Hjemmeværende eller arbeidende?

[Gjest "bare husmor"]

Hvis dere hadde god nok økonomi til at du kan være hjemme mens barna er små, hadde du gjort det da?

jeg går hjemme, men savner til tider å være ute i jobb. Treffe andre voksne, pynte seg litt og ikke bare gjøre husarbeid. Men hvis man tenker på barna, det er vel godt for dem å gå hjemme med mor til de er et par år...

[....AV]

Nei. Det er nok best både for meg og barna at jeg ikke bare er hjemme.

[cec5]

Ja, jeg gjør det nå. Ungene er 1,2 og 6 år gamle. Alle har bursdag på høsten. Så småingene vil være 2 og 3 år når de begynner i bhg. Hvis de får plass da. Skal nå søke.

Kjedelig til tider og bare være hjemme. Men vi har rolige unger, og ikke noe stress. Jeg tror det er godt for dem at jeg enda er hjemme med dem.

[Lillemus]

Det ene året med mammapermisjon i slengen holdt for meg. Da var jeg overmoden for å komme meg utenfor husets fire vegger igjen. Men jeg må innrømme at jeg vel ikke var av de aller mest aktive under permisjonen heller da...

[Gjest et forslag]

Jeg ville vært hjemme da. Men du kan kanskje jobbe 3. hver helg på sykehjem eller noe?

[Elemine]

Jeg ville ha jobbet 2-3 dager i uken. Ville nok ikke gjort det helt store utslaget økonomisk, men hele familien har godt av at jeg har et eget arbeidsmiljø og andre utfordringer enn bare husarbeid. Det blir det nok av i allefall!

Deltidsjobb ville ha løst tidsklemma for oss, gjort dagene mer fleksible og både voksne og barn mindre stressede. Nå er våre barn lite plaget av stress fordi vi gjør vårt ytterste for at ungene skal ha en så rolig hverdag som mulig innimellom skole og aktiviteter etc.

Boligprisene i den byen vi bor i gjør at vi må jobbe fullt begge to, dessverre, men jeg har heldigvis en fleksibel arbeidstid og arbeidsgiver.

[Gjest mij]

Jeg håper vi har økonomi til at jeg kan gå ned til deltidsstilling når neste svangerskapspermisjon er over.

[Gjest Elextra]

Nei.

Kunne godt hatt råd til at en av oss var hjemme et år eller to, men det passer ikke oss.

Det som kunne passet oss var mindre jobb (men samme jobb), men det passer ikke arbeidsgiverne våre...

[Minaline]

Hei. Jeg jobber i redusert stilling, 2-3 dager i uken, ikke fulle dager. Synes dette er veldig ok, godt å komme seg ut litt og pynte seg litt som du selv sier. Har du barna dine i bhg? Har redusert plass til mine, sånn at de dagene de er i bhg er jeg på jobb. Ønsker ikke å gå hjemme når de ikke er hjemme.. Kunne absolutt ikke tenkt meg å jobbe i full stilling, deilig å kunne ha hele dager hjemme med barna også, og ikke bare ettermiddager, viss du skønner.

[Speak]

Jeg hadde ikke orket å gå hjemme så lenge. Så jeg tenker at dersom barna skal ha det bra, så er det også viktig at jeg har det bra.

Optimalt så ville jeg kanskje velge å jobbe 40-50% fordelt på 2-3 dager. Men det er kanskje ikke så lett å finne en slik jobb.

[Gjest hallow :o/]

Jeg var hjemme ett år ekstra med den eldste og to år i tillegg til perm. med den andre. Deretter har jeg jobbet deltid. Hadde i begynnelsen forskjellige vikarieter som varierte fra 40-80%, men nå jobber jeg 50% fast. Fordeler det på 3-4 dager i uken. Jeg har en fleksibel jobb; heldigvis. Jeg synes det er så fint å ha en hel fridag i uka og jobbe noen kortere dager de andre dagene. Jeg føler at vi har rolige dager og er ikke plaget av tidsklemma. Vi blir ikke rike av dette, men det har vært en god investering føler vi. Jeg fortsetter å jobbe deltid så lenge barna har behov for meg (de går nå i 2 og 5 klasse) og så lenge økonomien tillater det. Jeg har aldri hatt problemer med å få tiden til å gå når jeg har vært hjemme og har hatt barna i korttidsbarnehage. Trives godt i eget selskap og synes alltid jeg har noe som skal gjøres som gjør at dagene flyr avgårde.

[puttelull]

Min mening er at å være hjemme så lenge at man føler man er klar tl å begynne å arbeide igjen, er det beste for både mor og barn...

Altså: Når jeg fikk min 1. gikk jeg ut i fullt arbeide da han var 11 mnd. Da var bare SÅ klar for et voksenliv igjen, at jeg hadde blånekta om jeg hadde måttet være hjemme 1 uke til!;-)

Men med nr. 2 var jeg hjemme i 15 mnd, og syntes det var stas.

Med nr. 3 ville jeg bare ut i jobb så fort som råd, for jobben ble på en måte mitt "fristed", det eneste stedet jeg kunne ta meg en kaffekopp uten å risikere at den ble sølt utover etter 1 sekund.

Hadde jeg skulle vært hjemme lenger enn permisjonen, ville jeg blitt sur og innesluttet, jeg ville absolutt ikke følt med vel med den situasjonen, og det ville igjen gått utover ungene (-og mannen min...)

Men det er jo ikke nødvendigvis snakk om enten 100% hjemme _eller_ 100% i arbeid!

