Ni måneder

[Gjest LilleOlina]

Har en på jobben som har en sønn på ni måneder som jeg er litt bekymret for.

Han kan ikke sitte uten støtte og han er vanskelig å få blikk-kontakt med. Han ler nesten aldri og gråter svært sjelden. Han virker generelt slapp i kroppen. Krabber ikke. Syn og hørsel er sjekket og er OK.

Hva kan dette være? Kan det være at han bare er litt sen?

[Åsemor]

Spiser og sover han greit?

Ville tatt kontakt med helsesøster eller lege og luftet bekymringen.

Syns han f.eks borte-bø er artig?

[Lillemus]

Snuppa mi satt ikke særlig stødig på den alderen hun heller og hun var nesten året før hun gadd begynne å krype og 16,5 mnd før hun gikk.

Men hun var våken og kvikk, elsket å ha øyenkontakt og leke og slikt da.

Er foreldrene til dette barnet også bekymret? Jeg ville nok tatt kontakt med helsestasjonen for det høres ikke helt normalt ut til sammen alt det du nevner.

[Åsemor]

Jeg leste ikke første linje så godt, så jeg trodde det var ditt barn.

[Gjest barn er forskjellige !]

Ja, det kan bare være at han er litt sen.

[Gjest kan det være...?]

Hvor godt kjenner du kollegaen din? Har du vært sammen med dem og babyen nok til å kunne se hvordan samspillet er dem i mellom?

Understimulerte babyer kan bli "slappe" i kroppen, apatiske, ha få ansiktsuttrykk, dårlig(ere) blikkkontakt osv. Men dette er et "long shot" da, og jeg håper at det ikke er samspillproblemer som fører til at babyen vekker bekymring hos deg. Men hvis det skulle vise seg at det er pga samspillproblemer, så er det viktig å ta saken videre for å sørge for at barnet får gode betingelser for god utvikling videre.

Som sagt, håper virkelig ikke at det er dette som er grunnen! -Og de tingene du beskriver kan være rett og slett en del av den naturlige variasjonen i personligheter, det kan være medisinske årsaker eller det kan være utviklingsbetingelser i miljøet...

[Gjest LilleOlina]

Spiser og sover han greit?

Ville tatt kontakt med helsesøster eller lege og luftet bekymringen.

Syns han f.eks borte-bø er artig?

Har prøvd borte-bø, men han fatter det liksom ikke før vi har gjort det 15 ganger. Lurer egentlig på om han er litt understimulert.

[Gjest LilleOlina]

Hvor godt kjenner du kollegaen din? Har du vært sammen med dem og babyen nok til å kunne se hvordan samspillet er dem i mellom?

Understimulerte babyer kan bli "slappe" i kroppen, apatiske, ha få ansiktsuttrykk, dårlig(ere) blikkkontakt osv. Men dette er et "long shot" da, og jeg håper at det ikke er samspillproblemer som fører til at babyen vekker bekymring hos deg. Men hvis det skulle vise seg at det er pga samspillproblemer, så er det viktig å ta saken videre for å sørge for at barnet får gode betingelser for god utvikling videre.

Som sagt, håper virkelig ikke at det er dette som er grunnen! -Og de tingene du beskriver kan være rett og slett en del av den naturlige variasjonen i personligheter, det kan være medisinske årsaker eller det kan være utviklingsbetingelser i miljøet...

Jeg er også redd for at det kan være det. Jeg kjenner kollegaen min veldig godt, men jeg må at den kontakten hun har med barnet er litt rar. Hun kan godt finne på å sette ham alene inne på et rom. Hun sier at han skriker hvis han er veldig sulten, men skal egentlig et så lite barn bli veldig sulten? Man gir vel litt mat før den tid?

Nei, jeg vet ikke. Føler at han ikke er helt normal.

[Gemini]

Jeg er også redd for at det kan være det. Jeg kjenner kollegaen min veldig godt, men jeg må at den kontakten hun har med barnet er litt rar. Hun kan godt finne på å sette ham alene inne på et rom. Hun sier at han skriker hvis han er veldig sulten, men skal egentlig et så lite barn bli veldig sulten? Man gir vel litt mat før den tid?

Nei, jeg vet ikke. Føler at han ikke er helt normal.

Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at barnet er som det er. Kanskje er det innenfor normal-variasjonen, men alle tingene du nevner gjør også at man kan mistenke enten at barnet er understimulert, eller at det er en form for utviklingshemming, autisme eller annet.

Er tante til et barn som ikke utvikler seg normalt, og jeg må innrømme at jeg mistenkte tidlig at noe var galt, bl.a. pga barnets passivitet fysisk og ellers (bl.a. manglende babling). Dette barnet er under utredning, uten at man så langt har klart å finne ut eksakt hva som er årsek. Barnets yngre søsken utvikler seg imidlertid normalt, for ikke å si i forkant av hva som er normalt, tidlig ute med det meste.

I alle tilfeller er det skummelt å mistenke at et barns problemer skyldes foreldrene, uten å ha god grunn til slik mistanke. Det er EN faktor blant mange som bør undersøkes - av fagfolk. Men det er mye mulig en funksjonshemning/utviklingsforstyrrelse av noe slag, utenfor foreldrenes kontroll.

Det er en tung byrde å skulle bli grunnløst lastet for sitt barns problemer.

For få tiår siden (om det engang er så lenge siden) ble foreldre til autistiske barn, særlig deres mødre, beskyldt for å ha forårsaket sine barns avvikende atferd - av fagfolk! I dag vet man heldigvis bedre...

