Dere med to barn..

[jubalong70]

Mine 2 minste her 2år og 9 måneder i alderforskjell.

Kan ærlig si at det første året var et mareritt. Jenta vår var vant med 2 foreldre og en stor storebror, plutselig skulle hun dele oppmersomheten. Jeg kunne ikke legge babyen ned i det hele tatt mens hun var våken i frykt for at hun ville skade ham. Det ble mye bæresele!

Nå er de kjempegode venner 3 og 6 år.

Uff, det hørtes ikke noe morsomt ut. Men så flott at de har blitt gode venner nå!

[Zarine]

No har eg no fortsatt etter to også eg, da, men svarer likevel ;-)

Det går greit. Ein kan lett sjå for seg at ein har ein baby i tillegg til den ein har *her og no* men det skjer ei stor utvikling på den tida det tar å få babyen, så det blir ikkje så veldig eit ork likevel. Det er ein omstillingsperiode som kan vere litt vanskeleg, men det går seg - i mi erfaring - ganske fort til. Vår eldste var 2 år og 4 mnd da han blei storebror, om du tenker på å få ein liten til når du har ein 3-åring trur eg det skal gå greit, altså.

Det er ikkje som når du har to barn på omlag same alder, slik som når du har nevøen på besøk. :-)

[Spirello]

*hive seg ut i en tobarns-tråd*

2 barn går så fint atte! Knerten på 1 uke bare sover og spiser. Ikke'no problem!

Så bra! Og stoersøster da? Synes hun det er hyggelig med en baby i hus?

[Gjest Mom33]

Våre snupper er født med 15 måneders mellomrom, og er i dag nesten 6 og drøyt 4,5 år.

Overgangen fra 1 til 2 var slettes ikke ille. Hun som bare var 15 måneder ble veldig stor og ansvarsbevisst, klarte seg mye selv. Kledde seg, spiste selv osv. - fordi hun alltid har vært et "gjøre-selv"-barn. Og jeg var hjemme med begge, så vi hadde absolutt tid til at hun kunne gjøre alle ting selv.

Med så liten aldersforskjell opplevde vi ingen sjalusi, og i dag er de som tvillinger å regne. Storesøster har noen flere "privelegier" fordi hun er størst, men det går mest på aktiviteter utenfor husets 4 vegger.

Jentene er kjempevenner, og helt fra minstemor ble født har de underholdt hverandre og hatt selskap i hverandre. De er veldig avhengig av å ha tid sammen hver dag, men det blir mest hjemme. I barnehagen leker de f.eks. ikke veldig mye sammen selv om de er på samme avdeling.

Jeg har aldri opplevd det som voldsomt krevende å ha 2 barn, for som Jubalong sier - man blir utrolig god på rutiner fort. Da minstemor var 2,5 måned la de seg samtidig på kvelden, de sov hele natta begge, og de sov samtidig på dagtid (ble lagt samtidig, til å begynne med sov storesøster mindre enn lillesøster - men også det jevnet seg jo når de begge bare hadde en dupp).

Som sagt, i dag er de kjempegode venner, vi merker dem knapt nok når de er hjemme begge to. De krever svært lite underholdning, det er nesten så vi voksne må "bryte oss på" for å få lest ei bok eller noe sånt for dem. De leker, leker og leker - rolleleik.

Jeg vet jo ingenting om den aldersforskjellen du tenker deg, men jeg tror de fleste synes aldersforskjellen på sine barn er perfekt - og da blir det gjerne det!

[Gjest trultemor26]

Så bra! Og stoersøster da? Synes hun det er hyggelig med en baby i hus?

Åja da! Hun sier "bebi" når hun ser han og skal kose veldig med han da, men stort sett bryr hun seg ikke om han. Nå gjør ikke lillebror så mye ut av seg ennå da.

[Heffalump]

Jeg har to barn - gutt på snart 6 og jente på snart 3.

Syns det er supert å ha to - de har masse glede av hverandre, leker sammen og har mye selskap i hverandre på ferie o.l.

Lillesøster var verdens snilleste baby, men jeg skal innrømme at det første halve året var preget av mye raseri fra storebrors side (men han lot det aldri gå ut over lillesøster, bare oss....), sikkert noe sjalusi, men også en del av det å være tre år, tror jeg. Lillesøster har nemlig begynt å komme inn i den fasen nå, med raserianfall og mye trass......

Men etter et halvt års tid var alt greit, og nå er de kjempegode venner, selv om de krangler innimellom også. Syns det er lettere å ha to enn en siden de kan leke sammen, og ikke hele tiden trenger vår oppmerksomhet.

Så hvis jeg var deg ville jeg satset på en til )