Hvordan er det å ha små knøtt?

[Gjest catiki21]

Jeg vet ikke hvor dette spm passer best. Men prøver her! Hvordan er det å ha små barn? Jeg vet det er veldig kos med sånne små, men hvor mye slit er det også? Jeg har så lyst på baby nå, men jeg vet ikke om jeg egentlig er helt klar for det. Må bare høre, håper jeg blir litt mer klok.

[Basf]

Det er mye slit, hvertfall når man ikke får godt med søvn (hører jo om folk som har unger som sover fra første stund...), og det første året gikk jeg mye med følelsen av å ha blitt frarøvet "meg selv"

MEN, det er mange fantastiske stunder, og jeg skjønner rett-og-slett ikke hva livet skulle dreid seg om nå som jeg har dem.

[Gjest MiaMariaa]

Jeg mener ikke å være frekk nå, men jeg tror ikke du er klar.

I et tidligere innlegg, skrev du at du ikke har kjæreste, men at du dater en person. Man bør så absolutt ikke planlegge å få barn med en man dater. Og en evt. far til barnet har minst like mye han skulle ha sagt om saken.

For det andre omtaler du dem konstant som små knøtt, nusk osv. Joda, de er små og søte når de er babyer, men de forblir ikke slik (de forblir søte, men ikke små...). De vokser og vil kreve mer og mer. Et barn er ikke bare en liten, søt klump som du kan dulle og duske med.

Og så er du jo "bare" 21. Du har mange, mange år på deg. Få deg en utdannelse, en jobb og en som du er sikker på at du vil ha som far til dine barn.

Som sagt ønsker jeg ikke å være slem eller frekk, men jeg mener at det å få barn bør være veloverveid og så planlagt som mulig, slik at man har mest mulig å tilby dem.

[Gjest catiki21]

Det er mye slit, hvertfall når man ikke får godt med søvn (hører jo om folk som har unger som sover fra første stund...), og det første året gikk jeg mye med følelsen av å ha blitt frarøvet "meg selv"

MEN, det er mange fantastiske stunder, og jeg skjønner rett-og-slett ikke hva livet skulle dreid seg om nå som jeg har dem.

Jeg håper jeg kan få unge hvertfall i 2008! Da er jeg også så 23 år, så da bør jeg være klar. Jeg elsker unger og gleder meg sånn! Men vet ikke om jeg er klar for det! Godt å høre hva det innebærer å få unge! Tusen takk for ditt svar!

[Gjest catiki21]

Jeg mener ikke å være frekk nå, men jeg tror ikke du er klar.

I et tidligere innlegg, skrev du at du ikke har kjæreste, men at du dater en person. Man bør så absolutt ikke planlegge å få barn med en man dater. Og en evt. far til barnet har minst like mye han skulle ha sagt om saken.

For det andre omtaler du dem konstant som små knøtt, nusk osv. Joda, de er små og søte når de er babyer, men de forblir ikke slik (de forblir søte, men ikke små...). De vokser og vil kreve mer og mer. Et barn er ikke bare en liten, søt klump som du kan dulle og duske med.

Og så er du jo "bare" 21. Du har mange, mange år på deg. Få deg en utdannelse, en jobb og en som du er sikker på at du vil ha som far til dine barn.

Som sagt ønsker jeg ikke å være slem eller frekk, men jeg mener at det å få barn bør være veloverveid og så planlagt som mulig, slik at man har mest mulig å tilby dem.

Takk for ditt svar! Greit at du tar med ting jeg har sagt før! Jeg dater lenger ikke en fyr! Vi er sammen og har snakket om å få unger sammen engang, men ikke enda for jeg studerer! Vi har snakket i fler måneder sammen og er enig i ting. Han vil gjerne ha unger med meg og vil ta likt ansvar med meg:)! Jeg driver da med en utdannelse. Er halvveis på den. Vet jeg må ha økonomi og vet de vokser, mine små knøtt! Men jeg elsker barn! Tror jeg vet ganske mye ang sånn barne greie! Men jeg måtte høre hvordan dere har det om hvordan det er å ha små!

