Hvordan best takle denne situasjonen?

[Glimtipper]

Pappaen til Squishy oppfører seg på en måte jeg er misfornøyd med. Det begynte med at han refererte til sin tid med barnet som en tjeneste til meg. Deretter har han begynt å bruke meg som barnevakt mens han skal ha samvær, slik at det blir mye fram og tilbake for ungen og lite fritid for meg. Han har tilnærmet aldri mat, klær, bleier og våtservietter klart når han skal ha ungen. Klær jeg sender ned dit, må jeg selv ned og grave fram fra alt rotet. Når jeg sier grave fram, så mener jeg det... Leiligheten ser ikke ut, det må være helskeskadelig lenge siden den ble vasket og gulvet er fylt av papirer, leker, skitne tallerkener, klær osv. Dette synes ikke jeg er trygt for et lite barn. Andre ting som plager meg er at Squishy kan gå fem timer uten mat, tilnærmet aldri har på seg klær og er veldig lite ute i hans samværstid.

Det siste som skjedde og som var dråpen for meg, er at han var drita full og hadde fulle fremmede på besøk sist gang han skulle ta over barnet. Da jeg ville ta sønnen vår med meg og gå, så insisterte eksen fremdeles på at det var hans samværstid og nektet å slippe barnet. Han holdt så hardt i armen hans at han begynte å gråte.

Nå er det liksom mer enn nok, men samtidig ikke så alvorlig at jeg har noen muligheter for å regulere dette samværet. Jeg har sagt klart i fra så godt jeg kan og truet med konsekvenser, men jeg betviler at det vil nytte i lengden. Når jeg var innom der sist gang (etter episoden hvor han var drita full og jeg lekset opp for han), lå han på sofaen og sov mens ungen lekte for seg selv rundt i stua som ikke ser ut.

Hvilke andre muligheter har jeg enn å snakke, snakke og snakke?

[Lillemus]

Barnevernet.

[Atene]

Barnevernet.

Barnevernet gjør ingenting i samværsforelders hjem.

[Atene]

Du har ikke så mange andre muligheter.

Hvis du synes situasjonen er så alvorlig at barnet bør være der minst mulig, må du begrense samværet så godt du kan, ved aldri å spørre om han kan ha barnet utenom avtalt tid, og ved å stille opp som barnevakt når han ber deg.

Grunnlag for samværsnekt har du neppe.

Men selv står jeg beinhardt på at barna skal hentes til samvær - jeg leverer dem ikke. Da har jeg i det minste en viss garanti for at faren er oppegående nok til å sette seg på en buss og hente dem.

[Glimtipper]

Barnevernet.

Som Atene sier, så gjør de ingenting i samværsforelders hjem. Ikke synes jeg dette er alvorlig nok for å koble inn barnevernet heller.

[Lillemus]

Barnevernet gjør ingenting i samværsforelders hjem.

Ikke hvis forholdene er som Glim beskriver det heller? At samværsforeldre er full og nekter å gi fra seg barnet?

[Atene]

Ikke hvis forholdene er som Glim beskriver det heller? At samværsforeldre er full og nekter å gi fra seg barnet?

Du mener at de skal komme og hente barnet i den akutte situasjonen? Det vet jeg ikke.

Men jeg vet at de er livredde for å bli dratt inn i samværs- og omsorgstvister, og rømmer så snart de værer mulighet for at de blir brukt til noe sånt.

Og formelt sett har de ingen mulighet til å starte undersøkelser i samværsforelders hjem. Derimot kan Glimtipper få trøbbel med dem hvis hun sender barnet til samvær der det foregår omsorgssvikt.

[Glimtipper]

Du har ikke så mange andre muligheter.

Hvis du synes situasjonen er så alvorlig at barnet bør være der minst mulig, må du begrense samværet så godt du kan, ved aldri å spørre om han kan ha barnet utenom avtalt tid, og ved å stille opp som barnevakt når han ber deg.

Grunnlag for samværsnekt har du neppe.

Men selv står jeg beinhardt på at barna skal hentes til samvær - jeg leverer dem ikke. Da har jeg i det minste en viss garanti for at faren er oppegående nok til å sette seg på en buss og hente dem.

