Sint på babyen...

[Gjest sintpappa]

Fikk en sønn for fem uker siden og jeg (pappaen) føler meg ganske hjelpesløs.

Han er nok på grensen til å ha kollikk og skriker og skriker på kvelden. Han nekter å ta smokk og vil bare ha pupp. Og han nekter å sove... (noen tips der?)

Jeg trodde det at jeg bar han, trøstet han etc. skulle hjelpe, men han bare skriker som om jeg var i ferd med å drepe han...

Da merker jeg, til min store skuffelse, at jeg blir litt sint på min egen sønn.

Han skjønner jo ikke bedre, men skrikingen vekker en aggresjon i meg. Jeg har jo lest om de som ønsker å kaste ungen sin i veggen, og jeg forstår på en måte hva de mener, selv om jeg aldri kan klare å skade min sønn.

Men jeg merker at jeg blir litt sint og tar på bleia litt fort og prøver å være bestemt. Men da skremmer jeg han trolig bare og han skriker enda mer.

All fornuft tilsier at jeg bare skal være rolig, og når han ikke skriker er jeg helt sikker på at jeg kommer til å være rolig neste gang han skriker også.

Men så setter han i gang igjen og jeg merker at jeg blir ordentlig sint på det lille uskyldige vesenet.

Da blir jeg så skuffet over meg selv.

Har noen opplevd noe liknende, eller har noen tips??

[PieLill]

Hvem har ikke opplevd en eller annen utgave av det du beskriver?

Det hjelper ofte å sjekke litt grundigere hva man egentlig er sint for, eller hva med skrikingen som gjør en sint.

* Fordi man føler seg hjelpeløs?

* Fordi man er skuffet over seg selv?

* Fordi man føler seg avvist og ikke god nok?

* Fordi man er skuffet over at ting ikke ble som man hadde trodd og ønsket?

* Eller simpelt hen fordi man er fullstendig utslitt og møkk lei?

Listen kan sikkert gjøres mye lengre. Poenget er at det er mye lettere å forholde seg konstruktivt til det som ligger bak de negative følelsene, enn noe som oppleves så irasjonelt og tabubelagt som å være sint på sin egen lille baby.

Så kan man flytte sinnet bort fra babyen og over på selve situasjonen. F.eks. bli sint på kollikken som plager babyen i stedet for selve barnet. - Om det gir noen som helst mening.

Så lenge man innser sinnet og at det er irasjonelt har man gode muligheter til å handle konstruktivt.

mvh

[Gjest Klem til deg]

Snakk med helsestasjonen,dere kan gå dit hver eneste ukehvis dere trenger, for å få råd om kolikk, mat og søvn.

Babyer med kollikk blir ofte plutselig bra i 3mnds-alder. Be om hjelpsålenge dette varer, slik at derefåtnok søvn.Snakk med fastlegen din hvis noen prosent sykemelding gjør at dere tilsammen får til å avlaste hverandre og sovet litt mer.

Ingen av mine har noensinne tatt smokk, og i den første tiden ammet jeg absolutt hele ettermiddagen og kvelden.

Hvis hun kan pumpe seg,kan du øve på å gi et måltid melk før du legger deg, så får hun noen flere timers sammenhengende søvn om kvelden.At deres søvnmangel og stressnivå reduseres, vil ofte ha en godinnvirkning på barnet.

Så lenge vinteren er mild kan dere jo prøve å gå en tur den værste skrikeøkten om kvelden, hvis trilling hjelper.

[jubalong70]

Dette er så naturlig som det kan få blitt! Det er utrolig overveldende å få barn. Og når man aldri får ett eneste minutt fri blir det kjempeslitsomt.

Det du bør sikre deg er at barnet ikke er sultent. I den alderen er det ikke uvanlig at de vil spiste nesten hele tiden. Dette fordi de stadig vil ha mer mat, og for å få mer mat fra puppen, må de die veldig mye.

Det er også helt normalt at de dier mer på kvelden enn på dagen. Du må nok bare innstille deg på å være "smokk" i noen uker fremover.

Mistenker du kolikk kan du prøve å unngå mat som vanligvis gir luft i magen; kål, løk, jordbær, sjokolade. Det er også mange som merker at barnet blir roligere hvis mor kutter ut melkeprodukter i en periode.

Prøv å holde deg 100% unna alt som inneholder melk i 1 uke. Merker du forskjell på barnet fortsetter du. Merker du ingen forskjell er det nok ikke melken du inntar som er problemet.

Håper dette går seg til ganske snart. Trøsten er at ting roer seg - helt sikkert

[Gjest efoll]

Jeg ser at du har fått flere gode svar, er enig med alt de andre skriver så jeg vil ikke gjenta det.

