hissig

[gandom]

Jeg er 39 år, har en sønn på 4 år.(han er ene barn), han er velig hissig,han vil ikke akseptere en nei for nei. hvis vi sier en ting som er mot hans vilje, så blir han velig sint. Han er veldig sjenert, lett for å gråte, og er veldig avhengig av oss.Når vi leverer ham i barnehagen, vil verken si hei til pesonale eller haddet til dem. Når han er hjemme kan leke alene for en velig kort tid, 5-10 minuter, ellers en av oss (far eller mor) må leke med ham. den situasjonen plager oss velig. kan du vær så snill hjelpe oss.

[lille my31]

Hei. Jeg har også en sønn på 4 år og det var nesten som om du beskrev han slik han var for litt siden. Eneste forskjellen er vel at min sønn er veldig flink til å leke for seg sjøl. Han liker ikke å få nei og i det siste har han begynt å slå i bordet eller sparke i sofaen. Dette liker jeg dårlig, så da har jeg et fast sted som han må sitte på til han aksepterer at det blir som jeg har bestemt. Lærte det på Nanny-hjelpen og det ser ut til å funke. I sta var han på vei til å slå i bordet når jeg sa nei til å se på en video, men han stanset på vei ned. Tydelig at han kom til å tenke på "straffen" som da ville komme. Prøv dette med gutten din. Jeg har også hatt problemer med å få han til å pusse tennene. Dette er løst ved å kjøpe sånne ark med massevis av klistremerker på. Hvor mange han får kommer an på hvor flink han har vært med kveldsstellet. Så har han en kommode på rommet sm han får lov å sette klistremerkene på. Det syns han er stas! Dette er jo noe dere kan prøve, kanskje... Lykke til!

[jubalong70]

Hva gjør dere når han protesterer da?

[gandom]

Hva gjør dere når han protesterer da?

vi prøver å snakke rolig, men noen ganger går ikke. vi, spesiel mor bli sint og skriker over ham. noen ganger prøver å ikke snakke med ham i en stund. vi vet ikke hvordan vi skal oppføre oss.

[gandom]

Hei. Jeg har også en sønn på 4 år og det var nesten som om du beskrev han slik han var for litt siden. Eneste forskjellen er vel at min sønn er veldig flink til å leke for seg sjøl. Han liker ikke å få nei og i det siste har han begynt å slå i bordet eller sparke i sofaen. Dette liker jeg dårlig, så da har jeg et fast sted som han må sitte på til han aksepterer at det blir som jeg har bestemt. Lærte det på Nanny-hjelpen og det ser ut til å funke. I sta var han på vei til å slå i bordet når jeg sa nei til å se på en video, men han stanset på vei ned. Tydelig at han kom til å tenke på "straffen" som da ville komme. Prøv dette med gutten din. Jeg har også hatt problemer med å få han til å pusse tennene. Dette er løst ved å kjøpe sånne ark med massevis av klistremerker på. Hvor mange han får kommer an på hvor flink han har vært med kveldsstellet. Så har han en kommode på rommet sm han får lov å sette klistremerkene på. Det syns han er stas! Dette er jo noe dere kan prøve, kanskje... Lykke til!

tusen takk for svaret. heldigvis han sparker ikke. han gjør det på en roligere måte, f.eks. sitter rolig et sted å gråter.Men jeg kan prøve å straffe ham som du sier, velger en fast site plass.problemet er at han snakker heletiden med en massete å gråtete tune, kansje fordi han er veldig glad i Kaptein sabeltann, å prøver å herme etter han. og derfor han er så hissig.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Det er et ikke uvanlig mønster du beskriver, barn som ikke tåler grenser eller irettesettelse eller korreksjon.Det er ofte en langvarig og møysommelig prosess å få barnet til å tolerere grenser, men det er nødvendig for barnets videre liv. Det krever innlevelse fra foreldre, for om mlig å finne ut hva barnet reagerer på, toleranse og tålmodighet og evne til samtale med barnet for å lette " på trykket". Ikke mase ellere fokuser på nevativ atderd.Det tenderer til å forsterke den indre spenningen hos barnet. Forsøk å være postitiv, belønn og oppmuntre barnet når det gjør det bra. Jeg synes du skal snakke med personalet i barnehagen og fortelle om vanskene dine og høre om hvordan barnet oppfører seg i barnehagen sammen med andre. Personalet der har god innsikt i ditt barns væremåte og kan komme med tips om hva " som plager " det og sammen kan dere hjelpe barnet.