[Charly]

Jeg håper jeg kan få unge hvertfall i 2008! Da er jeg også så 23 år, så da bør jeg være klar. Jeg elsker unger og gleder meg sånn! Men vet ikke om jeg er klar for det! Godt å høre hva det innebærer å få unge! Tusen takk for ditt svar!

hei, jeg fødte for litt over 3 uker siden, har en datter på 6 år også. Det er veldig stas med en baby men du får ikke mye tid til deg selv. Føler meg til tider som en robot, ammer, vugger, skifter bleier, vugger, ammer, skifter bleier, får litt tid til meg selv når han sover. Får nesten ikke tid til å dusje. Så jeg må si at det lønner seg å planlegge det å få en baby, livet blir snudd på hodet. Man må ha tid til det. De fleste babyer trenger mat hver 3 time de første ukene, og da får man ikke mye sammenhengende søvn.

Så skole og baby?? Hadde det vært meg så hadde jeg ventet til jeg kunne gå hjemme med babyen uten å tenke på skole. Kanskje det lønner seg å jobbe et år først også, så du får opparbeidet deg fødselspenger.

Dette er bare noen tanker fra meg. Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for.

[Gjest catiki21]

hei, jeg fødte for litt over 3 uker siden, har en datter på 6 år også. Det er veldig stas med en baby men du får ikke mye tid til deg selv. Føler meg til tider som en robot, ammer, vugger, skifter bleier, vugger, ammer, skifter bleier, får litt tid til meg selv når han sover. Får nesten ikke tid til å dusje. Så jeg må si at det lønner seg å planlegge det å få en baby, livet blir snudd på hodet. Man må ha tid til det. De fleste babyer trenger mat hver 3 time de første ukene, og da får man ikke mye sammenhengende søvn.

Så skole og baby?? Hadde det vært meg så hadde jeg ventet til jeg kunne gå hjemme med babyen uten å tenke på skole. Kanskje det lønner seg å jobbe et år først også, så du får opparbeidet deg fødselspenger.

Dette er bare noen tanker fra meg. Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for.

Tusen takk for langt og fint svar! Jeg og min kjære må diskutere dette. Jeg må vente med å få en baby etter jeg er ferdig på studiene. Hvertfall det jeg går på nå! Men jeg ønsker meg unger innen 2-3 år hvertfall. Tusen takk for ditt gode svar til meg. Godt at noen kan gi et slikt svar. Du vet hvertfall hva du snakker om. Takk for hjelpa:)!

[jubalong70]

Veldig lurt å spørre først!

Det er utrolig slitsomt å ha små barn - synes jeg da. Jeg har 3 barn. De er nå 7 år, snart 6 år og 15 mnd gamle.

De første 4-5 mnd med alle sammen har vært veldig slitsomme. Det har vært nattevåk, hormoner som løper løpsk, såre brystvorter, bekymringer jeg aldri trodde fantes osv.

Så kommer det gjerne en veldig god periode der man virkelig har god kontakt med barnet. MAn har blitt godt kjente med barnet og det er mest bare kos. Og så begynner de å gå! Da løper man etter barnet hele dagen.

Men, alt dette til tross. Det er så utrolig fantastisk med barn. De gir deg så utrolig mye. Så man overlever de slitsomme periodene bare for å få kjenne det gode lubne kinnet mot sitt. For å kjenne den herlige lukten av akkurat ditt barn. For å følge med i utviklingen av barnet og se hvor spennende de synes livet er.

Kanskje du kan være barnevakt for noen med små barn innimellom? Da får du litt mer erfaring med dem enn om du bare er på besøk/har dem på besøk/ser dem på trikken...

[Gjest catiki21]

Veldig lurt å spørre først!

Det er utrolig slitsomt å ha små barn - synes jeg da. Jeg har 3 barn. De er nå 7 år, snart 6 år og 15 mnd gamle.

De første 4-5 mnd med alle sammen har vært veldig slitsomme. Det har vært nattevåk, hormoner som løper løpsk, såre brystvorter, bekymringer jeg aldri trodde fantes osv.

Så kommer det gjerne en veldig god periode der man virkelig har god kontakt med barnet. MAn har blitt godt kjente med barnet og det er mest bare kos. Og så begynner de å gå! Da løper man etter barnet hele dagen.