Nå jobber jeg 75%, og er hjemme hver onsdag, med alle ungene i huset. Ypperlig!

(Hadde jeg bare klart å slappet av, og ikke bare stressa for å få gjort _alt_ husarbeidet på en dag...)

[Gjest prust]

Min drøm for tiden er athvis vi hadde hatt råd (dvs hvis mannen min hadde hatt nesten dobbelt så stor inntekt), så kunne jeg vært hjemme ett år eller to.

Jeg har jo vært hjemme med baby, men ikke hatt tid hjemme alene uten barn - unntatt i høst da jeg var sykemeldt noen uker. Skolegutten min syntes det var SÅ koselig at jeg var hjemme når han kom fra skolen, og han slapp SFO.

Ja, jeg hadde vært hjemme et år eller to, hvis vi hadde hatt råd... Barna vår er 7,5 år, 5,5 år og snart 3 år.

[Gjest også en mamma]

Hvis jeg kunne valgt helt fritt ville jeg vært hjemmeværende et par-tre år nå. Vi vurderer å gjøre nesten det, bare at det i såfall blir jeg som jobber og mannen som er hjemme. Får se hva vi får til!

[Gjest "bare husmor"]

Min drøm for tiden er athvis vi hadde hatt råd (dvs hvis mannen min hadde hatt nesten dobbelt så stor inntekt), så kunne jeg vært hjemme ett år eller to.

Jeg har jo vært hjemme med baby, men ikke hatt tid hjemme alene uten barn - unntatt i høst da jeg var sykemeldt noen uker. Skolegutten min syntes det var SÅ koselig at jeg var hjemme når han kom fra skolen, og han slapp SFO.

Ja, jeg hadde vært hjemme et år eller to, hvis vi hadde hatt råd... Barna vår er 7,5 år, 5,5 år og snart 3 år.

Har en sønn på 7 år og en på 9 mnd. Permisjonen min går ut i februar. Har ikke en fast jobb å gå tilbake til. Jobbet i klesbutikk ved behov før jeg gikk i permisjon.

Jeg har jobbet mye i helsesektoren tidligere, men er lei av å måtte jobbe helger og helligdager.

Har lyst å bli gravid igjen til sommeren, så neste barn kommer neste vår (hvis det går etter planen)

Koser meg jo hjemme, men savner av og til noen å snakke med.Merker at jeg er oftere lei meg nå enn tidligere. Har liten kontakt med andre i nærområdet. Synes det er vanskelig å dra på småbarnstreff når poden sover 2-3 timer på formiddagen.

Kanskje jeg begynner å jobbe noen dager i uka til høsten. Har lyst til å jobbe som skoleassistent. Vet ikke om det er vanskelig å få en slik jobb, men kan prøve.

[Gjest "bare husmor"]

Det ene året med mammapermisjon i slengen holdt for meg. Da var jeg overmoden for å komme meg utenfor husets fire vegger igjen. Men jeg må innrømme at jeg vel ikke var av de aller mest aktive under permisjonen heller da...

Kan jeg spøre hva du jobber med? Har registrert at du svarer på mange innlegg her inne, (det er bare fint:)

Har du en kontorjobb kanskje?

[Debra-irl]

Min drømmestilling er 50%. Helst sånn type 9-14. God tid både om morgenen og om ettermiddagen.

Men inntil videre er det bånn gass gitt :-)

Menja, hadde vi hatt økonomi til at jeg var hjemme et gitt antall år mens ungene var små? Helt klart.

[Gjest "bare husmor"]

Min drømmestilling er 50%. Helst sånn type 9-14. God tid både om morgenen og om ettermiddagen.

Men inntil videre er det bånn gass gitt :-)

Menja, hadde vi hatt økonomi til at jeg var hjemme et gitt antall år mens ungene var små? Helt klart.

Det som er rart er at når man går hjemme med unger, ønsker man seg ofte ut i jobb. Når man jobber, ønsker man at man kunne vært hjemme med barna.

Et par dager i uka fra 9-14 hadde vært drømmen ja. Da må det vel bli på skole et sted.

Lange ferier også....

[Basf]

Jeg søker på jobber med redusert brøk nå, for at ikke tiden etter jobb/barnehage/skole skal gå med til klesvask og handleturer.

Men 100% hjemme hadde definitivt gjort meg tullerusk, etter bare fødselspermisjonen hjemme var selvtilliten på et minimum. Humøret ble også/eller derfor et helt annet når jeg begynte å jobbe igjen.

Mors trivsel har også mye å si for de små barna.

[jubalong70]

Vi har tatt nettopp det valget.

Har valgt å være hjemme 1 ekstra år etter at fødselspermisjonen var over. I august kommer jeg til å begynne å jobbe igjen, 50%. Tviler på at jeg kommer til å jobbe mer enn 50-60% før minstemann begynner på skolen. Etter det får vi se hvordan tingene er.

(Og til dere som liker å pirke - ja, jeg er klar over at ting kan endre seg i familiesituasjonen. Og jeg er selvsagt villig til å endre på ting da!)

For meg er det viktig å være en stor del av livet til barna mine. Jeg får tidsnok tid til å være yrkesaktiv når barna blir større.

Selvsagt kan jeg savne litt mer "voksentid" som du beskriver. Men jeg er så heldig at en nabo og god venn har svangerskapspermisjon nå + at en annen nabo og god venn er arbeidsledig for tiden. Det gjør at vi kan ha koselige formiddagstreff i løpet av uka.

Til tider kjenner jeg at jeg gleder meg til å bruke den faglige siden min igjen. Men jeg er helt sikker på at dette har vært det rette valget for meg.