Gå til innhold

Barn som ligger i foreldrenes seng


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

kommer an på hvor gammelt barnet er og situasjonen.

hvis det er et spedbarn og det letter ammingen for eks. synes jeg det er greit.

hvis det er et småbarn som er sykt el. er det ok, for da vet man det er en kortvarig periode.

men ikke hvis det er en permanent løsning, eller barnet er over skolealder og nekter å ligge i egen seng.

da mener jeg man bør løse problemet på annen måte.

(hvis barnet er plaget med mareritt, er utrygt, redd el...)

Gjest Underskrift

Kommer helt ann på situasjonen syns jeg.

Poden lå i vår seng lenge, men det var ofte fordi han sov så dårlig pga. "vonter".

Nå når han er bedre og eldre sover han i egen seng, men det hender han tusler over på morningene/natten, og det syns jeg er helt greit.

Vennlig hilsen

Annonse

Far i huset her har aldri ofret plassen sin. Da de var babyer og fikk mat var det plass til alle. Nå foregår trøst om natta i barnets seng, men det er heldigvis sjeldent behov for det. Jeg lå en gang med ene datteren min et par timer pga et voldsomt tordenvær. I hennes seng da.. De er velkomne i vår seng om morgenen.

ylvali1365381015

Kommer an på. Barnets alder og dets situasjon, størrelsen på sengen og frekvensen.

Vi har i realitetn hatt familieseng store deler av småbarnsperioden. Til å begynne med som et resultat av meget bevisste valg- syntes det var unaturlig å legge vekk det nyfødte barnet for å dele ektesengen og tryggheten og varmen oss voksne alene.

Dette ble også vanskelig etterhvert, hadde ikke hjerte til å avvise et barn som står i døråpningen og hadde lyst til å ligge inntil noen, de også... (Som sønnen min sa: "Jeg synes det er så godt med menneskehud jeg, skjønner du mamma..." Og det er jo også grunnen til at vi voksne finner sammen om natten, ikke sant?)

Nå er sønnen ni, og det er flere år siden han sluttet å komme inn til oss på natta. Datteren på fem kommer innimellom, og det får hun lov til.

Husker selv hvordan det var å søke trygghet på natterstid, de voksne har jo hverandre, selv om de er dem som strengt tatt trenger det minst...

Synes vi har mye å lære av dyrene slik sett... Hvilket velfungerende dyr legger ungen ti meter borti krattet alene, for så å søke sammen med kjæresten?

Nå er jo et hjem rimelig trygt mot ytre farer, men det er så mange andre truende følelser som barn må hanskes med alene...

La dem få komme til sine foreldre, sier nå jeg!

Kommer an på. Barnets alder og dets situasjon, størrelsen på sengen og frekvensen.

Vi har i realitetn hatt familieseng store deler av småbarnsperioden. Til å begynne med som et resultat av meget bevisste valg- syntes det var unaturlig å legge vekk det nyfødte barnet for å dele ektesengen og tryggheten og varmen oss voksne alene.

Dette ble også vanskelig etterhvert, hadde ikke hjerte til å avvise et barn som står i døråpningen og hadde lyst til å ligge inntil noen, de også... (Som sønnen min sa: "Jeg synes det er så godt med menneskehud jeg, skjønner du mamma..." Og det er jo også grunnen til at vi voksne finner sammen om natten, ikke sant?)

Nå er sønnen ni, og det er flere år siden han sluttet å komme inn til oss på natta. Datteren på fem kommer innimellom, og det får hun lov til.

Husker selv hvordan det var å søke trygghet på natterstid, de voksne har jo hverandre, selv om de er dem som strengt tatt trenger det minst...

Synes vi har mye å lære av dyrene slik sett... Hvilket velfungerende dyr legger ungen ti meter borti krattet alene, for så å søke sammen med kjæresten?

Nå er jo et hjem rimelig trygt mot ytre farer, men det er så mange andre truende følelser som barn må hanskes med alene...

La dem få komme til sine foreldre, sier nå jeg!

helt enig med deg her, hos oss har ingen blitt kastet ut av sengen:) hverken mamma eller pappa, men jeg klarer ikke å avvise et barn midt på natten som kryper opp i sengen:)

nå er jeg dog alene siden kjæresten bor i usa enn så lenge, men uansett, barn er barn og stort sett ligger min 5 åring i sin egen seng, men det skjer at han kommer inn til meg, synes det er koselig jeg:)

ylvali1365381015

helt enig med deg her, hos oss har ingen blitt kastet ut av sengen:) hverken mamma eller pappa, men jeg klarer ikke å avvise et barn midt på natten som kryper opp i sengen:)

nå er jeg dog alene siden kjæresten bor i usa enn så lenge, men uansett, barn er barn og stort sett ligger min 5 åring i sin egen seng, men det skjer at han kommer inn til meg, synes det er koselig jeg:)

Tror den tryggheten ddu gir ham ved å ikke avvise har mye å si for det voksne sjelslivet hans.

Mange barn tar hensyn til de voksne i dette tilfellet, der det heller skulle vært omvendt. Jeg mener selvfølgelig ike at en tiåring ikke bør hjelpes til å finne roen i egen seng...

