Hjemmeværende eller arbeidende?

[Gjest prust]

Min drømmestilling er 50%. Helst sånn type 9-14. God tid både om morgenen og om ettermiddagen.

Men inntil videre er det bånn gass gitt :-)

Menja, hadde vi hatt økonomi til at jeg var hjemme et gitt antall år mens ungene var små? Helt klart.

9-14 tre dager i uka med full lønn, høres fantastisk ut :-)

Nei full lønn var vel litt mye å håpe på, men 9-14 høres deilig ut. Da slipper ungene lange dager på barnehage og sfo, og en får mye mer ut av ettermiddagen!

Jeg kan forsåvidt velge stilligsprosent selv (innenfor rimelighetens grenser). Jobber nå 70%, men tror kanskje jeg vil redusere fra august, når nr to begynner på skolen. Sikkert ikke så populært hos sjefen min, men.....

[Gjest prust]

Vi har tatt nettopp det valget.

Har valgt å være hjemme 1 ekstra år etter at fødselspermisjonen var over. I august kommer jeg til å begynne å jobbe igjen, 50%. Tviler på at jeg kommer til å jobbe mer enn 50-60% før minstemann begynner på skolen. Etter det får vi se hvordan tingene er.

(Og til dere som liker å pirke - ja, jeg er klar over at ting kan endre seg i familiesituasjonen. Og jeg er selvsagt villig til å endre på ting da!)

For meg er det viktig å være en stor del av livet til barna mine. Jeg får tidsnok tid til å være yrkesaktiv når barna blir større.

Selvsagt kan jeg savne litt mer "voksentid" som du beskriver. Men jeg er så heldig at en nabo og god venn har svangerskapspermisjon nå + at en annen nabo og god venn er arbeidsledig for tiden. Det gjør at vi kan ha koselige formiddagstreff i løpet av uka.

Til tider kjenner jeg at jeg gleder meg til å bruke den faglige siden min igjen. Men jeg er helt sikker på at dette har vært det rette valget for meg.

Høres fornuftig ut, jubalong!

Jeg var hjemme til minstejenta var 1,5 år. Så jobbet jeg 60% ett år, og nå fra august, jobber jeg 70%. Synes det er litt for mye...Tror kanskje jeg vil redusere til 60% igjen fra august når mellomste begynner på skolen.

[ringerikskringla]

jeg jobber ca 50 % stiling.

men jeg jobber en del kveld,så jeg er stort sett hjemme hver dag når jenta vår kommer fra skolen.

og må jeg jobbe dagen pga sykdom eller ferie på jobben så er mannen min hjemme.

kunne ikke tenkt meg og jobbe mer enn det jeg gjør.

[Melissa]

Ja, helt klart!

[jubalong70]

Høres fornuftig ut, jubalong!

Jeg var hjemme til minstejenta var 1,5 år. Så jobbet jeg 60% ett år, og nå fra august, jobber jeg 70%. Synes det er litt for mye...Tror kanskje jeg vil redusere til 60% igjen fra august når mellomste begynner på skolen.

Foreløpig er det nå det som passer oss. Jeg føler meg veldig priviligert som kan gjøre det på denne måten

[Lisabeth]

I løpet av de ti årene vi har hatt barn, har jeg prøvd mange kombinasjoner. Full jobb, 80% jobb, fullt hjemmeværende, ymse deltidsprosjekter. Konklusjonen min er at alle løsninger har sine gode sider og alle har sine dårlige sider (surprise!).

Nå har jeg en veldig behagelig arbeidstid, jeg jobber korte dager og har laaange ferier. Arbeidstidsmesig et kupp, økonomisk en fiasko. Familiemessig et kupp, karrieremessig ikke fullt så mye å hoppe i taket for. Det er f.eks. umulig å bli inkludert som en "fullstendig" arbeidstaker på arbeidsplassen all den tid man ikke jobber fullt.

Poenget blir å veie positivt mot negativt, og se hva man prioriterer høyest. Og så er det slik at den løsningen man velger ikke behøver å være den endelige løsnigen for resten av livet. Det er mulig (og riktig mener jeg) å prioritere ulikt etter livssituasjonen i de ulike fasene av livet.

[Gjest prust]

I løpet av de ti årene vi har hatt barn, har jeg prøvd mange kombinasjoner. Full jobb, 80% jobb, fullt hjemmeværende, ymse deltidsprosjekter. Konklusjonen min er at alle løsninger har sine gode sider og alle har sine dårlige sider (surprise!).

Nå har jeg en veldig behagelig arbeidstid, jeg jobber korte dager og har laaange ferier. Arbeidstidsmesig et kupp, økonomisk en fiasko. Familiemessig et kupp, karrieremessig ikke fullt så mye å hoppe i taket for. Det er f.eks. umulig å bli inkludert som en "fullstendig" arbeidstaker på arbeidsplassen all den tid man ikke jobber fullt.

