Hjelp - min datter stjeler (litt langt, meg jeg trenger hjelp!)

[Gjest -hemmelig i dag..]

Hei

Jeg har et stor problem som jeg håper noen her kan hjelpe meg å finne en løsning på.

Min datter på 6 år stjeler!

Først synes jeg det var hyggelig at hun fikk så mange små ting (viskelær, en liten putt-på-en-20kroning-og-få-en-bamse) av klassekameratene sine (jeg vet hun har gitt bort ting selv også). Senere var det noe som fikk meg til å begynne å lure. Selv om hun alltid kunne navngi giveren synes jeg det ble litt rart. I skolesekken hennes har hun et "hemmelig" rom. Dette har jeg respektert, frem til for to uker siden. Det var da jeg oppdaget at hun tok disse tingene.I hemmelig rommet lå det viskelær, fine blyanter, en nøkkelring med en "stor" bamse etc.

Hun har ikke gått i andres sekker eller lommer, men tatt ting som ligger på gulvet i klasserommet, som noen har lagt fra seg i skolegården, på en hylle etc. Hun tok de selv om hun innrømmet at hun burde ha skjønt at de tilhørte noen andre. Vi hadde en lang prat om det da og hun lovet å gi tilbake alle tingene (det har hun gjort, det kom også frem at hun viste hvem de tilhørte).

Siden det har jeg sjekket alle lommer, rom, skolesekk etc hver dag uten å finne noe og jeg trodde at saken var løst. Men i dag forsvant plutselig noe som tihører søsteren hennes. På spørsmål om 6-åringen viste hvor det var blitt av tingen svarte hun nei. Ansiktet hennes løy så jeg presset henne og det viste seg at hun synes den var så fin og hadde tatt den med og gjemt den på rommet sitt.

Jeg har inndratt all pc'bruk, gameboy (som var den flotteste julegaven) og tv titting. Jeg har sagt at så lenge hun stjeler kan vi ikke ha en tyv gående rundt oss og at hun får sitte på rommet sitt. Hun lover bot og bedring og skal hverken lyve eller stjele mer.Jeg har konfrontert henne med at hun sa det sist også og at det tydelivis ikke hjalp.

Vi har god råd så hun har aldri manglet noen ting, men samtidig får hun ikke alt hun peker på heller. Jeg skjønner rett og slett ikke dette! Hva har jeg gjort feil/har jeg gjort noe feil?

Jeg kjenner at jeg mangler kontroll over situasjonen og trenger hjelp til å håndtere dette videre. Er det noen av dere som har opplevet noe av dette selv eller har gode råd til hvordan jeg skal løse dette både uten å svekke hennes selvfølelse og selvtillit men viktigst for å få henne til å stoppe?

[sunnie1365380407]

Dette er faktisk ikke så uvanlig for barn på hennes alder. De er fremdeles i en egosentrisk fase av livet, og trenes stadig på å bli mer empatisk overfor andre mennesker.

Vi vet alle hvordan det føles å se at noen andre har noe som vi har veldig lyst på. Forskjellen på barn og voksne er at voksne har lært seg å kontrollere impulsen som sier "ta den!". Dette må barn trenes i så jeg tror ikke jeg ville vært så veldig bekymret så lenge det ligger på det nivået du beskriver her.

Bare forklar henne enkelt at man skal ikke ta ting som ikke tilhører en. Og spør henne hvordan hun selv ville føle det dersom noen tok noe som var hennes? Kanskje vil hun etterhvert bli mer reflektert over det hun gjør og dermed slutte med det.

Lykke til!

[Kalevala]

Hei.

Jeg har ikke noen løsning til deg dessverre, vil bare si at jeg tror dette ikke er helt uvanlig i den alderen.

Det betyr selvsagt ikke at det skal overses, og jeg synes de tiltakene du beskriver vitner om en mamma som tar jenta si på alvor.

Selv om det tilsynelatende ikke virker her og nå, vil jeg tro at det vil synke inn og virke preventivt neste gang hun får veldig lyst til å ta noe som tilhører andre.

Fortsett å være konsekvent i forhold til reaksjonene hun får når hun blir oppdaget, og legg vekt på empati med de som mister noe de er glad i.

[Gjest kvitsymra]

Heisann!

Du har markert over for henne hva du synes! Kjempe bra!

La henne nå over jul få en sjanse. Ikke snakk om dette overnfor slektninger og andre -iallefall ikke mens hun er til stede. *viktig*

Hun skal likevel vite at du følger med henne når skolen starter, og hun skal være klinkende klar over hvilke konsekvenser du gir henne hvis dette gjentar seg.

Det er også viktig at du ogsa snakker MED henne, og ikke bare TIL henne. La henne få snakke ut.

Er mine tanker, iallefall.