttet bort barn og voksne i rein refleks - har ikke hatt sjans til å tenke meg om eller stoppe meg selv fra det. Har skjedd omtrent på samme måte som når man rykker vekk ei hånd fra en varm plate før man egentlig helt har oppdaget at det er varmt.

Det kan ikke beskrives som å "slå barn". Det er å intuitivt beskytte seg selv mot smerte, og i slike tilfeller vinner naturen over fornuften og regler for barneoppdragelse.