Poenget blir å veie positivt mot negativt, og se hva man prioriterer høyest. Og så er det slik at den løsningen man velger ikke behøver å være den endelige løsnigen for resten av livet. Det er mulig (og riktig mener jeg) å prioritere ulikt etter livssituasjonen i de ulike fasene av livet.

Kloke ord, Lisabeth!

Ser med undring tilbake på barnehageåret 2000/2001, da vi bare hadde ett barn, jeg var gravid og jobbet fullt, og vi bare hadde én bil som jeg sjelden brukte.

Jeg tok som regel bussen ti på syv med ettåringen (vi rakk frokost begge to først), leverte ham kvart over syv, jeg var på jobb kvart på åtte, og jobbet til kvart over tre. Hentet gutten kvart på fire da bhg stengte. De dagene mannen min leverte/hentet gikk det jo lettere.

Nå har jeg problemer med å være på jobb klokka ni...

Men vi er 5 som skal ut av huset da...

[Gjest girasol]

Jeg hadde villet redusert kraftig på jobben, kanskje jobbet 50 % i flere år, men jeg hadde ikke villet vært bare hjemme. Da tror jeg jeg hadde blitt sprø... Nå jobber vi tilnærmet fullt begge to, ett barn på 3 i full plass i bhg.og jeg ønsker meg mere pusterom og å kunne gi ungen kortere dager i bhg. Men akkurat nå er det vanskelig!

[Gjest margerita "bare husmor"]

Vi har tatt nettopp det valget.

Har valgt å være hjemme 1 ekstra år etter at fødselspermisjonen var over. I august kommer jeg til å begynne å jobbe igjen, 50%. Tviler på at jeg kommer til å jobbe mer enn 50-60% før minstemann begynner på skolen. Etter det får vi se hvordan tingene er.

(Og til dere som liker å pirke - ja, jeg er klar over at ting kan endre seg i familiesituasjonen. Og jeg er selvsagt villig til å endre på ting da!)

For meg er det viktig å være en stor del av livet til barna mine. Jeg får tidsnok tid til å være yrkesaktiv når barna blir større.

Selvsagt kan jeg savne litt mer "voksentid" som du beskriver. Men jeg er så heldig at en nabo og god venn har svangerskapspermisjon nå + at en annen nabo og god venn er arbeidsledig for tiden. Det gjør at vi kan ha koselige formiddagstreff i løpet av uka.

Til tider kjenner jeg at jeg gleder meg til å bruke den faglige siden min igjen. Men jeg er helt sikker på at dette har vært det rette valget for meg.

Det er hyggelig å være hjemme når man kan treffe andre voksne også.

har en nabo som jeg også var mye sammen med en stund, men hun sliter med sitt så jeg ser henne ikke mye lenger.

Nå har jeg ingen jeg treffer i hverdagen. Moren min bor 10 min herfra, men hun bare snakker om seg og sitt de få gangene hun er innom, vil liksom ikke høre på meg.

Har nå gått hjemme et år, men tror jeg hadde hatt gått av å komme meg ut litt.

Minstemann er 9 mnd og jeg klarer bare ikke levere ham fra meg enda.

Nå blir det snart vår og lettere å gå ut. Kanskje ting blir bedre da...

Prøve å begynne å jobbe litt til høsten kanskje. Et par dager i uka hadde nok gjort meg godt.

Også føler jeg at jeg "bare" er en husmor. Har ikke så mye å snakke om når jeg er sammen med andre venninder som jobber.

Jeg er jo priviligert som kan gå hjemme med barna, men sliter med selvfølelsen.

[Aisha1365380364]

Er det ingen som vurderer muligheten av at pappaen er mer hjemme? Det hadde vært herlig synes jeg. Jeg er nemlig ingen husmor.

[jubalong70]

Det er hyggelig å være hjemme når man kan treffe andre voksne også.

har en nabo som jeg også var mye sammen med en stund, men hun sliter med sitt så jeg ser henne ikke mye lenger.

Nå har jeg ingen jeg treffer i hverdagen. Moren min bor 10 min herfra, men hun bare snakker om seg og sitt de få gangene hun er innom, vil liksom ikke høre på meg.

Har nå gått hjemme et år, men tror jeg hadde hatt gått av å komme meg ut litt.

Minstemann er 9 mnd og jeg klarer bare ikke levere ham fra meg enda.

Nå blir det snart vår og lettere å gå ut. Kanskje ting blir bedre da...

Prøve å begynne å jobbe litt til høsten kanskje. Et par dager i uka hadde nok gjort meg godt.

Også føler jeg at jeg "bare" er en husmor. Har ikke så mye å snakke om når jeg er sammen med andre venninder som jobber.