Takk for svar

Nei, jeg ønsker ikke nekte han samvær, ettersom han er en kjærlig pappa og flink på mange vis. Det virker rett og slett som det har sklidd litt ut etter bruddet, og snakkingen min hjelper ikke.

Som du nevner, så sier jeg ikke nei til å være barnevakt, da jeg tenker det er greier at ungen er hos meg enn hos en pappa som helst vil være et annet sted.

Nå har jeg satt meg litt på bakbeina inntil han har ryddet og vasket leiligheten i det minste, og han har sagt seg enig i det.

Jeg er redd denne situasjonen skal eskalere på noe vis. Vi bor i samme bygning, derfor leverer jeg like godt som å hente, det er uansett bare ti sekunder å gå. Slik det er nå, så føler jeg at jeg må holde meg hjemme for å sjekke om barnet får mat og at pappaen ikke sover mens barnet er våkent.

Vanskelig, dette her :/

[Glimtipper]

Du mener at de skal komme og hente barnet i den akutte situasjonen? Det vet jeg ikke.

Men jeg vet at de er livredde for å bli dratt inn i samværs- og omsorgstvister, og rømmer så snart de værer mulighet for at de blir brukt til noe sånt.

Og formelt sett har de ingen mulighet til å starte undersøkelser i samværsforelders hjem. Derimot kan Glimtipper få trøbbel med dem hvis hun sender barnet til samvær der det foregår omsorgssvikt.

Nå fikk jeg barnet, da. Han ble ikke voldelig, men var litt vanskelig på det.

Jeg vil ikke betegne dette som omsorgssvikt, all den tid jeg klarer å forhindre at slikt skjer. Men jeg er selvfølgelig livredd for at det er noe jeg ikke får med meg.

[akicha]

Jeg ville uansett insistert på at han hentet selv om han bor i samme bygning. Kanskje henter han ikke hvis han er full og har venner på besøk...

[Glimtipper]

Jeg ville uansett insistert på at han hentet selv om han bor i samme bygning. Kanskje henter han ikke hvis han er full og har venner på besøk...

Dette var første gang noe slikt har skjedd, men det er nok en god idè. Problemet er at han da vil ende opp med å sove mye lengere, slik at jeg ikke kan gjøre avtaler på morgenen. Som oftest må jeg vekke han, hvis ikke blir det kun snakk om en time eller to med samvær (utenom annenhver helg).

[cec5]

Du kan nekte samvær.

Når ungen er så liten at han bruker bleier regner jeg med at han er under 3 år?!

Faren holder ikke orden i leiligheta. Han er full når han skal ha samvær. Sover på sofaen og overlater ungen til seg selv.

Ærlig talt, jeg hadde IKKE sendt ungen til en sånn far. Skjønner ikke hvordan du kan mene han er en god far?

[Glimtipper]

Du kan nekte samvær.

Når ungen er så liten at han bruker bleier regner jeg med at han er under 3 år?!

Faren holder ikke orden i leiligheta. Han er full når han skal ha samvær. Sover på sofaen og overlater ungen til seg selv.

Ærlig talt, jeg hadde IKKE sendt ungen til en sånn far. Skjønner ikke hvordan du kan mene han er en god far?

Ja, sønnen vår er 1,5.

Nei, akkurat nå fortjener han ingen pris for god foreldre. Men tidligere har han vist seg som en kjærlig far som er veldig på banen. Dette nye har kommet gradevis etter at vi slo opp.

[Gjest Wita]

Jeg synes dette høres så graverende ut at jeg ikke hadde tatt sjangsen på å sende barnet mitt dit.

Ikke søren om jeg hadde gjort.

Dette er omsorgsvikt. En unge som går rundt og tråkker i skitne tallerkener rot og griseri, uten klær på og uten mat i 5 timer, mens faren ligger bakfull på sofaen.

Skjønner godt at du forlot han.

Du bør ikke sende ungen dit. Går han rettens vei for du ta det som det kommer, men send for all del ikke barnet dit.

[cec5]

Ja, sønnen vår er 1,5.

Nei, akkurat nå fortjener han ingen pris for god foreldre. Men tidligere har han vist seg som en kjærlig far som er veldig på banen. Dette nye har kommet gradevis etter at vi slo opp.

Hvordan kan han mene at han er istand til å ta seg av en liten krabat sørpefull?

Hva sier han til det?

