Gud hjelpe meg (6-åring). Hvordan blir puberteten?

[Gjest togli]

Min ble 6 sent i november. Hun har alltid vært en jente med sterke meninger og er veldig følsom og lar alle sinnstemninger komme for fullt utløp. Gjelder også glede, det da!

Dagen idag har vært veldig god.

Er ikke lett å være 6-åring, nei. Satt og leste mye på nettet og i bøker igår.

Fint det går "bedre" med jenta di, da ;o) Det er nok bare en fase her også. Men når sant skal sies er hun et barn som tar seg veldig ut i alt hun gjør og tenker, og hun tenker også mye. Det har vært en veldig vanskelig tid for henne, men nå håper vi ny start på Steinerskolen vil hjelp henne videre, hvertfall i å se henne og på hvilket stadie hun er i seg selv og ikke hvordan hun skal være i forhold til kunnskapsløfter ;o) Kan bli for mange forventninger for en liten sjel også. men klart vi skal være tydelige her hjemme.

Ordner seg nok, men ja det er slitsomt til tider.

Hun høres ut som hun er veldig lik min niåring. Niåringen har alltid hatt masse temperament og vært (er) full av følelser! Vi har mange ganger vært fortvila over oppførselen hennes her hjemme og lurt på om vi har oppdratt henne på riktig måte... I barnehagen og skolen har de ikke skjønt hva vi har prata om og det er jo egentlig et godt tegn ;-)

Nå er jenta ni og et halvt år gammel og vi ser at oppdragelsen har fungert fint likevel. Jovisst er hun temperamentsfull, men styrer dette veldig bra. Hun er ei flott jente med sosiale antenner, mange venner og masse empati for de rundt seg :-)

[mariamamma]

Har hun vært slik lenge?

Hun har alltid vært en bestemt ung dame, som vet veldig godt hva hun vil og hva hun ikke vil.

Men hun har også alltid vært en veldig glad jente, et sosialt knutepunkt, og veldig full av empati, fantasi og følelser.

Det er nok en kombinasjon av vanskelig skolestart og den alderen hun er i. Så det er nok mange følelser i sving.

har fått mange gode tips her så vi får håpe det hjelper.

PS idag hr hun bare skint som en sol fra hun sto opp, så praten i går gjorde kanskje susen. Kanskje hun har resignert, eller kanskje vi rett og slett bare har klart å ha en veldig hyggelig dag sammen.

Så får morgendagen vise hva slags dag det blir i morgen..... og i overimorgen osv osv.

[mariamamma]

Hun høres ut som hun er veldig lik min niåring. Niåringen har alltid hatt masse temperament og vært (er) full av følelser! Vi har mange ganger vært fortvila over oppførselen hennes her hjemme og lurt på om vi har oppdratt henne på riktig måte... I barnehagen og skolen har de ikke skjønt hva vi har prata om og det er jo egentlig et godt tegn ;-)

Nå er jenta ni og et halvt år gammel og vi ser at oppdragelsen har fungert fint likevel. Jovisst er hun temperamentsfull, men styrer dette veldig bra. Hun er ei flott jente med sosiale antenner, mange venner og masse empati for de rundt seg :-)

Minner så absolutt om jenta mi det. Så da er det nok håp ;o)

I barnehagen var hun de voksnes lille hjelper og mange foreldre har sagt de savner henne i barnehagen. Hun var liksom et sosialt knutepunkt og var den som tok seg av de små og de nye barna som kom. På skolen ble hun minst og det var nok en tøff overgang samtidig som det ble stilt mye større krav på alle måter.

nei, jenta vår er også et nydelig lite vesen. Full av empati og omsorg. Hilser på alle og er veldig godt kjent blandt store og små her vi bor. har jeg snakket om problemene på hjemmefronten har jeg fått store spørsmålstegn. Mens andre nærmest kun ser vrangsiden, og det blir slitsomt.

kanskje det er med barn som med dyr. De har en liten sensor ute? Det virker nesten som om flere av vennene hennes er totalt avhengig av henne, for hun har alltid en idè om hva de kan gjøre og har et organisasjonstalent utover det vanlige. I det siste har hun gitt uttrykk for litt "klaus", for huset vårt er knutepunktet i nabolaget.

Tror hun er sliten og har mye frustrasjon som vil ut. heldigvis, kan man kanskje si, er hun ikke av den typen som bærer på ting inni seg. Hun får det ut, men problemet er det det kommer så voldsomt ut.

men idag har vi hatt en solskinnsdag, hun har fått lov til å være litt liten idag og det har ikke vært nødvendig å korrigere eller mase eller kjefte.

Akk ja. Ekke lett å være mamma nei!

[Gjest Jente31]

Hun har alltid vært en bestemt ung dame, som vet veldig godt hva hun vil og hva hun ikke vil.

Men hun har også alltid vært en veldig glad jente, et sosialt knutepunkt, og veldig full av empati, fantasi og følelser.

Det er nok en kombinasjon av vanskelig skolestart og den alderen hun er i. Så det er nok mange følelser i sving.

har fått mange gode tips her så vi får håpe det hjelper.

PS idag hr hun bare skint som en sol fra hun sto opp, så praten i går gjorde kanskje susen. Kanskje hun har resignert, eller kanskje vi rett og slett bare har klart å ha en veldig hyggelig dag sammen.

Så får morgendagen vise hva slags dag det blir i morgen..... og i overimorgen osv osv.