Men, alt dette til tross. Det er så utrolig fantastisk med barn. De gir deg så utrolig mye. Så man overlever de slitsomme periodene bare for å få kjenne det gode lubne kinnet mot sitt. For å kjenne den herlige lukten av akkurat ditt barn. For å følge med i utviklingen av barnet og se hvor spennende de synes livet er.

Kanskje du kan være barnevakt for noen med små barn innimellom? Da får du litt mer erfaring med dem enn om du bare er på besøk/har dem på besøk/ser dem på trikken...

Tusen takk for veldig langt og godt svar! Jeg liker å spørre om ting før ting skjer. Jeg er helt barnefrelst. Jeg elsker barn. Jeg vet ikke om noen barn jeg kan passe på nå, ikke her jeg bor. Vet du om noen som har små barn i stvg? Jeg gleder meg hvertfall å få mine egne unger en dag. Fint at du ville dele dette med meg også da! Trenger andres erfaringer før jeg blir gravid. Selv om jeg er 21 idag og student vil jeg ha baby selv om jeg har god tid. Det skjer ikke dette året tror jeg, men ville høre hvordan det var sånn at jeg er klar den dagen jeg vil ha mine egne! Tusen takk for ditt svar!

[kaffepiken]

Ja, det er en fantastisk gave å få et barn. Skjønner veldig godt at du ønsker å oppleve dette.

Med fare for å gjenta det andre har sagt:

Nettopp derfor vil jeg anbefale deg å vente til du er ferdig med utdannelsen din og har mer stabile og trygge forhold å tilby babyen )

Jeg fikk barn (ikke planlagt) da jeg var 22 år, student og hadde dårlig økonomi så jeg vet hva jeg snakker om. Før jeg fikk barn gjorde det meg ikke så mye om det ble tomt på konto og knagre tider. Det var jo bare meg selv det gikk ut over.

Når man har barn, tynger ansvaret på en helt annen måte. Det kan være veldig tungt og slitsomt å leve med en slik ansvarsfølelse i økonomisk vanskelige tider. Og det kan gå hardt ut over forholdet mellom foreldrene. Man begynner kanskje å hakke på hverandre i mangel på andre å ta ut frustrasjonen på.

Dessuten er det jo sånn at man ønsker å by sitt barn de aller beste forhold når det kommer til verden. Ikke det nest beste.

Det er derfor jeg sier dette til deg. Det er bedre å vente til du er skikkelig klar. Da vil du være i stand til å nyte barneårene og slappe av i mye større grad. Det vil den lille ha godt av også )

Barn er så forskjellige. Ja, det er slitsomt, ansvarsfylt, dyrt og tidkrevende, egentid kan man bare glemme og nattesøvn er noe man husker som et vagt minne.

Men jeg blir enda mer overrasket over hvor givende det er å ha barn. De er en berikelse på alle måter. Ved å ha barn har jeg muligheten til å utvikle meg selv som menneske på en helt unik måte. De utfordrer oss hele tiden og tvinger oss til å tenke igjennom alle ting på nytt. Åutopiloten vi mennesker ofte lever etter blir ettertrykkelig slått av og livet får en helt annen retning. Jeg syns barna blir bare mer og mer interessante jo eldre de blir. )

[Gjest mij]

Masse slit!! Og MASSE kos!!

Ble du noe klokere nå? ;-)

[Gjest Elextra]

Det er altoppslukende.

Før man får barn innbiller man seg gjerne at man ikke skal la seg oppsluke, og at man skal leve mest mulig som før, men det er bare å gi opp med en gang...

[Gjest catiki21]

Ja, det er en fantastisk gave å få et barn. Skjønner veldig godt at du ønsker å oppleve dette.

Med fare for å gjenta det andre har sagt:

Nettopp derfor vil jeg anbefale deg å vente til du er ferdig med utdannelsen din og har mer stabile og trygge forhold å tilby babyen )

Jeg fikk barn (ikke planlagt) da jeg var 22 år, student og hadde dårlig økonomi så jeg vet hva jeg snakker om. Før jeg fikk barn gjorde det meg ikke så mye om det ble tomt på konto og knagre tider. Det var jo bare meg selv det gikk ut over.

