Gå til innhold

Barn som ligger i foreldrenes seng


Anbefalte innlegg

Amerikanerne?

Hva majoriteten der ønsker ser jeg på som like hjernevasket som islamistenes ståsted.

Kan man rettferdiggjøre drap med drap?

Æsj, jeg er bare kvalm og oppgitt...

Og tror ikke at henrettelsen (DRAPET!) på saddam vil gjøre noe godt for menneskeheten når alt kommer til alt.

Jeg er enig med deg jeg.

Fortsetter under...

Jeg er også imot henrettelse uansett hva han har gjort, men for all del, denne mannen MÅ ikke slippes fri noengang...

de sier nå på cnn at han ble henrettet for ti minutter siden!.. huff!

Jepp, nå kan vi sove. Har fått med oss et avskylig, historisk øyeblikk.

Som en generell regel synes jeg ikke om det.

Hos meg har det vært slik at alle har hatt "hver sin plass".

Har alltid brukt tid og energi på å ha koselige rom for ungene og har ment at alle sover bedre på sin plass.

Unntakene har vært når jeg ammet helt i førsten og en og annen gang var vraktrøtt/sliten.

Og hvis ungene har vært så dårlige i feber at jeg har følt det tryggest å kunne holde øye med dem "hele tiden".

Annonse

Gjest Helgamor

takk for gode svar til alle.det skjer innimellom at en av barna ligger ved siden av meg og far i huset på dette barnets rom.vi rullerer litt men ikke hver dag.p.ga tryggheten.vi tror at barna sliter litt psykisk og skal la de utredes for det men det er selvfølgelig en annen sak.det gjør ingengting for noen av oss å gjøre det på denne måten,men kansje er det ikke så lurt på sikt.

Gjest Underskrift

takk for gode svar til alle.det skjer innimellom at en av barna ligger ved siden av meg og far i huset på dette barnets rom.vi rullerer litt men ikke hver dag.p.ga tryggheten.vi tror at barna sliter litt psykisk og skal la de utredes for det men det er selvfølgelig en annen sak.det gjør ingengting for noen av oss å gjøre det på denne måten,men kansje er det ikke så lurt på sikt.

Tror overhode dette ikke er skadelig.

Trygghet er veldig viktig for ett barn, nærhet og det og føle seg elsket. Dette er en av mange måter og vise kjærlighet på. Jeg ser overhode ikke noe feil i det dere gjør.

Vennlig hilsen

takk for gode svar til alle.det skjer innimellom at en av barna ligger ved siden av meg og far i huset på dette barnets rom.vi rullerer litt men ikke hver dag.p.ga tryggheten.vi tror at barna sliter litt psykisk og skal la de utredes for det men det er selvfølgelig en annen sak.det gjør ingengting for noen av oss å gjøre det på denne måten,men kansje er det ikke så lurt på sikt.

Så lenge dere klarer å ta vare på kjærligheten og intimiteten i parforholdet, og ikke reduserer dere selv til KUN å være foreldre, så går det nok fint. Særlig når dere er enige om å gjøre det slik. Det hadde vært langt vanskeligere hvis den ene ble skjøvet ut av ektesengen mot sin vilje.

Tror den tryggheten ddu gir ham ved å ikke avvise har mye å si for det voksne sjelslivet hans.

Mange barn tar hensyn til de voksne i dette tilfellet, der det heller skulle vært omvendt. Jeg mener selvfølgelig ike at en tiåring ikke bør hjelpes til å finne roen i egen seng...

Heller at babyen trenger voksennærhet og lukt og trygghet, og det større barnet ikke skal bli avvist når det har mareritt og søker trygghet hos den voksne.

Viktig å tenke igjennom hvem som må oppgi hvilke offer her, og hva disse betyr for alle. Voksne får ikke den private hevd på sengen til enhver tid, og kanskje litt mindre komfort. Men hva er det som foregår i barnets sinn? Det trenger ikke være fæle mareritt for at det skal kvalifisere for litt trygghet og søken mot foreldrene natterstid.

Tenk så mye vi ikke vet og aldri får vite om hva det koster våre barn å tekkes de sosiale båndene på barnehage og skole!