Men jeg vil si deg at dette er en kjent følelse for meg, min eldste (som nå snart er 8 år), hadde kollik som baby. Hun var også en ganske urolig baby, og på en måte var det som om hun ikke "likte" å være baby. Først når hun ble 7 mnd og begynte å krabbe ble hun en blid og fornøyd unge. Som spebarn smilte hun lite og skrek mye, men var verdens deiligste når hun sov

Problemet var hun nesten ikke sov, både jeg og pappaen var veldig slitne, og en gang husker jeg at jeg var så fortvilet at jeg dyttet henne hardt ned mot senga, og da tenkte jeg at NÅ må jeg ta meg sammen! Tårene rant og greier....Jeg forstår dine følelser veldig godt; og husk: det er lov å bli sint på babyen! Men da kan det være lurt å la noen andre overta ansvaret for han en stund....

Løsningen for oss kom når jenta vår fant ut to ting. Jeg hadde forgjeves forsøkt å få henne til å bruke smokk, men hun brakk seg nesten og ble enda mer hysterisk av den. Men en dag fant hun selv sin egen tommel; og for første gang sov hun flere timer (5-6 timer tror jeg!) i et strekk. Jeg var ikke den som tenkte på tommel-avvenning da, nei! (derfor suger hun på tommelen den dag i dag, nesten 8 år, men bare når hun skal sove, da). Den andre tingen hun fant ut, var (dette er veldig lite koorekt, men ble en løsning for oss) at hun sov på magen.

Pga faren for krybbedød er jo ikke dette særlig bra, men hos oss var det sove-eller ikke sove- så vi lot henne sove på magen og da sov hun jammen lenge og godt.

Når man har vondt i magen kan det være godt å få et trykk over magen, så det er nok årsaken til at hun endelig roet seg.

Problemet var jo at vi voksne ikke kunne legge os til å sove når hun sov på magen, pga krybbedødsfaren....Og vi var jo stuptrøtte....

Ja, jeg vet ikke om du fikk noe ut av dette, det ble egentlig veldig pratete og for langt svar, men jeg ønsker dere i hvert fall lykke til! Husk at dere ikke er aleine, og oppsøk hjelp på helsestasjonen.

Og så kan dere jo prøve mageleie mends dere observerer han, og se om det er noe som roer han.

Lykke til! Og gratulerer med gutten!

[Gjest Ulvinnen]

Jeg ser at ingen har anbefalt deg kiropraktor enda.

Min yngste var også plaget av kolikk. Vi tok han med til kiropraktor, som gav han noen lette trykk på ryggen. Etter tre behandlinger var han mye bedre.

kiropraktoren lærte oss også at vi ikke skulle løfte opp beina til babyen når vi byttet bleier (det grepet der du har begge anklene i en hånd og løfter mens bleien byttes). Den teknikken belaster veldig en av ryggvirvlene i korsryggen, slik at den låser seg og fører til kolikksmertene.

I stedet skal du rulle babyen over på siden for å få frigjort bleien.

Det er ikke sikkert det er mer enn dette som skal til. Lykke til.

[April]

Dette er så naturlig som det kan få blitt! Det er utrolig overveldende å få barn. Og når man aldri får ett eneste minutt fri blir det kjempeslitsomt.

Det du bør sikre deg er at barnet ikke er sultent. I den alderen er det ikke uvanlig at de vil spiste nesten hele tiden. Dette fordi de stadig vil ha mer mat, og for å få mer mat fra puppen, må de die veldig mye.

Det er også helt normalt at de dier mer på kvelden enn på dagen. Du må nok bare innstille deg på å være "smokk" i noen uker fremover.

Mistenker du kolikk kan du prøve å unngå mat som vanligvis gir luft i magen; kål, løk, jordbær, sjokolade. Det er også mange som merker at barnet blir roligere hvis mor kutter ut melkeprodukter i en periode.

Prøv å holde deg 100% unna alt som inneholder melk i 1 uke. Merker du forskjell på barnet fortsetter du. Merker du ingen forskjell er det nok ikke melken du inntar som er problemet.

Håper dette går seg til ganske snart. Trøsten er at ting roer seg - helt sikkert

Så vidt jeg vet så dier ikke pappa'n så han kan vel få spise hva han vil..)

[Gemini]

Så vidt jeg vet så dier ikke pappa'n så han kan vel få spise hva han vil..)

Jeg så det samme...

Men siden du korrigerer Jubalong, så må jeg få korrigere deg ;-)

Barnet dier, mens moren ammer.

[fuji1365380447]

Som du ser under her, så er du hverken den første eller den siste som opplever å bli sint på babyen...

Det ER utrolig slitsomt og frustrerende å ikke være i stand til å trøste en liten klump.

Du har fått mange gode råd under her - som jeg ikke skal gjenta.

Men jeg kan fortelle deg en ting til: Det går over!!!

Plutselig sitter du der med en stor unge som smiler og babler og spiser grøt og sover. Og da kan man nesten ikke huske at det har vært så slitsomt, for nettopp din unge er den fineste som noengang har levd.

[PieLill]

Jeg ser at ingen har anbefalt deg kiropraktor enda.

Min yngste var også plaget av kolikk. Vi tok han med til kiropraktor, som gav han noen lette trykk på ryggen. Etter tre behandlinger var han mye bedre.

kiropraktoren lærte oss også at vi ikke skulle løfte opp beina til babyen når vi byttet bleier (det grepet der du har begge anklene i en hånd og løfter mens bleien byttes). Den teknikken belaster veldig en av ryggvirvlene i korsryggen, slik at den låser seg og fører til kolikksmertene.

