Barn nr 3???

[Gjest kvarpesyk]

Vi har 2 barn på 7 og 9 år, og jeg har veldig lyst på en til...

Men.. hvordan blir det tro? Er unektelig deilig nå med to så store barn, som står opp og ordner seg selv om morningen, slutta i barnehage osv.

Gjør vi noe dumt når vi egentlig trives veldig med å ha litt tid til oss selv igjen?

Får man mye hjelp av en 7 og 9 åring?

Hva med plassen hjemme, har jo ikke flere rom (må "bo" hos oss da), vi må vel ha støre bil?

Kom gjerne med for og imot hvorfor dere bestemte dere for at 2 holder eller for at dere ville begynne på an igjen:o)

[Gjest deres valg]

"Kom gjerne med for og imot hvorfor dere bestemte dere for at 2 holder eller for at dere ville begynne på an igjen:o) "

Akkurat den samme grunnen som du nevner selv, de to vi har er nå så store og selvhjulpne at vi ikke vil starte på nytt igjen

Her hadde det også blitt plassmangel, har ikke soverom nok.

[Liliaceae]

vi fikk nr. 3 da jentene var drøye 7 og 4 år gamle.

Synes det var MYE lettere med en baby nå enn det var da mellomstejenta var baby.

De to eldste er mer selvstendige, ordner seg mer selv, klarer å leke alene. Man kan forklare at man må amme og får gjøre dette i fred.

Storesøsknene ønsker å kose og holde babyen og man selv kan lage middag imens for eksempel.

Ulempene er vel at man må ha plass, tid, økonomi og overskudd til nok et barn.

Relativt ofte må vi dele oss, siden aldersforskjellen på jentene er såpass stor.

Dvs. at de to største jentene er med på aktiviteter som utelukker den minste. Vi som familie får ikke alltid gjort ting sammen, slik vi gjorde før.

Eller vi skaffer barnevakt for den minste.

Men alt i alt er vi glade for valget vi har tatt. Selv om det til tider kan være ganske slitsomt og krevende, angrer vi ikke ett sekund!

[Gjest AveM]

Vi fikk nr 3 når de eldste var 7,5 år og 5 år. Jeg synes det gikk så utrolig fint. Storesøsknene var så store og selvstendige at de klarte det meste selv. De var ikke sjalu, bare så utrolig stolt over lillesøster. Vi trengte ikke ny bil, men kjøpte enebolig for å få flere soverom.

Da vi fikk nr 4 2,5 år etter var det fullt kjør igjen

[Gjest teller på knappene]

Er i akkurat samme situasjon som deg.

Motargumenter:

Søskene blir for store. Dårlig plass. Trang bil. Dårlig økonomi. Mye mer engstelig for at ting skal gå galt denne gangen.

Forargumenter:

Redd for å angre senere. Klokken tikker...,Barn er morsomme, og beriker livet. Det er fint for barna å ha søsken. Økonomi, plass og bil, tror jeg ordner seg etterhvert. Vi blir jo bare rikere, sier Hegnar ihvertfall.

Jeg er veldig klar egentlig, men veldig redd for at noe skal gå galt.

[hønemora]

Hei!

Vi hadde to, på henholdsvis 7 og 13 år, da jeg uventet ble gravid m nr 3. Jeg fikk fullstendig panikk!! Men abort satt veldig langt inne for meg! Vi snakket litt frem og tilbake og ble enige om at dette ikke var verdens undergang. Nå er vår lille solstråle over to år, og alle gleder seg virkelig over han!! Vi må nå lage et eget soverom til han, da vi egentlig hadde kun 3 soverom i huset vårt. Dette er da ikke noe problem for oss, så vi har heldigvis muligheten til det.Selv var jeg et av to søsken. Mistet min bror, så nå er jeg alene. Mine foreldre er gamle, og jeg skulle så gjerne hatt min eldre bror her! Jeg mener at dersom du har lyst på nr tre, så MÅ du gjøre det!! "Plutselig" er det for sent, og da kan du risikere å sitte der å angre resten av livet! Få nr 3 du, det blir bare koselig:)

[Gjest Wita]

Våre to eldste var 8 og 10 år, da minstejenta kom.

Hun var etterlengtet og jeg synes det har gått veldig fint.

Hun har på en måte vært mest "min" unge, men det var jeg forberedt på da mannen min er en del eldre enn meg og han jobber mye.