[frosken]

Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at barnet er som det er. Kanskje er det innenfor normal-variasjonen, men alle tingene du nevner gjør også at man kan mistenke enten at barnet er understimulert, eller at det er en form for utviklingshemming, autisme eller annet.

Er tante til et barn som ikke utvikler seg normalt, og jeg må innrømme at jeg mistenkte tidlig at noe var galt, bl.a. pga barnets passivitet fysisk og ellers (bl.a. manglende babling). Dette barnet er under utredning, uten at man så langt har klart å finne ut eksakt hva som er årsek. Barnets yngre søsken utvikler seg imidlertid normalt, for ikke å si i forkant av hva som er normalt, tidlig ute med det meste.

I alle tilfeller er det skummelt å mistenke at et barns problemer skyldes foreldrene, uten å ha god grunn til slik mistanke. Det er EN faktor blant mange som bør undersøkes - av fagfolk. Men det er mye mulig en funksjonshemning/utviklingsforstyrrelse av noe slag, utenfor foreldrenes kontroll.

Det er en tung byrde å skulle bli grunnløst lastet for sitt barns problemer.

For få tiår siden (om det engang er så lenge siden) ble foreldre til autistiske barn, særlig deres mødre, beskyldt for å ha forårsaket sine barns avvikende atferd - av fagfolk! I dag vet man heldigvis bedre...

Enig i det du skriver.

I tillegg er det viktig å huske på hvor forskjellig "temperament" spedbarn er født med. Noen er lette å oppnå kontakt med, lette å trøste, tåler mye osv. osv. Andre har et gjennomført "vanskelig" temperament, slik at deres behov er mye vanskeligere å tilfredsstille. Dette påvirker også foreldrene, og samspillet mellom barn og foreldre blir ofte dårligere enn hva den samme foreldren ville fått til med et "enklere" barn.

Teorien som er utviklet rundt barn og foreldres gjensidige påvirkning av hverandre, er noe av det som gjorde mest inntrykk på meg da jeg studerte. Jeg ble "vaksinert" mot for enkelt årsak-virknings tenkning mht svaktfungerende barn.

- Og så bør vi alle lære av historien mht det du nevner når det gjelder hvordan mødre til autister ble vurdert som "kalde mødre" og dermed årsak til barnas autistiske trekk...

(Kult at du er gravid forresten!)

[Gemini]

Enig i det du skriver.

I tillegg er det viktig å huske på hvor forskjellig "temperament" spedbarn er født med. Noen er lette å oppnå kontakt med, lette å trøste, tåler mye osv. osv. Andre har et gjennomført "vanskelig" temperament, slik at deres behov er mye vanskeligere å tilfredsstille. Dette påvirker også foreldrene, og samspillet mellom barn og foreldre blir ofte dårligere enn hva den samme foreldren ville fått til med et "enklere" barn.

Teorien som er utviklet rundt barn og foreldres gjensidige påvirkning av hverandre, er noe av det som gjorde mest inntrykk på meg da jeg studerte. Jeg ble "vaksinert" mot for enkelt årsak-virknings tenkning mht svaktfungerende barn.

- Og så bør vi alle lære av historien mht det du nevner når det gjelder hvordan mødre til autister ble vurdert som "kalde mødre" og dermed årsak til barnas autistiske trekk...

(Kult at du er gravid forresten!)

Ja, barn har forskjellig temperament og personlighet, helt klart, allerede fra svært tidlig av. Men det trådstarter nevner om at barnet er unormalt (?) slapp i kroppen, og reagerer dårlig på ulike stimuli, ja, alle faktorene sammen KAN virke bekymringsfulle, men det er nok også farget av min erfaring.

Barnet i som jeg nevnte som en slags sammenligning er nå flere år gammelt, men er langt yngre mentalt, og svært langt tilbake språklig og på visse andre plan. Var også hypoton (slapp i muskulatur) som baby.

Takk forresten, det er rart, men spennende å være gravid. Er jo "gammel" førstegangsgravid, og livet vil nok bli snudd opp-ned om få måneder...

Håper du finner lyspunkter i livet ditt framover også, selv om sorgen må være tung og vanskelig for deg nå. Har selv mistet en i nær familie, men aldri en livsledsager slik du har. Kan ikke si jeg vet hvordan du har det, men vet at sorgen har mange faser, og mange tunge stunder. Men det blir bedre etter hvert, selv om man nok alltid vil ha et snev av sorg i seg.

[org]

Har prøvd borte-bø, men han fatter det liksom ikke før vi har gjort det 15 ganger. Lurer egentlig på om han er litt understimulert.

Det skal vel temmelig mye til før et barn blir understimulert, vel?

[Spirello]

Nisa mi er over året og krabber ikke og setter seg ikke selv. Men hun kan gå noen skritt. Er veldig forskjllig hvor raske/trege de er. Gutten min dro seg frem med armene da han har 8,5 mnd., men krabbet ikke på alle dire før han var 11 mnd. Han lå innenfor normalen, men var ikke tidlig ute, men raskere enn flere andre på samme alder.

[Åsemor]

Har prøvd borte-bø, men han fatter det liksom ikke før vi har gjort det 15 ganger. Lurer egentlig på om han er litt understimulert.

Jeg, (som gemini også er inne på) tenker at det muligens kan være noe i autismespekteret inne i bildet her.

Akkurat det med sitting og krabbing kan være helt normalt, men syns det er verre at det er vanskelig å få blikk-kontakt og at han ler og gråter lite.

Hva mener foreldrene selv om saken? Blinde?