Når man har barn, tynger ansvaret på en helt annen måte. Det kan være veldig tungt og slitsomt å leve med en slik ansvarsfølelse i økonomisk vanskelige tider. Og det kan gå hardt ut over forholdet mellom foreldrene. Man begynner kanskje å hakke på hverandre i mangel på andre å ta ut frustrasjonen på.

Dessuten er det jo sånn at man ønsker å by sitt barn de aller beste forhold når det kommer til verden. Ikke det nest beste.

Det er derfor jeg sier dette til deg. Det er bedre å vente til du er skikkelig klar. Da vil du være i stand til å nyte barneårene og slappe av i mye større grad. Det vil den lille ha godt av også )

Barn er så forskjellige. Ja, det er slitsomt, ansvarsfylt, dyrt og tidkrevende, egentid kan man bare glemme og nattesøvn er noe man husker som et vagt minne.

Men jeg blir enda mer overrasket over hvor givende det er å ha barn. De er en berikelse på alle måter. Ved å ha barn har jeg muligheten til å utvikle meg selv som menneske på en helt unik måte. De utfordrer oss hele tiden og tvinger oss til å tenke igjennom alle ting på nytt. Åutopiloten vi mennesker ofte lever etter blir ettertrykkelig slått av og livet får en helt annen retning. Jeg syns barna blir bare mer og mer interessante jo eldre de blir. )

Tusen takk for langt og fint svar:)! Gleder meg til den dagen kommer til meg! Gleder meg:)! Ha en fin kveld!

[simane]

Det er ikke til å stikke under en stol at det er SLITSOMT. Du verden så mye glede en liten gir deg, men som sagt det er slitsomt i perioder.

Jeg kan fortelle om de første 8 mnd:

En ting du vil merke er dette med søvn. Det blir mindre søvn og kvaliteten på søvnen blir også dårligere fordi man blir så var og sover lett. Det er ikke alltid man har anledning til å legge seg nedpå når babyen sover om dagen.

Du vil også merke at du ikke har så mye tid til deg selv lenger. Bare det å få tid til å få tatt seg en dusj kan være luksus. Ofte går man hele dagen i pysj eller morgenkåpe til pappaen kommer hjem for avlastning.

Mat til seg selv blir som regel kun for å få dekket det nødvendige. Man kan som regel glemme å sitte å spise i fred og ro. Ofte må man spise annen hver gang mens den andre tar seg av babyen.

Det blir mer klesvask med et nytt menneske i huset. Bodyer, pysjer, gulpekluter og sengetøy vaskes nesten daglig når man har en baby som gulper mye.

Jeg har bestandig hørt at det er så mye kos med en baby i hus og det året man går hjemme bare koooooser man seg. Jo, det er deilig å slippe å ha klokke å gå etter, deilig å slippe å tenke på rushtrafikken osv, men det er en heldøgnsjobb å gå hjemme med en baby. Man kan ikke bare lukke døra kl 16 og glemme alt til dagen etter. Den forfølger deg døgnet rundt.

Jeg var 32 år da jeg fikk mitt første barn i mai i fjor og hadde levd livet, festet fra meg, vært sammen med samboeren i 10 år, hadde hus og stasjonsvogna på plass og var klar for barn. Jeg vil anbefale deg, som bare er 21 år, så få noen år på baken først.

Til slutt må jeg jo bare si at det å få barn er det største man kan oppleve!!!!

[cecily]

Jeg kan med hånden på hjertet si at det er en altoppslukende tilstand å ha en liten baby i hus.

De er nusselige - ja, men du verden så mye de kan kreve av sine foreldre. Selv om jeg ønsket barn i over to år før han faktisk kom, så var jeg langt i fra forberedt på hvordan mitt liv som nybakt mamma ville bli.

Det er fantastisk uten tvil, men det er mye mer enn å se på en nusselig liten baby som sover.