Det er mye som ikke kommr ut på adekvate måter, men gjør seg gjeldende på natten.

Da synes jeg vi som foreldre skal imøtekomme disse følelsene og behovene, stort sett.

Du formulerer så fint det jeg også tenker :)

Vår sønn har aldri sovet i vår seng, og heller ikke på vårt rom. Han har alltid hatt sin egen seng på sitt eget rom. Vi synes begge det er en uting at barna ikke kan sove i sin egen seng, så hos oss har det aldri vært aktuelt å la han sove hos oss. Men det hender han kommer inn på morgenen for kosing, og det er helt greit. Våkner han om natta og gråter så trøster vi han og roer han for så å legge han tilbake i sin egen seng igjen.

For noen år siden satt jeg barnevakt for ei jente som var 7 år, og hun hadde aldri ligget i sin egen seng, kun i foreldrenes seng. Og hun kunne heller ikke sove uten at foreldrene lå sammen med henne i dobbeltsenga. Så hun var oppe helt til foreldrene kom hjem fra fest. Da har det gått altfor langt mener nå jeg.

Men hver familie må avgjøre hvordan de ønsker å ha det.

Jeg synes at enhver familie får ordne seg etter hva de synes fungerer godt både for de voksne og for barna.

Om det innebærer en på hvert rom eller sju i samme seng, er meg revnende likegyldig, så lenge de er fornøyde med situasjonen selv. :o)

Annonse

Gjest et dårlig nick

Vår sønn har aldri sovet i vår seng, og heller ikke på vårt rom. Han har alltid hatt sin egen seng på sitt eget rom. Vi synes begge det er en uting at barna ikke kan sove i sin egen seng, så hos oss har det aldri vært aktuelt å la han sove hos oss. Men det hender han kommer inn på morgenen for kosing, og det er helt greit. Våkner han om natta og gråter så trøster vi han og roer han for så å legge han tilbake i sin egen seng igjen.

For noen år siden satt jeg barnevakt for ei jente som var 7 år, og hun hadde aldri ligget i sin egen seng, kun i foreldrenes seng. Og hun kunne heller ikke sove uten at foreldrene lå sammen med henne i dobbeltsenga. Så hun var oppe helt til foreldrene kom hjem fra fest. Da har det gått altfor langt mener nå jeg.

Men hver familie må avgjøre hvordan de ønsker å ha det.

enig med deg i at det har gått for langt da,ja.

Det hadde ikke vært aktuelt her i huset, kort og godt. Det er ikke barnet som bestemmer slike ting, men de voksne.

En mor (og far) som godtar at barnet fortrenger ektefellen ut av sengen om natten har problemer i ekteskapet sitt - det tør jeg nesten påstå!

  • 2 uker senere...

Hos oss er det ikke snakk om å ofre noe som helst.

Skal vi kose oss bærer vi det sovende barnet inn i sengen sin igjen.

Skal vi sove så får verken jeg eller gubben sove av at vi ligger i armene på hverandre.

Så vi sover hver for oss i hver vår dyne.

Vi har kjøpt en stor seng med tanke på barna, så der er det plass til alle.

Vi har ligget alle 5.

Vi kan sovne alene i sengen og våkne på morran med 3 barn i sengen som har lusken seg inn under dynene.

De klenger seg ikke oppå oss, men legger seg forsiktig ved siden av.

Minsten kommer gjerne midt på natta, noen ganger våkner jeg og løfter opp dyna til han,andre ganger merker jeg ikke at han kommer.

Det at våre unger sover i våres seng sier INGENTING og min mann og meg sitt forhold i det hele tatt.

Det er ikke noe annerledes nå enn før ungene kom.

Sover vi så sover vi enten vi er to eller fem.

Ain't gonna happen for min del! :) Me jeg har god plass i senga mi, og nekter ikke Lillemann å komme og sove den siste timen hos meg når han er oppe og tisser i 5-tida. :) Men i dag tidlig klikka det omtrent for meg da han hadde fått det for seg at lille Snute (hamsteren hans) var blitt kvælt av at taket i det lille huset hans inni buret hadde ramla ned. Ikke tidspunkt å drive hamstergjenoppliving kl 04.45, nei. ;)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...