Gud hjelpe meg (6-åring). Hvordan blir puberteten?

[mariamamma]

Jo, det har skjedd mye i livet til jenta mi (skolestart probl. og nå tatt ut osv osv). Men hva i HULESTE skal jeg gjøre? Hun er som en tornado. Hun har en av og på knapp som jeg ikke klarer å tolke og ikke klarer å takle.

Vi kan sitte å gjøre noe hyggelig sammen. Plutselig slår hun seg helt vrang, snakker j*****lig stygt (!), dytter, er en liten jeg-vet-ikke-hva-unge og legger armene i kors, lukker øynene og fnyser av meg (sistnevnte er jo bare komisk, men resten....).

Jeg sliter med dårlig rygg og har ikke så mye å tilby for tiden, annet enn her hjemme. Merker at nå er det like før jeg blir så sint at fysikken tar overhånd her. Jeg blir så forbanna, men da bare ler hun meg opp i ansiktet. Eller så begynner hun å gråte og sier unskyld og skal kose og vet ikke hva godt hun kan gjøre. Så snakker vi og jeg tror hun forstår, men så er det på'n igjen.

INGEN TING hjelper! Ingen ting!

Hva er det vi ikke har prøvd?

Hva har vi gjort galt. Hun er så f***ns frekk til tider og eier jo ikke respekt!

Stort sett skjer det her hjemme og hun har snappa opp rimelig grusomme utrrykk på skolen (sikkert normalt). Men hun lar det også gå ut over besteforeldre og det er ikke spesielt hyggelig. Føler jeg har en bortskjemt drittunge som kan gjøre hva hun vil.

Hvor er den jenta som finnes der inne? Hun kommer jo frem, bevares, men nå er det så mye aggresjon og ustabilt humør at jeg vet ikke min arme råd.

Det er kanskje som i puberteten, der jenter ofte haaaater mødrene sine. Men hun kan snu på et knappenålshode, fra å være engel til det motsatte til engel igjen.

Jeg prøver å forstå henne. Prøver å snakke. Prøver å sette grenser, være konsekvent, reagerer med sinne, reagerer med humor (hjelper litt men kan jo ikke holde på sånn), prøver å overse, blir rasende, blir lei meg, jeg har p-r-ø-v-d! Men slik det er nå føler jeg at hun har fullstendig overtaket på meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I neste øysblikk er hun verdens nydeligste lille engel som hun alltid har vært. Den lille som kan pusle, synge, spille teater, kose og sier jeg eeeeelsker deg mamma (ikke at hun må si det). Da har vi det så koselig.

Jeg vet 6-årsaldern er vanskelig og det er tydelig mye hun bærer på, men hun blir bare sint. Så forferdelig sint! Og jeg når ikke frem!

HJEEEEEEEEEEEEEELP!

[Gjest catiki21]

Vil bare gi min medfølse. Det er ikke lett med noe sånt. Tenker på deg!

[Gjest kizi]

Høres ut som min datter for et halvt år siden. Hun er nå blitt 7 år og har blitt bedre. Jeg begynte å gi henne eskimo 3-kids, og mener dette har vært bra for henne og sitt ustabile humør. Leste en dansk forskning som mente dette var bra for slike barn.Og vi har virkelig slitt før dette. Jeg tenkte også flere gang hvordan dette skulle bli i puberteten, men nå ser det lysere ut. Selvfølgelig kan hun ha dager hun er gretten, sur og svarer frekt, men ikke på langt nær så mye som tidligere.

Vet hvordan du har det. Håper det roer seg for dere også, det er så slitsomt i lengden.

[Gjest Jente31]

Har hun vært slik lenge?

[PieLill]

Føler med deg.

Jo mer av dette du får tatt nå, jo mindre blir det i puberteten.

Jeg tror ikke det du gjør/har gjort ikke virker, men at det tar store og langvarige doser før du ser resultatene. Ikke gi opp! Ikke abdiser som voksen!

Du har sikker gjort det mange ganger allerede. Men kanskje det er tid for en ny runde med beinharde prioriteringer? Hva går an å ignorere og hva _må_ tas tak i?

Kan det hjelpe å la humla suse på noen områder og heller skjerpe sansene og innsatsen på noen få saker? Hva med å i så fall velge noe av det som er aller mest prekært og noe av det som lettest gir resultat?

Finnes det muligheter til litt mer avlastning så du kan få litt ro mellom slagene og jenta kan få litt avbrekk i hverdagen?

Slike ting går ofte bedre over tid om man fortsetter å jobbe med det. Men du verden så slitsomt det kan være mens det står på.

mvh

[ilene1365380268]

Orker du ikke mer, ta kontakt med helsesøster.

[Mrs Apple]

Føler med deg.

Jo mer av dette du får tatt nå, jo mindre blir det i puberteten.

Jeg tror ikke det du gjør/har gjort ikke virker, men at det tar store og langvarige doser før du ser resultatene. Ikke gi opp! Ikke abdiser som voksen!

Du har sikker gjort det mange ganger allerede. Men kanskje det er tid for en ny runde med beinharde prioriteringer? Hva går an å ignorere og hva _må_ tas tak i?

