flere som har dette prob med sine små?

[citygirl]

Men må de hoie så inni granskauen når det går for dem?

*drar dem over en kam*

*ser for meg sykepleieren i Garps verden... (Garps mor)*

*skrattler*

[keinstein]

*ser for meg sykepleieren i Garps verden... (Garps mor)*

*skrattler*

Når vi kommer til det, så kan det hende at hu var hovedkilden til flatlusepidemien som gikk da.

Og det skal være helsepersonell?

[citygirl]

Når vi kommer til det, så kan det hende at hu var hovedkilden til flatlusepidemien som gikk da.

Og det skal være helsepersonell?

Du blir nok sjokkert nå, men det er visse ting som tyder på at det også blant helsepersonell finnes enkeltindivider som drekker, horer rundt og snyter på skatten;-)

[keinstein]

Du blir nok sjokkert nå, men det er visse ting som tyder på at det også blant helsepersonell finnes enkeltindivider som drekker, horer rundt og snyter på skatten;-)

IIIIIIK!

[keinstein]

Du blir nok sjokkert nå, men det er visse ting som tyder på at det også blant helsepersonell finnes enkeltindivider som drekker, horer rundt og snyter på skatten;-)

http://www.nrk.no/img/399540.jpeg

[laban]

Her har det aldri vært noe problem å få i unga frokost. Eller kvelds for den saks skyld. Og jeg tror nok at barnet vil spise om det blir sultent. Det finnes massevis av godt, sundt pålegg! Som man gjerne blir litt lei etterhvert, men sånn er det jo med alt. Så variasjon er nok tingen tror jeg... Og da kommer sundt pålegg først her i huset!

Jeg har forøvrig aldri likt syltetøy/nugatti eller annet "søtt kliss" selv, så det kan kanskje ha noe med saken og gjøre.

Har ei venninne som nekter sine barn _alt_ søtt pålegg. Så jeg har igrunn syntes jeg har vært snill jeg...?

Poenget er vel at mange barn slett ikke er / føler seg sultne til frokost.

Sønnen min går på skolen, og det er ikke så lurt om han blir gående uten mat helt til lunch. Vi har ikke tid til at han skal sitte og pirke i mat han helst ikke vil ha om morgenen. Derfor får han en skive med et tynt lag syltetøy til frokost. Han er ikke overvektig og pusser tennene rett etterpå.

Han spiser tre brødskiver til i løpet av dagen, de er med annet pålegg. Det er riktignok litt margarin under -matpakkeskiver blir temmelig tørre uten.

Vi har omtrent aldri sjokoladepålegg eller nugatti i huset.

Jeg synes ikke litt syltetøy er så forferdelig så lenge de også spiser annet pålegg.

[Gjest også en mamma]

Been there, ja.

Jeg er sterkt uenig med Citygirl. Det er vesentlig forskjell på en 2-åring som lenge ikke har hatt matlyst, og større barn som varmer termometeret på lyspæra for å slippe å gå på skolen.

Vi har en småspist og "sær" liten en (liten og liten, 5 1/2 år...).

Det vi HAR vært nøye med har vært faste måltider. Ikke noe småspising mellom måltidene, men 5 måltider daglig. Frukt og annet serveres alltid umiddelbart etter ett måltid for ikke å ødelegge appetitten til neste måltid.

Men vi har lagd "spesialmat", i årevis, og håper at vi en dag kan slippe å gjøre det. Omfanget har avtatt med årene, og nå er det sjelden vi må lage spesialmat.

Når barnet ikke vil ha / ikke liker maten så syns jeg vi foreldre plikter å gi dem noe de orker å spise. Unntaket er selvsagt hvis dette bare skjer en sjelden gang, og egentlig skyldes at barnet ikke er sultent. Men barna kan ikke få lov til å gå uten mat, måltid etter måltid, uke etter uke, år etter år. Det er vår plikt som foreldre å sørge for at barna får i seg næring, og at de får mat ofte nok.

Påstander om at de ikke sulter i hjel er idiotiske. nei, de dør nok ikke, men de blir underernærte, og kanskje feilernærte. De synker nedover på vekstkurven, og det kan hemme både fysisk og psykisk utvikling. 2-åring på 87 cm og 11 kg er ikke store greiene. Ikke alarmerende liten, men jeg vil anta at h*n ligger nederst på vektkurven, og kanskje under. Også lengdekurven er antagelig godt under snittet.