Det blir en forandring. Det er klart. Begge ungene begynte å bli så store at vi kunne dra på litt lange skiturer og fjellturer.Dette er det mest merbare. Nå måtte vi begynne å bytte på og det endte med at det var jeg som oftest var hjemme med minstemor, mens mannen min var på tur med de eldste ungene.

Men årene har gått fort. Nå er hun 5 og synes det er gøy å gå på ski. Vi kommer oss ikke så langt avgårde enda da, så vi må fremdeles bytte litt på.

Og så må man være forberedt på at det blir nye år med følging og henting i barnehage.

Flere år med oppfølging av lekser. Mer klesvask. Pakke til når man reiser bort osv osv. Slike ting er viktig å tenke nøye gjennom og kjenne etter om man er klar for det. Den koselige babytiden er over før du aner det.

Slike ting er viktig å tenke nøye gjennom.

Likevel synes jeg gleden har vært mye større. Jeg har blitt eldre og mer tålmodig.

Vi kjøpte først stasjonsvogn Nå har vi syvseter. Vi føler det nesten som vi bare har 2 barn og i det siste bare 1 barn. Hun eldste vil skjelden bli med oss på noe, og nå begynner den midterste og ikke vil være med heller. De er snart 16 og 13.

Hvis vi skal ut noen timer eller en kveld, slipper vi å tenke på barnevakt. Det har vi.

Jeg har opplevd det mest som koselig å få en attpåklatt. Det har ikke vært noe stress og pes og krangling,(Noen unntak har det vært riktignok) fordi de eldste har vært så store.

Men jeg kjenner nå at nok er nok:)

[Gjest teller på knappene]

Hei!

Vi hadde to, på henholdsvis 7 og 13 år, da jeg uventet ble gravid m nr 3. Jeg fikk fullstendig panikk!! Men abort satt veldig langt inne for meg! Vi snakket litt frem og tilbake og ble enige om at dette ikke var verdens undergang. Nå er vår lille solstråle over to år, og alle gleder seg virkelig over han!! Vi må nå lage et eget soverom til han, da vi egentlig hadde kun 3 soverom i huset vårt. Dette er da ikke noe problem for oss, så vi har heldigvis muligheten til det.Selv var jeg et av to søsken. Mistet min bror, så nå er jeg alene. Mine foreldre er gamle, og jeg skulle så gjerne hatt min eldre bror her! Jeg mener at dersom du har lyst på nr tre, så MÅ du gjøre det!! "Plutselig" er det for sent, og da kan du risikere å sitte der å angre resten av livet! Få nr 3 du, det blir bare koselig:)

Nå ble nesten jeg overbevist her. Men hvordan søskenkontakt synes du de får, når det er så stor aldersforskjell? Jeg spør grunnet at vi har nesten samme aldersforskjell.

[Sofline]

Nå ble nesten jeg overbevist her. Men hvordan søskenkontakt synes du de får, når det er så stor aldersforskjell? Jeg spør grunnet at vi har nesten samme aldersforskjell.

Jeg har en bror som er ni år yngre, og jeg er veldig gode venner med ham.

[Gjest Shira12]

Nå ble nesten jeg overbevist her. Men hvordan søskenkontakt synes du de får, når det er så stor aldersforskjell? Jeg spør grunnet at vi har nesten samme aldersforskjell.

Jeg er 7 år, 11 år og 13 år eldre enn mine søsken, og vi er alle gode venner )

Jeg hjalp også mye til med stell og pass. Med glede.

[Gjest For seint?]

Våre er 10 og 12. Har mange ganger ønsket ett barn til, men årene går, og avstanden mellom ett evt. nytt familiemedlem blir stort.

Motargumenter:

For stor aldersforskjell, Lettere å reise bort med større barn, Har ikke flere soverom, Kunne trenge bedre økonomi, bedre helse. Deilig å sove om morgenen, Snart er barna ungdommer, og trenger oppfølging, har gamle besteforeldre osv...

Argumenter for:

Å være flere søsken, er en flott ting. Det er godt å vite at noen der ute tenker på hvordan en har det, også når en blir voksen. Aldersforskjellen jevner seg ut. En kan alltid bli glad i en til. En klarer det en må klare....

Hadde nok gått for en til, hadde det vært for noen år siden, og hvis min helse hadde vært noe bedre!!!