I stedet skal du rulle babyen over på siden for å få frigjort bleien.

Det er ikke sikkert det er mer enn dette som skal til. Lykke til.

Der lærte jeg noe nytt.

Får huske det til barnebarna.

;-)

mvh

[Spirello]

Du er ikke alene om \å bli sint på babyen. Når man er utslitt og gjør det man kan for å trøste og ingenting hjelper blir man frusrert og irritert. Men en ting er sikkert: å ta på bleie hardt eller kjefte på en baby gjør det bare verre. Da skremmer du bare den lille kroppen. Etterhvert så lærer du deg å koble ut skrikinga og klarer å være rolig uansett. Øvelse gjør mester. Lykke til da, ikke noe godt å ha et sånn. Spør på helsestasjonen etter kolikk-grepet, en måte å bære barnet på en arm, det roa gutten vår når han hadde luftsmerter.

[Gjest trultemor26]

Skriker han like mye når mammaen holder han? Kan jo hende han bare savner mammas lukt, at det er trygghet i å ha melkelukten i nærheten. Knerten min (6 dager gammel da) roer seg med en gang jeg tar han. Innmari frustrerende for pappaen.

[Gjest togli]

Jeg ser at ingen har anbefalt deg kiropraktor enda.

Min yngste var også plaget av kolikk. Vi tok han med til kiropraktor, som gav han noen lette trykk på ryggen. Etter tre behandlinger var han mye bedre.

kiropraktoren lærte oss også at vi ikke skulle løfte opp beina til babyen når vi byttet bleier (det grepet der du har begge anklene i en hånd og løfter mens bleien byttes). Den teknikken belaster veldig en av ryggvirvlene i korsryggen, slik at den låser seg og fører til kolikksmertene.

I stedet skal du rulle babyen over på siden for å få frigjort bleien.

Det er ikke sikkert det er mer enn dette som skal til. Lykke til.

Å...det har jeg ikke hørt før!!

Skal jeg jammen huske neste gang vi får et lite babynurk i slekta :-)

Kanskje det ikke er for sent for vesle-niese på syv mnd heller ;-)

[Gjest mij]

Jeg ser at ingen har anbefalt deg kiropraktor enda.

Min yngste var også plaget av kolikk. Vi tok han med til kiropraktor, som gav han noen lette trykk på ryggen. Etter tre behandlinger var han mye bedre.

kiropraktoren lærte oss også at vi ikke skulle løfte opp beina til babyen når vi byttet bleier (det grepet der du har begge anklene i en hånd og løfter mens bleien byttes). Den teknikken belaster veldig en av ryggvirvlene i korsryggen, slik at den låser seg og fører til kolikksmertene.

I stedet skal du rulle babyen over på siden for å få frigjort bleien.

Det er ikke sikkert det er mer enn dette som skal til. Lykke til.

Hm.. Nå hadde ikke lillegutt kolikk, men slet enormt med mye luft i magen. Eneste måten å hjelpe ham med det var nettopp å løfte beina som når bleia skiftes, og dytte dem lett opp mot magen.

Da kom lufta ut, og han fjertet som en gammel hest, lille kroppen.. Og roet seg ganske umiddelbart.

Uten dette grepet ville vi slitt. Sa han noe om det?

[Gjest Ulvinnen]

Hm.. Nå hadde ikke lillegutt kolikk, men slet enormt med mye luft i magen. Eneste måten å hjelpe ham med det var nettopp å løfte beina som når bleia skiftes, og dytte dem lett opp mot magen.

Da kom lufta ut, og han fjertet som en gammel hest, lille kroppen.. Og roet seg ganske umiddelbart.

Uten dette grepet ville vi slitt. Sa han noe om det?

Nei, han sa ikke noe om dette grepet i forhold til luft i magen.

[Gjest Ulvinnen]

Å...det har jeg ikke hørt før!!

Skal jeg jammen huske neste gang vi får et lite babynurk i slekta :-)

Kanskje det ikke er for sent for vesle-niese på syv mnd heller ;-)

Så lenge lille-niese blir byttet bleier på på den måten, så er det nok ikke for seint

[Gjest Ulvinnen]

Der lærte jeg noe nytt.

Får huske det til barnebarna.

;-)

mvh

Du får gjøre det, så blir du verdens mest populære bestemor

[Lillemus]

Prøv akupuntkur! Snuppa her ble forvandlet etter første behandling og helt bra etter andre! Anbefales på det absolutt varmeste!

[jubalong70]

Så vidt jeg vet så dier ikke pappa'n så han kan vel få spise hva han vil..)

Ja, ja - mamman'n da!

[Gjest mitt råd..]

Mitt råd er å prøve å sette deg inn i hvordan barnet ditt har det. At han gråter er antagelig et uttrykk for at han har det vondt. Kanskje du klarer å bytte ut sinnet med medfølelse og at det blir lettere å prøve å trøste da?

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig... Og helt normalt ikke minst!