Det er en lang prosess som krever tålmodighet og fasthet og samkjøring fra begge foreldre.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Noen barn har et kraftigere temperament enn andre, og det kan ofte gjøre oppdragelsen vanskelig. Når du beskriver sønnen din er jeg litt i tvil om den gutten du forteller om er like vanskelig i barnehagen som han er når dere foreldre er sammen med ham. Dersom han er grei i barnehagen, har et godt forhold til de voksne når dere ikke er til stede, kan leke over tid og klarer seg bra i kontakten med andre barn, da vil jeg kalle den atferden du beskriver et spill i forhold til dere foreldre. Dersom han er vanskelig på samme måten også i barnehagen, er problemet på en måte større.

I alle fall er det mitt råd at dere begynner med en samtale i barnehagen, med styrer og den som kjenner barnet best og begge foreldre. Dersom gutten ikke har spesielle problemer med atferden der vil personalet kunne gi dere enkle råd om hvordan dere skal forholde dere til sinnet og utålmodigheten hans. Dersom han også har de samme problemene i barnehagen, vil både dere og personalet der trenge råd om grensesetting og oppdragelse. Det er to steder å hente slik hjelp, det er helsestasjonen og pp-tjenesten. I mange kommuner er det psykolog knyttet til helsestasjonene, det er en god begynnelse. Helsestasjonspsykologen vil ha mye erfaring med denne typen problemer. Ofte vil også helsesøster sitte med mye erfaring, og kan være til god hjelp der det ikke er psykologhjelp å finne. I pp-tjenesten er man spesielt opptatt av å gi tidlig hjelp til barn som skille seg ut, slik at de får en grei skolestart. Barnehagen har god kontakt med pp-t, og vil gjerne søke råd den veien når det er behov for veiledning.

[jubalong70]

vi prøver å snakke rolig, men noen ganger går ikke. vi, spesiel mor bli sint og skriker over ham. noen ganger prøver å ikke snakke med ham i en stund. vi vet ikke hvordan vi skal oppføre oss.

Du har fått gode svar fra fagpersonene.

Hvis dette er noe som bare skjer med dere, og ikke i barnehagen, så ville jeg prøvd å se om det hjalp å endre adferd overfor barnet.

Ved levering i barnehagen bruker dere minst mulig tid. Snakk med barnehagen om dette på forhånd. Forklar at dere ønsker å endre litt på ting, og at det er viktig at en ansatt kommer i garderoben og møter dere.

Snakk med sønnen om det på forhånd, at i dag skal du (eller mor) bare hjelpe med å kle av, få en kort klem og så gå.

Og så gjør dere akkurat det. Ikke noe dikkedarier. Bare litt kort og kanskje brutal avlevering i barnehagen. Han må gjerne bli levert i fanget til en ansatt. Men den av dere foreldre som leverer går så fort klemmen er over.

Ja, det blir skriking! Men hvis han trives i barnehagen og ikke har tilsvarende adferd der, så vil det gå over i løpet av få minutter. (Du kan ringe barnehagen når du kommer på jobb og høre hvordan det går - for det er hjerteskjærende!)

Det du oppnår med dette er at barnet forstår at det ikke er noe vits i å gjøre seg til ved levering. Og etter ikke så veldig lang tid vil leveringen gå helt greit.

Når dere skal hente er det ofte et problem for barnet å måtte avslutte leken brått. Derfor kan det være lurt å først gå inn til ham og si at dere er der. Si at du nå går ut i garderoben og samler sammen klærne hans, og at når du kommer tilbake for å hente ham så må han komme.

Da får han en "advarsel" om at leken snart må ta slutt, og det vil være litt lettere å bli med uten store protester.

Når det gjelder å leke alene, så er det ikke uvanlig at enebarn ikke liker det. De har jo aldri vært nødt til å gjøre det...Her er det vel bare å rose så mye man kan når han gjør det, og heller leke med ham litt innimellom når det passer seg.