Hvem kjøper det som skal arves?

[PieLill]

Her i huset er det vi voksne (evt besteforeldre) som kjøper "arvegodset". Det handler litt om det jeg mener er rettferdig: Skal den eldste aldri få lov å velge selv f.eks farge på slalomhjelmen som h*n kjøper selv, fordi de yngre søskenene skal kunne arve? Og så kan de yngre alltid få bruke sine fødselsdagspenger kun på leker/klær/ting de spesielt ønsker seg? Det syns jeg virker nettopp urettferdig.

Altså: Dersom vi skulle kjøpe slalomhjelm som skulle arves, så ville jeg enten betalt hele greia selv, og sagt at vi kjøper en nøytral farge fordi lillebror skal kunne arve den. Eller jeg ville sagt at siden storesøster betaler selv, må hun slippe å tenke på at hun skal kjøpe hjelm til lillebror. Så får lillebror heller kjøpe sin hjelm for sine penger når den tid kommer.

Men det viktigste er jo at dere som famile finner en måte som fungerer for dere. Og angående den familien som lot lillebror kjøpe arveting av storebror, jeg syntes det hørtes helt greit ut jeg. Så lenge det fungerer for dem.

Støtter det du skriver.

Den andre siden av saken er å være yngst og (nesten) aldri få noe nytt.

Det er ikke like stas å arve storebros sykkel som å gå i butikken å velge en sykkel selv...

Jeg synes at kjøp av brukte ting mellom søsken høres vanskelig ut. Hvor stor verdiforringelse skal man regne? Den som må kjøpe brukt av søsken mister muligheten til å selv velge osv.

mvh

[PieLill]

Pkt.1 - man skal ikke klistre klistremerker på hjelmer, limet i merkene kan svekke materialet i hjelmen

Pkt. 2 - om man har falt skikkelig og smelt hodet i isen skal hjelmen byttes! Den kan godt ha fått sprekker og skader som du ikke ser og dermed være helt uten virkning om uhellet skulle være ute flere ganger. Men en liten dult eller fler går bra.

Jeg tror det du skriver her er mer relevant for motorsykkelhjelmer.

Barnehjelmer er mest isopor.

Skal man skife hjelmen til en 4-5åring hver gang de går med hodet bakover i isen kan det bli flere hjelmer per skøytetur...

mvh

[PieLill]

Det som kjøpes for egne penger må man få velge selv og selv bestemme om noen skal arve etter en.

Ellers synes jeg litt av vitsen med å kjøpe ting selv forsvinner. Var det ikke mitt likevel?

Jeg synes det høres vanskelig ut med at yngre søsken skal kjøpe arveting. Den eldste kan kan ikke velge helt selv hva som kjøpes for egne penger. Den yngste kan ikke velge i det hele tatt, men er prisgitt det som andre har valgt.

Og hvor mye skal eldst/yngst dekke av verdiforringelsen. Det er blir ikke rettferdig om ynste skal betale full pris for noe brukt som kunne vært kjøpt nytt for nesten det samme.

Arveting bør barna slippe å betale selv. Man får heller gi dem litt mindre penger om nødvendig.

mvh

[Lillemus]

Jeg tror det du skriver her er mer relevant for motorsykkelhjelmer.

Barnehjelmer er mest isopor.

Skal man skife hjelmen til en 4-5åring hver gang de går med hodet bakover i isen kan det bli flere hjelmer per skøytetur...

mvh

Og siden isopor sprekker for et godt ord ville jeg i alle fall skiftet ut hjelmen om den smalt sikkelig i isen! Nå snakker jeg ikke om et lite smell, men en skikkelig trøkk.

[PieLill]

Og siden isopor sprekker for et godt ord ville jeg i alle fall skiftet ut hjelmen om den smalt sikkelig i isen! Nå snakker jeg ikke om et lite smell, men en skikkelig trøkk.

De hjelmene vi har er ganske enkle å se om de er i stykker.

Definisjonen av en "skikkelig trøkk" er for meg nokså vag. På skøyteisen er det få femåringer som har ferdigheter til å slå seg voldsomt hardt. Men de er ganske flinke til å falle bakover å knalle hodet, med hjelm på, i isen.

Om en røslig 11-åring gjør det samme, må nok hjelmen opp til vurdering. Men en 11-åring er som regel langt stødigere, så det blir uansett ikke snakk om storforbruk av hjelmer.

mvh

[org]

De hjelmene vi har er ganske enkle å se om de er i stykker.

Definisjonen av en "skikkelig trøkk" er for meg nokså vag. På skøyteisen er det få femåringer som har ferdigheter til å slå seg voldsomt hardt. Men de er ganske flinke til å falle bakover å knalle hodet, med hjelm på, i isen.

Om en røslig 11-åring gjør det samme, må nok hjelmen opp til vurdering. Men en 11-åring er som regel langt stødigere, så det blir uansett ikke snakk om storforbruk av hjelmer.

mvh

Da jenta vår tryna på asfalten med sykkel, plastra vi sammen datra og dro og kjøpte ny sykkelhjelm. Det var ikke noe å tenke på engang.

[PieLill]

Da jenta vår tryna på asfalten med sykkel, plastra vi sammen datra og dro og kjøpte ny sykkelhjelm. Det var ikke noe å tenke på engang.

Vi hadde sikkert gjort det samme om slikt skulle skje. Man får mye mer fart på en sykkel enn på vaklevorne skøytebein.

Og man tryner ikke så ofte på en sykkel. De første gangene på isen er ofte mer på rompa og bakhodet enn på beina, men med langt mindre fart.

mvh