Kan det hjelpe å la humla suse på noen områder og heller skjerpe sansene og innsatsen på noen få saker? Hva med å i så fall velge noe av det som er aller mest prekært og noe av det som lettest gir resultat?

Finnes det muligheter til litt mer avlastning så du kan få litt ro mellom slagene og jenta kan få litt avbrekk i hverdagen?

Slike ting går ofte bedre over tid om man fortsetter å jobbe med det. Men du verden så slitsomt det kan være mens det står på.

mvh

Er det sant at jo mer en får tatt nå, jo bedre blir det i puberteten?

Jeg har en 4-åring som er en rimelig hard negl, og gruer meg fælt til hun blir tenåring. Kanskje det ikke blir så ille da?

[Mrs Apple]

I en bok om trass leser jeg: Ofte går 6-års alderen under kallenavnet "de små tenårene" ... Dette er virkelig alderen for motsetninger. Stor og liten, feig og modig, glad og lei seg, selvstendig og uselvstendig, pessimistisk og optimistisk. Bak den tøffe fasaden finnes det en følsom liten person. 6-åringen er skjør og selvtilliten blir fort frynsete. Barnet kan bli masete irritert og sint. Ikke noe er bra nok, og det kan virke som barnet er lei alt.

Videre står det at vi ikke er dårlige foreldre selv om vi kjefter og bærer oss. Situasjonen og barnet krever at vi reagerer. Barnet trenger denne motstanden. Det betyr ikke at vi ikke elsker barnet, og barnet vet dette.

Vet ikke om du ble noe klokere av dette?

[Gjest togli]

Hæ!? Du har ikke tilfeldigvis overtatt min seksåring? ;-)

Hun har til tider vært helt uspiselig!! Veldig uvant for oss, siden hun egentlig alltid har vært så kjekk og grei...

Etter jul har hun oppført seg mye bedre enn før jul, så jeg satser på at hun har roa seg ned... Min ble seks år i begynnelsen av mai.

[Gjest AveM]

Begge mine eldste var til tider frekke og vanskelige rundt skoelstart. Det verste var latteren når jeg var skikkelig sint. Det virket som om ingenting beit på dem.

Jeg har ikke så mange gode råd å komme med, men vis i allefall tydelig hvilken oppførsel som ikke tolereres hjemme hos dere, så får du heller se gjennom fingrene bagateller. Godjenta kommer nok tydeligere fram snart Trøst deg med at hun er i utvikling - før det blir bedre, må det kanskje bli litt verre først.

[mariamamma]

Høres ut som min datter for et halvt år siden. Hun er nå blitt 7 år og har blitt bedre. Jeg begynte å gi henne eskimo 3-kids, og mener dette har vært bra for henne og sitt ustabile humør. Leste en dansk forskning som mente dette var bra for slike barn.Og vi har virkelig slitt før dette. Jeg tenkte også flere gang hvordan dette skulle bli i puberteten, men nå ser det lysere ut. Selvfølgelig kan hun ha dager hun er gretten, sur og svarer frekt, men ikke på langt nær så mye som tidligere.

Vet hvordan du har det. Håper det roer seg for dere også, det er så slitsomt i lengden.

Tusen takk for tipset!

Har fått det samme rådet fra homøopat pga stadig tilbakevendende uvi.

Fins det kun i flytende form?

Hun som tidligere elsket tran klarer ikke helt lukta lenger......

[mariamamma]

Vil bare gi min medfølse. Det er ikke lett med noe sånt. Tenker på deg!

Takker så hjertelig!

[Lillemus]

Søstra mi sa da hennes datter var liten at når hun ble tenåring så skulle hun (mora altså) ha permisjon for det så hun _ikke_ frem til!

Nå blir jenta snart 17 og mora går rundt og lurer på hvor tenåringsopprøret blir av?! Ungen er et prakteksemplar på alle måter og det er aldri noe tull med henne. )

Så det er håp!

[PieLill]

Er det sant at jo mer en får tatt nå, jo bedre blir det i puberteten?

Jeg har en 4-åring som er en rimelig hard negl, og gruer meg fælt til hun blir tenåring. Kanskje det ikke blir så ille da?

Ifølge en jeg kjenner som jobber med de som _ikke_ fikk grensene i småbarnsperioden er det en særdeles god investering å starte oppdragelsen tidelig.

Tenker på det hver gang jeg har lyst til å lukke øynene. Tenk deg de samme taktene om 10 år! Best å ta det nå...

;-)

mvh

[Gemini]

Tusen takk for tipset!

Har fått det samme rådet fra homøopat pga stadig tilbakevendende uvi.

Fins det kun i flytende form?

Hun som tidligere elsket tran klarer ikke helt lukta lenger......

Eskimo3-Kids smaker tutti frutti. Vet ikke om det er nok til å kamuflere tranlukten, men vel verdt et forsøk, er det ikke?

Ellers finnes det jo mange Omega3-tilskudd på markedet (selv om Eskimo-produktene vel også inneholder Omega6, slik at det ikke blir eksakt det samme).