Når barnet over tid ikke vil spise, så kan det skyldes mange ting. Når man har skapt ro rundt måltidet og gode rutiner, og barnet likevel ikke spiser, så kan det skyldes at barnet ikke liker maten, eller at matlysten rett og slett ikke er der.

vi kan ikke tvinge barn til å spise, men vi kan oppmuntre, og en del av den oppmuntringen handler om å tilby mat som frister barnet. For oss har det innebåret at vi har f.eks tilbudt potetmos til barnet i stedet for kokt ris eller kokte poteter. Eller vi har tilbudt kjøttkaker i stedet for rent kjøtt. Det viktigste er at barnet får i seg litt næring med jevne mellomrom.

Jeg syns det grenser til barnemishandling og omsorgssvikt å ikke sørge for at barna får i seg næring og faste måltider.

[Gjest også en mamma]

" Mitt råd er at du gir brødskive i morgen tidleg med syltetøy. "

Syltetøy til frokost???

Er det vanlig praksis rundt omkring?

Mine barn må spise en brødskive med sundt pålegg de, før de i det hele tatt får se på syltetøy-krukka.... så kan de få litt søtt klin etterpå, om de fortsatt er sultne.

Frøkna er litt mer små-spist, så hun kan evt få en halv skive med søtt pålegg etter en halv med sundt, men så blir det da evt en halv med sundt igjen etter den andre sunne.

Ble kanskje litt forvirrende, men fungerer bra i praksis ihvertfall;)

Så du mener at barna dine må spise mer enn de egentlig ønsker, for å få sitt ønskede syltetøy som "premie"?

I mine øyne er det veien å gå hvis du vil ha barn som overspiser og blir overvektige! Lykke til...

[Gjest husker ikke nicket]

" Mitt råd er at du gir brødskive i morgen tidleg med syltetøy. "

Syltetøy til frokost???

Er det vanlig praksis rundt omkring?

Mine barn må spise en brødskive med sundt pålegg de, før de i det hele tatt får se på syltetøy-krukka.... så kan de få litt søtt klin etterpå, om de fortsatt er sultne.

Frøkna er litt mer små-spist, så hun kan evt få en halv skive med søtt pålegg etter en halv med sundt, men så blir det da evt en halv med sundt igjen etter den andre sunne.

Ble kanskje litt forvirrende, men fungerer bra i praksis ihvertfall;)

Mener ikke man skal gi sukker til vanlig. Men når det er viktig å få økt matlysten så kan litt sukker hjelpe på. Barn som får søtt på morgenen spiser opptil 80 prosent mere enn de som ikke får noe søtt leste jeg et sted.

[Gjest også en mamma]

Du gjør det antagelig ikke bedre ved å tilby henne mye forskjellig i alle fall.

Hva om du har litt is i magen og ikke gir henne noe mat mellom måltidene, og ikke gir henne noe annet enn det dere har til å spise.

Kanskje hun etter en stund skjønner at det er liten vits i å teste grenser akkurat her.

Voksne velger hva barna skal spise, og barna velger hvor mye de skal spise.

Det rådet fikk vi også. Men da barnets valgte mengde til 2-3 måltider om dag tilsvarte null, måtte vi endre litt på det...

[jubalong70]

Det rådet fikk vi også. Men da barnets valgte mengde til 2-3 måltider om dag tilsvarte null, måtte vi endre litt på det...

Men sultet barnet da?

Jeg har vært lykkelig forskånet for småspiste barn så langt. Men jeg har jo opplevd dem i omgangskretsen.

De jeg har sett har alltid blitt stappet i en kjeks her, en eplebit der, litt puffet ris og en bolle osv. I tillegg har barna fått neste ubegrenset tilgang på melk og saft.

Ikke særlig rart at et småspist barn ikke blir sultent til måltidet da.

Nå må du ikke misforstå, jeg sier ikke at alle med småspiste barn gir dem mye mellom måltidene altså!!!

Mine har perioder der de spiser lite. Det kan da dreie seg om 1 bit til middag, kanskje 1/2 skive til frokost, lunsj og kvelds - hvis de spiser noe i det hele tatt. Vi bryr oss ikke særlig om det, bare lar dem spise den mengden de ønsker. (De må bestandig smake på maten.)

Men så går det noen dager, en uke kanskje to, og så spiser de greit igjen. Heldigvis for oss!

Så tenker jeg for noen kan det jo tenkes at man får litt panikk og begynner å styre veldig med maten. Som hovedinnleggsforfatter også sa, hun gir mange tilbud til hvert måltid. Da blir det fort veldig fokus på akkurat den lille personen som kanskje ikke er sulten i det hele tatt.

Men personlig erfaring har jeg ikke, så jeg skal kanskje ikke si så mye...

