Hvordan ville du reagert ?

[2469]

Til dere som har barn, så antar jeg at det var mye tenking og fundering rundt det å finne navn til barnet, og antar at de fleste valgte et navn dere likte.

Men hvordan vil dere reagere tror dere om barnet om noen år når det har lov til å bestemme selv, sier at dette vil jeg ikke hete og evt. endrer navn eller tar bort et av navnene el.l. ??????

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg har et dobbeltnavn, og mitt mellomnavn blir aldri brukt. Og nå vurderer jeg å ta min manns navn i tillegg (gjorde ikke det da vi giftet oss), slik at jeg får dobbelt etternavn, og da vil mitt navn totalt sett bli utrolig langt. Så jeg har vurdert å ta bort mellomnavnet mitt.

Grunnen til at jeg vurderer å ta dobbelt etternavn nå (med bindestrek så jeg kan ikke bare skrive en bokstav liksom) er fordi barnet vårt kommer til å få dette doble etternavnet, og jeg har lyst til å ha samme navn som barnet mitt.

Jeg har ikke diskutert dette med min mor ennå, men jeg vet at hun kommer til å bli skuffet.......

Hva syns/tror dere ?

[Gjest klem til deg]

Hvis det er spesiell historie bak fornavn nr 2 (oppkalling, eller andre ting dine foreldre har fortalt rundt navnevalget), så ville jeg vurdert å beholde det, men latt være å oppgi det / bruke det i annet enn ofisielle dokumenter der det _må_ brukes.

Det er mange som har et slikt navn, som ingen bruker eller vet om.

Hvis ikke det er noen slike følelser rundt navnet (bortsett fra at foreldrene dine valgte det til deg, da), så ville jeg sakket med moren din om det, og fortalt om avveiningen (at du ønsker samme navn som barna dine, og at det veier tyngre enn å ta vare på fornavn nr 2). Hun behøver ikke bli glad for det, men forteller du at du har tenkt grundig igjennom det, bør hun respektere det.

[Gjest prust]

Vi har tre barn, og nr 1 og nr 3 har bare ett fornavn. Nr to fikk to navn, og hun er oppkalt etter min manns oldemor og etter min mormor. Jeg synes navnet er nydelig.

Det er blitt til at vi bare bruker det første fornavnet på henne, bare en sjelden gang sier vi det andre. Og jenta kan ikke fordra det andre navnet :-( Hvis hun fortsetter å mislike det når hun blir stor (hun er bare 5 nå), så tror jeg ikke jeg ville bli lei meg om hun kuttet det ut. Litt trist selvsagt, fordi jeg ønsket dette navnet på henne, men for meg er hun først og fremst det første navnet :-)

[....AV]

Mannen min har et andre fornavn han ikke bruker. Det navnet er farens navn og faren ville blitt veldig skuffet hvis han tok det bort. Det han gjør er å late som om det ikke finnes:-) Dvs. navnet figurerer kun i offentlige papirer og det er veldig få som vet om det. Dermed "plager" det han ikke noe.

[Speak]

Navnet til barnet var det gubben som kom på mens vi var på fødestua. Så det var nok ikke gjennomtenkt. Begge foreldre hadde samme etternavn, så det var jo ikke noe problem.

Men nå er snuppa ikke helt fornøyd med at ho ikke har noe mellomnavn. Så jeg har sagt at det kan ho velge selv da ho blir 18.

Jeg ville nok reagert om ho valgte bort sitt fornavn, men om ho endrer etternavnet sitt da ho gifter seg eller får barn er jammen opp til henne.

[Velouria]

Om mine barn velger å bytte navn når de blir voksne så er det helt greit for meg. Det er viktig å trives i navnet sitt, jeg ville sikkert blitt bittelitt skuffet ettersom jeg syns de har de fineste navnene jeg kan tenke meg Men det ville jeg ikke sagt til dem.

[Sofline]

Hvorfor ta bryet med å fjerne det? Kan du ikke bare la være med å skrive under med det. Dessuten er det ikke fornavn og mellomnavn du har, men to fornavn. :-)

[sammfunnskritiker]

Jeg hadde syns det var helt greit om barnet mitt ville byttet navn. Hadde slitt litt mer om Inger ønsket å være Leif...

[smekka]

Kan du ikke bare la være å bruke mellomnavnet?! Jeg har et mellomnavn jeg aldri bruker, ser ikke helt problemet med det. Ok, navnet i sin helhet står kanskje på noen få konvolutter som kommer i posten i løpet av et år, men det spiller jo ikke så stor rolle.

[Gjest uten navn nå....]

Jeg hadde dette problemet med faren min for mange år siden. Hadde dobbelt navn, og 2 etternavn. (dette var før jeg ble myndig og hadde lov til å bytte/ta vekk navn selv)

Mamma søkte fylkeskommunen om at jeg fikk kutte ut navnet til faren min, og bruke hennes som slektsnavn. Og det ble et leven uten like en kort periode.

Siden jeg bodde hos henne (og knapt så han) var det mest praktisk at jeg hadde hennes navn. Og de 3 siste navnene var laaange, så det var et helvete hver gang jeg måtte presentere meg.På ungdomsskolen var det helt forferdelig å havne i gruppe med alle andre enn venninnene mine, som tilfeldigvis begynte på bokstever i nærheten av mitt mellomnavn. De kom alltid på gruppe sammen, og jeg ville havnet i samme gruppe om jeg ikke hadde hatt fars navn som slektsnavn.

Enden på visa ble at fylkesmannen bestemte at jeg fikk lov til å kutte ut farsnavnet, og pappa fant seg faktisk i det ganske fort.

Det jeg vil frem til er at, javisst er det nok sårt. Men man innfinner seg alltids med ting som de er om man må.

Pappa`n min gjorde ihvertfall det...

[Mrs. Wallace]

Når barna blir voksne, må de selv få velge å bytte navn om de ønsker det.

Om de ville valgt bort etternavnet (ved ekteskap) eller et evt "sovende" mellomnavn, ville jeg ikke reagert overhodet.

Om de ville valgt bort fornavnet sitt, hadde jeg nok fått noen tilvenningsproblemer, pluss at jeg nok ville synes det var litt leit ettersom jeg har valgt navnene med omhu. Men det ville først og fremst vært mitt problem, så jeg måtte pent ha forholdt meg til det.

[Glimtipper]

Jeg hadde blitt veldig skuffet om sønnen min valgte bort det ene fornavnet sitt. Mest fordi det første er det nydeligste navnet jeg vet om og jeg alltid har tenkt at om jeg fikk en sønn, så skulle han hete det. Det andre fornavnet valgte pappaen, så han hadde nok blitt like såret.

Men jeg hadde jo selvfølgelig akseptert det.

[2469]

Jeg hadde syns det var helt greit om barnet mitt ville byttet navn. Hadde slitt litt mer om Inger ønsket å være Leif...

He-he, skjønner den ja :-)