Selv klarer jeg ikke tran, verken i flytende form eller kapsler (!), sistnevnte får jeg transmak i munnen av i timesvis etter å ha tatt de, pga oppstøt. Men jeg kan allikevel ta omega3-kapsler (ikke trankapsler), uten at jeg har sett sammenhengen der. Tar nå seloljekaplsler. Tidligere tok jeg Triomega. De finnes også som Triomega Kids, som også har barnevennlig smak, dvs. kapslene har en svak søtaktig (tutti frutti?) smak i det de tas i munnen og svelges.

[mariamamma]

Søstra mi sa da hennes datter var liten at når hun ble tenåring så skulle hun (mora altså) ha permisjon for det så hun _ikke_ frem til!

Nå blir jenta snart 17 og mora går rundt og lurer på hvor tenåringsopprøret blir av?! Ungen er et prakteksemplar på alle måter og det er aldri noe tull med henne. )

Så det er håp!

Takk for det!

Jeg hadde ingen opposisjonstid i barneårene. Var så pliktoppfyllende og forsiktig at mamma var helt bekyret for meg. MEN jeg skal love deg tiden kom for meg også - i tenårene!!!

Og det så det ljoma!!

;o)

[mariamamma]

Begge mine eldste var til tider frekke og vanskelige rundt skoelstart. Det verste var latteren når jeg var skikkelig sint. Det virket som om ingenting beit på dem.

Jeg har ikke så mange gode råd å komme med, men vis i allefall tydelig hvilken oppførsel som ikke tolereres hjemme hos dere, så får du heller se gjennom fingrene bagateller. Godjenta kommer nok tydeligere fram snart Trøst deg med at hun er i utvikling - før det blir bedre, må det kanskje bli litt verre først.

Takk for gode tips!

Tror det har skjedd så mye for henne i det siste og hun er av den type barn som ikke holder igjen på noe. Gjelder også glede ;o) Hun er så veldig i alt hun er, på godt og vondt.

Men jeg har funnet ut at når hun får gå litt tilbake i tid og får lov å være litt mindre, er hun som en solstråle. Så da trenger hun nok å få lov til å være liten en stund. Men hun får ikke lov å oppføre seg som hun vil, nei.

Idag har jeg ikke sett snurten av vrangsiden og kvelden igår var bare helt nydelig.

[mariamamma]

Hæ!? Du har ikke tilfeldigvis overtatt min seksåring? ;-)

Hun har til tider vært helt uspiselig!! Veldig uvant for oss, siden hun egentlig alltid har vært så kjekk og grei...

Etter jul har hun oppført seg mye bedre enn før jul, så jeg satser på at hun har roa seg ned... Min ble seks år i begynnelsen av mai.

Min ble 6 sent i november. Hun har alltid vært en jente med sterke meninger og er veldig følsom og lar alle sinnstemninger komme for fullt utløp. Gjelder også glede, det da!

Dagen idag har vært veldig god.

Er ikke lett å være 6-åring, nei. Satt og leste mye på nettet og i bøker igår.

Fint det går "bedre" med jenta di, da ;o) Det er nok bare en fase her også. Men når sant skal sies er hun et barn som tar seg veldig ut i alt hun gjør og tenker, og hun tenker også mye. Det har vært en veldig vanskelig tid for henne, men nå håper vi ny start på Steinerskolen vil hjelp henne videre, hvertfall i å se henne og på hvilket stadie hun er i seg selv og ikke hvordan hun skal være i forhold til kunnskapsløfter ;o) Kan bli for mange forventninger for en liten sjel også. men klart vi skal være tydelige her hjemme.

Ordner seg nok, men ja det er slitsomt til tider.

[mariamamma]

I en bok om trass leser jeg: Ofte går 6-års alderen under kallenavnet "de små tenårene" ... Dette er virkelig alderen for motsetninger. Stor og liten, feig og modig, glad og lei seg, selvstendig og uselvstendig, pessimistisk og optimistisk. Bak den tøffe fasaden finnes det en følsom liten person. 6-åringen er skjør og selvtilliten blir fort frynsete. Barnet kan bli masete irritert og sint. Ikke noe er bra nok, og det kan virke som barnet er lei alt.

Videre står det at vi ikke er dårlige foreldre selv om vi kjefter og bærer oss. Situasjonen og barnet krever at vi reagerer. Barnet trenger denne motstanden. Det betyr ikke at vi ikke elsker barnet, og barnet vet dette.

Vet ikke om du ble noe klokere av dette?

Mye klokere!

Tusen hjertelig takk! Satte meg ned og leste masse igår etter å ha sett svaret ditt. Dessverre kom ikke svar fra meg før idag! Men takk skal du ha!

[mariamamma]

Orker du ikke mer, ta kontakt med helsesøster.

Tror nok ikke det hjelper så mye akkurat nå, for skolen er mye av grunnen til at hun har blitt så frustrert. men nå skal vi flytte og skolen hun skal begynne på er veldig flinke til å se barn på det nivået barna er på.

Så med en gang alle forventninger blir skrudd litt ned, tror jeg vi vil se resultater ganske raskt. Selvfølgelig i kombinasjon med grenser, oppmuntring og masse kjærlighet her hjemme.