[Dorthe]

De eldste mine er 11 og 14 år eldre enn minstemann, jeg liker å ha en attpåkladd, jeg pleier å kalle ham desserten ;o)

[kaffepiken]

Jeg sitter her våken med en 6-åring som fortsatt ikke har lært seg å sove en natt igjennom i sin egen seng. _Alle_ metoder er prøvd.. Det er mer enn god nok grunn til ikke å få fler for min del!! Skal stå opp opp for å gå på jobb om 3 1/2 time. *sukk*

[Gjest AveM]

De eldste mine er 11 og 14 år eldre enn minstemann, jeg liker å ha en attpåkladd, jeg pleier å kalle ham desserten ;o)

Hehe, mamma kaller barnebarna sine livets dessert

[Hønemoren]

De eldste mine er 11 og 14 år eldre enn minstemann, jeg liker å ha en attpåkladd, jeg pleier å kalle ham desserten ;o)

Det samme her, kjempekoselig med attpåklatt. Her er det 11 og 12.5 år mellom attpåklatt og de to eldste så blir omtrent likt, Dorthe.

[Patsi]

Jeg har 4, og jeg synes de praktiske plassproblemer og sånn ble større mellom 3 og 4 enn 2 og 3.

Jeg regner jo med at dere har en 5-seter bil, siden dere allerede er 4 i familien. Og når det gjelder rom, så er det vel ikke noe i veien for at to kan dele rom?

Jeg sier i hvert fall, du angrer muligens på de du ikke fikk - men du angrer aldri på de du fikk :-)

Lykke til!

[Gjest hos meg]

Vi skal ha nr. 3 og må kjøpe ny bil på sikt. Har plass i den som vi har nå,men den er gammel. Når vi kjøper ny bil må vi ha en stor bil igjen noe som koster mer enn om vi hadde hatt to barn og klart oss med en mindre type.

Vi har soverom nok i huset, men må ofre kontoret vårt og det blir faktisk litt hardt. Veldig greit med dette roterommet som vi kan ha hobbyting i og pc.

vi må også skaffe flere klesskap, det blir mye klær etterhvert.!

Nå er minsten hos oss 4 år og største 9 år så vi må allerede dele på hva vi som familie gjør isammen. Det er ikke alt som passer for begge på en gang. Og dette vil jo vedvare ytterligere en god stund.

Vi har opplevd litt sjalusi fra størstemann fordi minsten har vært og er fortsatt veldig krevende på sin væremåte. Nå har vi fortsatt et fang med plass til to, men blir jo straks vanskeligere når sistemann kommer og også vil kose sammen på samme tid. Det er ikke gøy å stå i kø for å trøstes.

Størstemann passer litt på minsten, men klarer ikke å håndtere han alene enda nettopp fordi han er så vanskelig og urolig av og til. Så barnepass kommer ikke på flere år enda ser jeg.

Vi må etterhvert over på bestilling av familierom på hotell når vi reiser og det er dyrere enn å ha to barn på et vanlig standard rom. Vi bruker hotell veldig mye på ferieturer.

Du må nesten sette oppe liste med for og imot. Man blir godt vant til at barna klarer seg selv når de er større og dermed blir overgangen til en liten attpåklatt stor!

Selv er jeg oppvokst som attpåklatt med 8 år mellom meg og neste bror. Det har ikke vært noen nær kontakt mellom meg og mine søsken noen gang. De andre søskene mine har kun 4 år i mellom seg og de trives bedre isammen og ser på meg fortsatt som en liten lillesøster selvom jeg er midt i livet. Og interessene våre er vidt forskjellige pga. alder.

Jeg gleder meg til å få nestemann likevel selvom listen på det negative ble lang. Det var min magefølelse som sa at jeg ville angre dypt sener tross alt. Og jeg kommer nå ikke til å angre på valget, det er godt gjennomtenkt.

Og det er jo det viktigste at du selv og din mann kan ta en avgjørelse som passer dere og ønskene deres. Lykke til videre.

[jubalong70]

Våre jenter var 4,5 og nesten 6 da lillebror ble født.

Ja, det var litt tungt innimellom (og er det fremdeles) å tenke på at vi hadde så store, selvhjulpne barn. Og så setter vi i gang med en liten en igjen.

(Men han er jo så skjønn at tanken aldri blir værende lenge )

Det har gått veldig bra å få en liten en. Jentene har begge vært kjempeflinke til å hjelpe til. Det har vært flott å ha noen som kan hjelpe til med å hente smokker, gulpekluter, bleier osv.

De elsket å holde ham, vaske ham osv.

Nå som han har blitt 15 mnd gammel er de også til kjempegod hjelp. De leker med ham, de kan holde et øye på ham hvis jeg må ned i kjelleren eller noe i den duren.

Så har dere lyst - sett i gang!!!