Skitne fat på golvet? Er han deprimert eller?

Han bør ta seg sammen kraftig.

Huff, bare 1,5 år. Nei, jeg hadde ikke sendt ungen til faren når det er sånn. Samvær skal være til ungens beste.

Og til de av dere som sier at man ikke kan nekte samvær. Hallo altså!!! Når det er slik, vil faren her ikke få støtte hos noen meklere eller i en rettsak.

[Gjest førskolelæreren]

Nå fikk jeg barnet, da. Han ble ikke voldelig, men var litt vanskelig på det.

Jeg vil ikke betegne dette som omsorgssvikt, all den tid jeg klarer å forhindre at slikt skjer. Men jeg er selvfølgelig livredd for at det er noe jeg ikke får med meg.

Dette er omsorgsvikt. Som leder i barnehage hadde jeg meldt bekymring til barnevernet dersom jeg visste at mor sendte barnet til slike forhold. Om han skal være alene med barnet under slike forhold har han ikke kontroll, og er ikke i stand til å se barnets behov. Man legger seg ikke og sover mens en 1.5 åring leker rundt en. Man drikker seg heller ikke full når man alene har ansvaret for små barn.

Dette er faktisk grov omsorgsvikt, av deg også om du sender barnet dit!

[PieLill]

Trøsteklem til deg. Det der hørtes ikke lett ut.

Hva med å kontakte et familierådgivningskontor.

Få inntrykk av at det ikke lengre går å snakke fornuft? Da trenger du å dokumentere det som skjer.

Før en nøktern log over det som skjer. Vær sparsom med adjektivene. (Ikke skriv det var et fryktelig rot, men skriv det lå 5 bukser, 3 brukte talerkner....) Ta med positive ting også i logen.

Noter en liste over hva barnet får med seg og hvor/om du finner disse tingene når du henter.

Ta med foto- og/eller videokamera.

Ta med en høvelig nøytral person når du leverer/henter, om det lar seg gjøre.

Ikke hold loggen for deg selv, men hold en nøytral fagperson oppdatert.

Kan hende har faren det veldig tungt nå, men han kan likevel ikke abdisere som voksen.

Håper du finner en god løsning på dette og at det ikke tar for mye tid og krig å gjøre det.

mvh

[PieLill]

Dette var første gang noe slikt har skjedd, men det er nok en god idè. Problemet er at han da vil ende opp med å sove mye lengere, slik at jeg ikke kan gjøre avtaler på morgenen. Som oftest må jeg vekke han, hvis ikke blir det kun snakk om en time eller to med samvær (utenom annenhver helg).

Avtal et tidspunkt med faren og si at klokken xxx MÅ du dra xxx så er han der ikke til da kommer han til låst dør jeg gå.

Skriv gjerne ned beskjedene til ham og behold en kopi.

Kommer han ikke i tiden tar du med barnet og går. Planlegg ting som fint lar seg gjøre sammen med barnet.

Så får du se om han skjerper seg eller lar ting flyte.

mvh

[PieLill]

Dette er omsorgsvikt. Som leder i barnehage hadde jeg meldt bekymring til barnevernet dersom jeg visste at mor sendte barnet til slike forhold. Om han skal være alene med barnet under slike forhold har han ikke kontroll, og er ikke i stand til å se barnets behov. Man legger seg ikke og sover mens en 1.5 åring leker rundt en. Man drikker seg heller ikke full når man alene har ansvaret for små barn.

Dette er faktisk grov omsorgsvikt, av deg også om du sender barnet dit!

Problemet med dagens lovverk er at mor er pliktig til å sende barnet til faren. Hvis ikke har hun sabotert samværet.

Skal mor (evt. forelderen med vettet i behold) i tillegg holdes ansvarlig for hva den andre forelderen gjør blir det fullstendig absurd. Er det norske regelverket virkelig så korka?

mvh

[Atene]

Problemet med dagens lovverk er at mor er pliktig til å sende barnet til faren. Hvis ikke har hun sabotert samværet.

Skal mor (evt. forelderen med vettet i behold) i tillegg holdes ansvarlig for hva den andre forelderen gjør blir det fullstendig absurd. Er det norske regelverket virkelig så korka?

mvh

Ja, så korka er det.

Damned if you do, and damned if you don't. Det er mors feil uansett.