Heller at babyen trenger voksennærhet og lukt og trygghet, og det større barnet ikke skal bli avvist når det har mareritt og søker trygghet hos den voksne.

Viktig å tenke igjennom hvem som må oppgi hvilke offer her, og hva disse betyr for alle. Voksne får ikke den private hevd på sengen til enhver tid, og kanskje litt mindre komfort. Men hva er det som foregår i barnets sinn? Det trenger ikke være fæle mareritt for at det skal kvalifisere for litt trygghet og søken mot foreldrene natterstid.

Tenk så mye vi ikke vet og aldri får vite om hva det koster våre barn å tekkes de sosiale båndene på barnehage og skole!

Det er mye som ikke kommr ut på adekvate måter, men gjør seg gjeldende på natten.

Da synes jeg vi som foreldre skal imøtekomme disse følelsene og behovene, stort sett.

Tror den tryggheten ddu gir ham ved å ikke avvise har mye å si for det voksne sjelslivet hans.

Mange barn tar hensyn til de voksne i dette tilfellet, der det heller skulle vært omvendt. Jeg mener selvfølgelig ike at en tiåring ikke bør hjelpes til å finne roen i egen seng...

Heller at babyen trenger voksennærhet og lukt og trygghet, og det større barnet ikke skal bli avvist når det har mareritt og søker trygghet hos den voksne.

Viktig å tenke igjennom hvem som må oppgi hvilke offer her, og hva disse betyr for alle. Voksne får ikke den private hevd på sengen til enhver tid, og kanskje litt mindre komfort. Men hva er det som foregår i barnets sinn? Det trenger ikke være fæle mareritt for at det skal kvalifisere for litt trygghet og søken mot foreldrene natterstid.

Tenk så mye vi ikke vet og aldri får vite om hva det koster våre barn å tekkes de sosiale båndene på barnehage og skole!

Det er mye som ikke kommr ut på adekvate måter, men gjør seg gjeldende på natten.

Da synes jeg vi som foreldre skal imøtekomme disse følelsene og behovene, stort sett.

For meg har et barn i sengen ikke betydd et offer, har vel det tilgode mener jeg... de er våre barn og trygghet er en menneskerett mener nå jeg, så jeg lar minstemann sove her om han kommer inn til meg, tenker bare selv hvordan jeg opplevde skriking i min barndom (husker pappas kommandoer) det skal ikke mine barn oppleve..

Det er sjeldent jeg opplever det, men når et barn kommer til meg så er det klart jeg ikke kommanderer dem tilbake i egne senger:)

ylvali1365381015

For meg har et barn i sengen ikke betydd et offer, har vel det tilgode mener jeg... de er våre barn og trygghet er en menneskerett mener nå jeg, så jeg lar minstemann sove her om han kommer inn til meg, tenker bare selv hvordan jeg opplevde skriking i min barndom (husker pappas kommandoer) det skal ikke mine barn oppleve..

Det er sjeldent jeg opplever det, men når et barn kommer til meg så er det klart jeg ikke kommanderer dem tilbake i egne senger:)

:-) Da tror jeg vi tenker likt i denne sammenhengen.

Håper og tror det gir barna trygghet og tillit ssom eldre.

Annonse

ylvali1365381015

Nei, nå er jeg så gærn at jeg skal se på henrettelsen av Saddam også.

!!! ???

Nei, et liv som avsluttes på den mest barbarise og smertefulle måte skal jeg ikke

meske meg med... Middelalderen er over, da var henrettelser også underholdning for massene.

verden er jammen tragisk, når vi via nettet kan bivåne drap. Om det er en morder eller politisk syndebukk som lider er det likefullt ondskap satt i system...

!!! ???

Nei, et liv som avsluttes på den mest barbarise og smertefulle måte skal jeg ikke

meske meg med... Middelalderen er over, da var henrettelser også underholdning for massene.

verden er jammen tragisk, når vi via nettet kan bivåne drap. Om det er en morder eller politisk syndebukk som lider er det likefullt ondskap satt i system...

Amerikanerne mesker seg i dette nå. Nå får jeg huden full av kjeft av dem. De synes jeg er helt bak mål når jeg er i mot henrettelse.

ylvali1365381015

Amerikanerne mesker seg i dette nå. Nå får jeg huden full av kjeft av dem. De synes jeg er helt bak mål når jeg er i mot henrettelse.

Amerikanerne?

Hva majoriteten der ønsker ser jeg på som like hjernevasket som islamistenes ståsted.

Kan man rettferdiggjøre drap med drap?

Æsj, jeg er bare kvalm og oppgitt...

Og tror ikke at henrettelsen (DRAPET!) på saddam vil gjøre noe godt for menneskeheten når alt kommer til alt.

Amerikanerne mesker seg i dette nå. Nå får jeg huden full av kjeft av dem. De synes jeg er helt bak mål når jeg er i mot henrettelse.

Jeg er også imot henrettelse uansett hva han har gjort, men for all del, denne mannen MÅ ikke slippes fri noengang...

de sier nå på cnn at han ble henrettet for ti minutter siden!.. huff!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...