[Elis31]

Tusen takk for veldig langt og godt svar! Jeg liker å spørre om ting før ting skjer. Jeg er helt barnefrelst. Jeg elsker barn. Jeg vet ikke om noen barn jeg kan passe på nå, ikke her jeg bor. Vet du om noen som har små barn i stvg? Jeg gleder meg hvertfall å få mine egne unger en dag. Fint at du ville dele dette med meg også da! Trenger andres erfaringer før jeg blir gravid. Selv om jeg er 21 idag og student vil jeg ha baby selv om jeg har god tid. Det skjer ikke dette året tror jeg, men ville høre hvordan det var sånn at jeg er klar den dagen jeg vil ha mine egne! Tusen takk for ditt svar!

Du kan henge opp lapp om at du ønsker å være barnevakt, men det blir selvfølgelig aldri som sine egne.

Jeg fikk barn rundt 22-23 års alderen. Det var ikke planglagt og har ikke bare vært lett.

Jeg vil anbefale deg å vente til du er i et forhold hvor dere satser på hverandre, og begge vil ha. Hvis du får barn med vedkommende, og forholdet skjærer seg, må dere likevel holde kontakten trolig livet ut grunnet barnet. Det er ikke bestanding like lett, og man viser seg ikke fra sin beste side da alltid.

Det tror jeg må være det største argumentet mot å ikke få barn når man er for ung.

[Gjest efoll]

En ting er å ha baby.

Men du må ikke glemme det faktum at du har "baby" i ca. 18 mnd.

Etterpå er det et "barn". Og barnet vokser, skal i barnehage, på skolen, få seg venner, gjøre lekser, gå på fritidsaktiviteter etc etc. Barnet kan få problemer av diverse art, du går hele tiden og er bekymret for ditt og datt. Barnet trenger klær, mat, eget rom, plass til kamerater, penger til ferier, mobil osv. Det koster.

Barn ER altoppslukende. Det er spennede å se dets utvikling, følge det i gleder og sorger. Men fra det øyeblikket du har fått et barn, må du sette deg selv i andre rekke.

Alt dette er det greit å tenke på før en setter igang; du må gi uendelig mye, men får også uendelig mye tilbake....!

[Gjest morentilfire]

Selv om du får verdens friskeste, blideste baby, med det beste sovehjerte og hamoniske syn på tilværelsen, får du ansvar for et lite barn med behov som du må prioritere 24 timer i døgnet. Prioriteten går før deg selv, før kjæresten din, før alt.

Det kan være lurt å ha nytt tosomheten og fått reist litt i livet, før denne nye hverdagen setter inn. - Hvis du er ung nok til å vente, da.

Lykke til, hilsen en lykkelig

[Charly]

Tusen takk for langt og fint svar! Jeg og min kjære må diskutere dette. Jeg må vente med å få en baby etter jeg er ferdig på studiene. Hvertfall det jeg går på nå! Men jeg ønsker meg unger innen 2-3 år hvertfall. Tusen takk for ditt gode svar til meg. Godt at noen kan gi et slikt svar. Du vet hvertfall hva du snakker om. Takk for hjelpa:)!

Hei igjen

Det høres ut som om du kommer til å bli en god mor når du først er klar. Med den positive innstillingen du har til barn kommer du nok til å takle morsrollen bra. Men husk at dere begge skal være klare.

[org]

Tusen takk for veldig langt og godt svar! Jeg liker å spørre om ting før ting skjer. Jeg er helt barnefrelst. Jeg elsker barn. Jeg vet ikke om noen barn jeg kan passe på nå, ikke her jeg bor. Vet du om noen som har små barn i stvg? Jeg gleder meg hvertfall å få mine egne unger en dag. Fint at du ville dele dette med meg også da! Trenger andres erfaringer før jeg blir gravid. Selv om jeg er 21 idag og student vil jeg ha baby selv om jeg har god tid. Det skjer ikke dette året tror jeg, men ville høre hvordan det var sånn at jeg er klar den dagen jeg vil ha mine egne! Tusen takk for ditt svar!

Kanskje vil det lønne seg for deg å bli ferdig utdannet først, og ha fast jobb (så enkelt som det er, i vårt yrke...), så har du krav på permisjon med lønn.

For pengene springer fort når man har barn...