Jeg er jo priviligert som kan gå hjemme med barna, men sliter med selvfølelsen.

Jeg skjønner deg. Det er ganske ensomt å være hjemme med barn når man ikke har noen å være sammen med.

Men kan du ikke finne på noe å gjøre en ettermiddag/kveld i uka. Kanskje noe hobbyrelatert? Der treffer du kanskje noen likesinnede du kan snakke hobby med, og du får vært noe mer enn "bare husmor".

Det er viktig å prøve å ta vare på seg selv som voksen selv om vi går hjemme.

Lykke til

[kaffepiken]

Jeg ville valgt å være i jobb tror jeg. Jeg har lett for å kjede meg. Jeg syns ikke jeg har sååå dårlig tid selv om vi begge jobber fullt.

[mariaflyfly]

Jeg kunne tenkt meg å jobbe 50 %. I dag kunne jeg tenkt meg å ikke jobbet i det hele tatt, for jeg har hatt en drittdag, og ville egentlig vært under dyna.

[April]

Nå er jeg i permisjon, men regner med at snuppa begynner deltid i barnehage i august/september om vi får barnehageplass. Storesøster har redusert plass på sfo pr i dag, og fortsetter med redusert plass når hun begynner på 2. trinn, hvis vi får kabalen til å gå opp slik vi ønsker.

Vi håper å snekre til en løsning der jeg kanskje jobber litt redusert + at pappa'n har hjemmekontor et par dager i uka. Da legger han jo opp arbeidsdagen selv.

Ønsker oss mest mulig tid sammen med jentene, men at jeg eller pappa'n er hjemme hele tiden, er nok ikke noe alternativ.

[Liliaceae]

ville absolutt vært hjemmeværende noen år hvis jeg hadde hatt økonomisk mulighet til det.

skal jobbe halve dager 4 dager i uken og en dag fri.

[margerita1365380476]

Jeg skjønner deg. Det er ganske ensomt å være hjemme med barn når man ikke har noen å være sammen med.

Men kan du ikke finne på noe å gjøre en ettermiddag/kveld i uka. Kanskje noe hobbyrelatert? Der treffer du kanskje noen likesinnede du kan snakke hobby med, og du får vært noe mer enn "bare husmor".

Det er viktig å prøve å ta vare på seg selv som voksen selv om vi går hjemme.

Lykke til

Jo, må ta meg selv i nakken og finne på noe. Bare så trist å begynne på noe alene, men blir vel kanskje fort kjent.

Kommer vel noen kurskataloger i posten snart.

Vi planlegger å bygge nytt hus nå og flytte til et annet sted. Der kjenner jeg flere med barn, så det blir hyggelig.

[emin]

Nei, jeg hadde ikke taklet det. Var hjemme i nesten 2 år sist og det var mer enn nok. Savnet voksenkontakt veldig.

[Gjest Elextra]

Er det ingen som vurderer muligheten av at pappaen er mer hjemme? Det hadde vært herlig synes jeg. Jeg er nemlig ingen husmor.

Kunne også gjerne tenkt meg en mer eller mindre hjemmeværende mann. En som holdt huset i orden og handlet fersk mat hver dag. Barna skulle gjerne gått i barnehage, men hatt kortere dager. Alle skulle sluppet tidsklemmen. Og vi skulle hatt hyggelige familiemiddager sammen hver dag :-).

Men egentlig tror jeg det er godt for hele familien, også for barna, at begge foreldrene har et interessant og meningsfylt liv utenfor hjemmet - det kan bare fort bli for mye av det gode.

[Gjest edelgran]

Jeg har vært lenge hjemmemor med alle mine barn, 3, den eldste 18 nå. siste periode har jeg vært hele tiden hjemme i 5 av 8 år. vi forsaker hytte, bedre bil og sikkert mye annet. men det vil vi heller unnvære. jeg har aldri vært opptatt av karriere, men har høg utdanning. de siste 18 åra har jeg nok vært hjemme 10 år tilsammen. jeg er blitt en kløpper på alle former for oppussing, og har brukt tida til å opgradere bad, kjøkken, kjeller og innrede resten av huset. jeg gjør alt jeg har lov til på denne fronten, og regner med at jeg har spart inn håndtverkutsifter. noe å glede seg over

[jubalong70]

Jo, må ta meg selv i nakken og finne på noe. Bare så trist å begynne på noe alene, men blir vel kanskje fort kjent.

Kommer vel noen kurskataloger i posten snart.

Vi planlegger å bygge nytt hus nå og flytte til et annet sted. Der kjenner jeg flere med barn, så det blir hyggelig.

Sett i gang og studer kurskataloger. Av og til må man ta seg selv i nakken og komme seg ut.