[Jorun 1975]

Hei, jeg har en sønn på 15 mnd,han veier 12 kg, til sammenligning har jeg også en datter på 6 år som veier 16 kilo!!! Problemet hennes var rett og slett abnormt store mandler - de skal ut til tirsdag :-)

[Gjest også en mamma]

Men sultet barnet da?

Jeg har vært lykkelig forskånet for småspiste barn så langt. Men jeg har jo opplevd dem i omgangskretsen.

De jeg har sett har alltid blitt stappet i en kjeks her, en eplebit der, litt puffet ris og en bolle osv. I tillegg har barna fått neste ubegrenset tilgang på melk og saft.

Ikke særlig rart at et småspist barn ikke blir sultent til måltidet da.

Nå må du ikke misforstå, jeg sier ikke at alle med småspiste barn gir dem mye mellom måltidene altså!!!

Mine har perioder der de spiser lite. Det kan da dreie seg om 1 bit til middag, kanskje 1/2 skive til frokost, lunsj og kvelds - hvis de spiser noe i det hele tatt. Vi bryr oss ikke særlig om det, bare lar dem spise den mengden de ønsker. (De må bestandig smake på maten.)

Men så går det noen dager, en uke kanskje to, og så spiser de greit igjen. Heldigvis for oss!

Så tenker jeg for noen kan det jo tenkes at man får litt panikk og begynner å styre veldig med maten. Som hovedinnleggsforfatter også sa, hun gir mange tilbud til hvert måltid. Da blir det fort veldig fokus på akkurat den lille personen som kanskje ikke er sulten i det hele tatt.

Men personlig erfaring har jeg ikke, så jeg skal kanskje ikke si så mye...

Mitt barn sultet ikke, han hadde ikke sultfølelse. Men både vekt og lengdekurven flatet for mye ut, og barnelegen ville at noe skulle gjøres. Problemet hadde DA vedvart i halvannet år. Og NÅ har det vedvart 4 1/2 år.

Jeg er fullstendig enig med deg i at mange har lett for å putte ting i barna, for så å "glemme" det, og forundre seg over småspiste barn. Jeg er også enig i at "småspisthet" nærmest er blitt litt mote-preget. Det er litt "fint" liksom å ha småspiste barn.

Har en nabo som har ei jente som de påstår er så småspist, men hun er god og rund, og vi ser henne knapt nok uten bolle, godteri, is, pølse eller noe annet i hånda. Selvsagt ikke til måltidene, men i mellom.

Det var barnelegen vår som sa det du sier, foreldrene bestemmer hva, barnet hvor mye. Men da vi kom tilbake etter en måned og meldte at barnets valg (den gang 2 1/2 år gammel) var ingenting til frokost og middag, litt til lunsj, og noen ganger litt til kvelds, da mente barnelegen at LITT måtte han jo spise.

Bare for å gi et perspektiv med hva jeg mener er lite - og ha i bakhodet at dette har vedvart i årevis - gutten er 5 1/2 år nå, og spiser (hvis han får velge selv) 1/2 knekkebrød til frokost, 1/2 brødskive eller 1 knekkebrød til lunsj, noen fruktbiter kl 14:30 (barnehage), et par munnfuller til middag, og kanskje ett knekkebrød til kvelds.

Gutten mangler energi, og blir fort både sliten og trett. Likevel må jeg legge til at NÅ stresser vi ikke lenger, for nå ser vi at han faktisk spiser LITT til alle måltidene, selv om det bare er 1/2 knekkebrød.

Han er forresten 111 cm og 17,5 kg.

[akicha]

Antagelig er dette bare en fase, ja. Og derfor tror jeg det er lurt du har litt is i magen. For har du det, vil fasen gå over enda raskere.

Har du merket deg hva slags mat datteren din ikke liker, og hva hun liker?

Dropp å lage mange alternativer til henne. Hvis du vet at hun ikke liker dagens middag, så lag noe LITT alternativt til henne. Jeg liker heller ikke å bli servert mat som kokken VET jeg ikke liker...

Ha faste tider for måltider og følg opp disse. Småspising mellom måltidene gjør at man får mindre matlyst og "belønning" for å ha hoppet over middagen.

Lite oppmerksomhet rundt dette tror jeg også er bra. Så langt har hun fått belønning for å ikke ville spise med spesialmåltider og masse oppmerksomhet. Prøv å reduser dette, men husk at hvis det er dette som har ført til at hun har spist lite, så vil hun nok bli enda mer utfordrende for å se om det må sterkere lut til for å få ønsket effekt av deg. Det er derfor viktig at du har bestemt deg på forhånd og STÅR i det.