Godt å høre, lykke til videre da:)

[Gjest togli]

Minner så absolutt om jenta mi det. Så da er det nok håp ;o)

I barnehagen var hun de voksnes lille hjelper og mange foreldre har sagt de savner henne i barnehagen. Hun var liksom et sosialt knutepunkt og var den som tok seg av de små og de nye barna som kom. På skolen ble hun minst og det var nok en tøff overgang samtidig som det ble stilt mye større krav på alle måter.

nei, jenta vår er også et nydelig lite vesen. Full av empati og omsorg. Hilser på alle og er veldig godt kjent blandt store og små her vi bor. har jeg snakket om problemene på hjemmefronten har jeg fått store spørsmålstegn. Mens andre nærmest kun ser vrangsiden, og det blir slitsomt.

kanskje det er med barn som med dyr. De har en liten sensor ute? Det virker nesten som om flere av vennene hennes er totalt avhengig av henne, for hun har alltid en idè om hva de kan gjøre og har et organisasjonstalent utover det vanlige. I det siste har hun gitt uttrykk for litt "klaus", for huset vårt er knutepunktet i nabolaget.

Tror hun er sliten og har mye frustrasjon som vil ut. heldigvis, kan man kanskje si, er hun ikke av den typen som bærer på ting inni seg. Hun får det ut, men problemet er det det kommer så voldsomt ut.

men idag har vi hatt en solskinnsdag, hun har fått lov til å være litt liten idag og det har ikke vært nødvendig å korrigere eller mase eller kjefte.

Akk ja. Ekke lett å være mamma nei!

Åh, du beskriver datteren min veldig bra her ;-)

Vi bor i kjøreavstand fra klassevennene og datteren min er glad for det. Hun sier at det er deilig å ha et "fristed" der hun slipper å forholde seg til venner som ringer på døra stadig vekk. Hun ser jo at dette skjer hos klassevenner og hun hadde nok ikke klart å si nei til å være sammen med dem. Samtidig kjenner hun at hun trenger tid alene. Her vi bor nå, må besøk avtales og det liker hun faktisk best (foreløpig iallefall..).

Forskjellen er vel at jenta mi var overmoden for skolen når hun begynte i 1. klasse, så for henne har skolen vært topp fra første stund (heldigvis:-)).

Det går nok bedre for dere når datteren din får skifta skole :-)

[mariamamma]

Åh, du beskriver datteren min veldig bra her ;-)

Vi bor i kjøreavstand fra klassevennene og datteren min er glad for det. Hun sier at det er deilig å ha et "fristed" der hun slipper å forholde seg til venner som ringer på døra stadig vekk. Hun ser jo at dette skjer hos klassevenner og hun hadde nok ikke klart å si nei til å være sammen med dem. Samtidig kjenner hun at hun trenger tid alene. Her vi bor nå, må besøk avtales og det liker hun faktisk best (foreløpig iallefall..).

Forskjellen er vel at jenta mi var overmoden for skolen når hun begynte i 1. klasse, så for henne har skolen vært topp fra første stund (heldigvis:-)).

Det går nok bedre for dere når datteren din får skifta skole :-)

Ja jeg tror nok det blir mye bedre for oss alle, jeg.

Må innrømme det har vært slitsomt å være reservemamma for disse barna også. Selvfølgelig veldig koselig også da! Men noen ganger føler jeg vi er de eneste naboene i hele nabolaget. Og det gjelder til tider også de voksne...

men bevares vi har hatt en fantastisk tid her og lært så mye om flerkulturelt fellesskap. Men nå er det tid for forandringer, og jeg tror nok det vil gjøre oss godt - alle 3!

ha en fin kveld!

[mariamamma]

Godt å høre, lykke til videre da:)

Takk for det!

[mariamamma]

Eskimo3-Kids smaker tutti frutti. Vet ikke om det er nok til å kamuflere tranlukten, men vel verdt et forsøk, er det ikke?

Ellers finnes det jo mange Omega3-tilskudd på markedet (selv om Eskimo-produktene vel også inneholder Omega6, slik at det ikke blir eksakt det samme).

Selv klarer jeg ikke tran, verken i flytende form eller kapsler (!), sistnevnte får jeg transmak i munnen av i timesvis etter å ha tatt de, pga oppstøt. Men jeg kan allikevel ta omega3-kapsler (ikke trankapsler), uten at jeg har sett sammenhengen der. Tar nå seloljekaplsler. Tidligere tok jeg Triomega. De finnes også som Triomega Kids, som også har barnevennlig smak, dvs. kapslene har en svak søtaktig (tutti frutti?) smak i det de tas i munnen og svelges.

Takk for svar! Vi får prøve. Hun smakte en gang tran med appelsinsmak - pføy - den kom rett ut igjen. Så vi får håpe dette er bedre ;o)

[Mrs Apple]

Mye klokere!

Tusen hjertelig takk! Satte meg ned og leste masse igår etter å ha sett svaret ditt. Dessverre kom ikke svar fra meg før idag! Men takk skal du ha!

Bare hyggelig.

Jeg drar fram den boken med jevne mellomrom for å få på plass tankene etter mye trass

[Mrs Apple]

Ifølge en jeg kjenner som jobber med de som _ikke_ fikk grensene i småbarnsperioden er det en særdeles god investering å starte oppdragelsen tidelig.

Tenker på det hver gang jeg har lyst til å lukke øynene. Tenk deg de samme taktene om 10 år! Best å ta det nå...

;-)

mvh

Ser ikke heeelt for meg at tenårene går smertefritt alikevel

[PieLill]

Ser ikke heeelt for meg at tenårene går smertefritt alikevel

Det blir nok å ta tak i. Så det siste man trenger er etterladenskaper fra 4-årsalderen.

Det som er verre enn en 6-åring som oppfører seg som en 6-åring, er en som er mye eldre som fortsatt eller igjen oppfører seg som en 6-åring.

;-)

mvh