Som andre nevner her, gi henne valgmuligheter- men la henne få kun to alternativer, for da er det lettere for henne å velge. Viktig at du gir henne to alternativer som er reelle både for deg og henne. Det må være noe du syns er ok at hun spiser og det må være noe som kan være fristende for henne (uten at det må være nugatti selvfølgelig).

En annen ting som er viktig syns jeg er å skape god stemning rundt måltidet. Gjør det attraktivt å være en del av måltidet og å ta del i det sosiale. Det gir fellesskapsfølelse å spise det samme som de andre, så hvis du lykkes så kan det hende barnet ditt vil ønske å spise det samme som dere andre, fordi det faktisk gir henne sosiale og emosjonelle goder.

Hvis du ser at barnet ditt virker sykt, går kraftig ned i vekt e.l. så syns jeg du skal kontakte lege for å undersøke om det faktisk kan være noe fysisk galt. Men før det, så tror jeg det er viktig at du har litt is i magen, og som noen andre skrev her; ikke hvis barnet at du blir bekymret og at du ikke tar på vei om barnet ikke spiser.

[jubalong70]

Mitt barn sultet ikke, han hadde ikke sultfølelse. Men både vekt og lengdekurven flatet for mye ut, og barnelegen ville at noe skulle gjøres. Problemet hadde DA vedvart i halvannet år. Og NÅ har det vedvart 4 1/2 år.

Jeg er fullstendig enig med deg i at mange har lett for å putte ting i barna, for så å "glemme" det, og forundre seg over småspiste barn. Jeg er også enig i at "småspisthet" nærmest er blitt litt mote-preget. Det er litt "fint" liksom å ha småspiste barn.

Har en nabo som har ei jente som de påstår er så småspist, men hun er god og rund, og vi ser henne knapt nok uten bolle, godteri, is, pølse eller noe annet i hånda. Selvsagt ikke til måltidene, men i mellom.

Det var barnelegen vår som sa det du sier, foreldrene bestemmer hva, barnet hvor mye. Men da vi kom tilbake etter en måned og meldte at barnets valg (den gang 2 1/2 år gammel) var ingenting til frokost og middag, litt til lunsj, og noen ganger litt til kvelds, da mente barnelegen at LITT måtte han jo spise.

Bare for å gi et perspektiv med hva jeg mener er lite - og ha i bakhodet at dette har vedvart i årevis - gutten er 5 1/2 år nå, og spiser (hvis han får velge selv) 1/2 knekkebrød til frokost, 1/2 brødskive eller 1 knekkebrød til lunsj, noen fruktbiter kl 14:30 (barnehage), et par munnfuller til middag, og kanskje ett knekkebrød til kvelds.

Gutten mangler energi, og blir fort både sliten og trett. Likevel må jeg legge til at NÅ stresser vi ikke lenger, for nå ser vi at han faktisk spiser LITT til alle måltidene, selv om det bare er 1/2 knekkebrød.

Han er forresten 111 cm og 17,5 kg.

Skjønner godt at legen endret mening. Og det finnes selvsagt de som er som sønnen din.

Godt at han får i seg litt. Han vokser jo greit, selv om han ikke er så veldig tung.

Skal se han blir en storspiser som tenåring

[4barns mor-77]

Så du mener at barna dine må spise mer enn de egentlig ønsker, for å få sitt ønskede syltetøy som "premie"?

I mine øyne er det veien å gå hvis du vil ha barn som overspiser og blir overvektige! Lykke til...

Neida, syltetøy er ikke en premie. De får det hvis de vil ha det etterpå. Og her er det ingen andre enn mor som er litt overvektig, og jeg har _aldri_ likt sånn søtt kliss. Og dermed heller ikke spist det!

Så jeg takker for lykkeønskningene, men akkurat i den situasjonen er det nok ingen fare. Barna er fornøyd med maten, spiser akkurat så mye de vil selv, og er normal-vektige alle tre...

[4barns mor-77]

Mener ikke man skal gi sukker til vanlig. Men når det er viktig å få økt matlysten så kan litt sukker hjelpe på. Barn som får søtt på morgenen spiser opptil 80 prosent mere enn de som ikke får noe søtt leste jeg et sted.

Det har du sikkert rett i... Men jeg har igrunn aldri hatt de problemene med barna. De spiser seg mette, med eller uten syltetøy. Det er strengt talt sjeldent de spør om å få noe sånt på i det hele tatt...

Heldigvis har jeg ikke hatt noe særlig problem med å få i de mat i det hele tatt. Så jeg er veldig glad for dèt...