Skikkelig irriterende, men..

[Gjest mij]

..det er vel dette som kalles oppdragelse?

Gutten vår er blitt ganske stri de siste mnd, særlig når det kommer til mat og drikke. Høres det kjent ut? :-)

Han er 2 år og 7 mnd, og vil f.eks ha et glass juice. Han spør pent - kan jeg få..? Men når det så blir servert er det galt, han setter opp en skikkelig trutmunn og skyver glasset unna - Neeei! Vil ikke haaa! Vil ha melk!!

I begynnelsen ga vi etter, så han fikk melk istedet, men det var slett ikke sikkert han godtok endringen likevel. Samme med frokost - han pleier å velge mellom havregrøt og vanlig frokostblanding, han er like glad i begge deler. Men ofte endrer han mening når tallerkenen plasseres foran ham på bordet. Selv om han til da har vært kjempefornøyd, og som regel vært med på å lage måltidet.

Så det er rett og slett mye av "Kan jeg få..?" og så "nneeeii, vil ikke ha!" Og det er sikkert normalt, og vi har stort sett sluttet å tilby alternativer, men vi blir fryktelig oppgitt over at alle måltider blir sånn. Ved felles middag får han ikke mange sjangsene før maten tas vekk og han settes ned på gulvet. I går kveld ble han lempet i seng uten å lese eller noe, fordi kveldsmaten han ønsket seg bare ble skjøvet vekk, og han ba om noe annet.

Noen gode råd i forbindelse med dette? Vi vil jo ikke lage for mye styr ut av det heller, men..

[Gjest trultemor26]

Nå har jeg null erfaring på området siden snuppa mi ikke er helt der ennå, men jeg har noen tanker om temaet allikevel. Har ungen valget mellom 2 ting, velger en av dem, så er det den tingen ungen får, uten noe dilldall og uten angrerett. Han tester dere, og jeg regner med det går over når han skjønner tegninga, bare dere er standhaftige og ikke gir etter. Men jeg vet veldig godt hvor lett det er å gi etter bare for å få litt fred.

[Lillemus]

Bare fortsett å gi ham det han ber om første gangen og ikke gi etter når maten står på bordet. Da er det for sent å skifte mening. Kort og godt. Han innser snart at det er bedre å spise det han ba om, enn å gå sulten fordi han oppførte seg dumt.

[Gjest mij]

Bare fortsett å gi ham det han ber om første gangen og ikke gi etter når maten står på bordet. Da er det for sent å skifte mening. Kort og godt. Han innser snart at det er bedre å spise det han ba om, enn å gå sulten fordi han oppførte seg dumt.

Skal vi fortsette å fjerne ham eller kan det være greit å overse ham? Har forsåvidt forsøkt det også, men surmulig og masing er ikke lett å holde ut et helt måltid.. Så det ender som regel med at vi løfter ham ned med streng beskjed om at nå er det nok. Ikke at det blir stillere da, men...

[Gjest mij]

Nå har jeg null erfaring på området siden snuppa mi ikke er helt der ennå, men jeg har noen tanker om temaet allikevel. Har ungen valget mellom 2 ting, velger en av dem, så er det den tingen ungen får, uten noe dilldall og uten angrerett. Han tester dere, og jeg regner med det går over når han skjønner tegninga, bare dere er standhaftige og ikke gir etter. Men jeg vet veldig godt hvor lett det er å gi etter bare for å få litt fred.

Jepp, teorien er liksom grei, det er praksisen som er utfordringen ;-)

[jubalong70]

Helt normalt!

Det dere skal gjøre er å gi ham to valg. Vil du ha leverpostei eller ost? Så velger han kanskje ost. Så sier du at, da får du ost nå. Du lager maten og gir den til ham.

Han surver og sier "Neeeeeei, jeg vil ha leverpostei!" Da sier du, "Du valgte ost, og du har fått ost. Du kan spise det eller ikke spise noen ting."

Og så er du ferdig med den saken

Det blir hyl og skrik en stund, og om ikke så lenge har han forstått at det faktisk er slik tingene er, og så er det over

Her snakker jeg absolutt av erfaring.

[jubalong70]

Skal vi fortsette å fjerne ham eller kan det være greit å overse ham? Har forsåvidt forsøkt det også, men surmulig og masing er ikke lett å holde ut et helt måltid.. Så det ender som regel med at vi løfter ham ned med streng beskjed om at nå er det nok. Ikke at det blir stillere da, men...

Jeg hadde bare latt ham bli sittende, hvis han ønsker det. Vil han ned, så kan han også det.

Tar survingen av ved matbordet, så sier du bare at hvis han ikke roer seg nå, så må han gå på et annet rom. Type Time-out.

Ved å være litt streng nå, gir du ham trygge rammer (som han leter etter ved å teste dere på denne måten). Og det igjen gir en gutt som vet hvor han har dere og dermed føler seg trygg

[Gjest mij]

Helt normalt!

Det dere skal gjøre er å gi ham to valg. Vil du ha leverpostei eller ost? Så velger han kanskje ost. Så sier du at, da får du ost nå. Du lager maten og gir den til ham.

Han surver og sier "Neeeeeei, jeg vil ha leverpostei!" Da sier du, "Du valgte ost, og du har fått ost. Du kan spise det eller ikke spise noen ting."

Og så er du ferdig med den saken

Det blir hyl og skrik en stund, og om ikke så lenge har han forstått at det faktisk er slik tingene er, og så er det over

Her snakker jeg absolutt av erfaring.

Og sånn har dagene gått i heeele høst. :-)

Men igjen - det er vel dette som kalles oppdragelse..

[Gjest mij]

Jeg hadde bare latt ham bli sittende, hvis han ønsker det. Vil han ned, så kan han også det.

Tar survingen av ved matbordet, så sier du bare at hvis han ikke roer seg nå, så må han gå på et annet rom. Type Time-out.

Ved å være litt streng nå, gir du ham trygge rammer (som han leter etter ved å teste dere på denne måten). Og det igjen gir en gutt som vet hvor han har dere og dermed føler seg trygg

Takk skal du ha :-)

[jubalong70]

Og sånn har dagene gått i heeele høst. :-)

Men igjen - det er vel dette som kalles oppdragelse..

Jepp, akkurat det er det! Og det er slitsomt, frustrerende og utrolig viktig!

[PieLill]

Om barnet får gå fra bordet uten å røre maten / drikken, får det jo lov å ombestemme seg.

Etter mitt syn er det beste å insistere på at mat/drikke barnet selv velger/ber om MÅ spises/drikkes opp før det er lov å forlate bordet. Server heller svært små mengder av gangen slik at det er overkommelig.

Tror man for øvrig kommer lengst med ignorering. Det betyr at dere kan bli nødt til å sitte ved bordet og småsnakke hyggelig sammen i normalt stemmeleie til akompanjemang av en rabiat hylende unge.

Så lenge ingen ting går i gulvet, ignorer. Om maten går i gulvet plukk den opp etter litt og sett den foran barnet uten et ord og uten blikkontakt. (Noen lunde rent gulv en fordel.)

Går drikken i gulvet følg samme prosedyre og hell opp nytt av nøyaktig det samme i samme mengde.

Legger barnet seg på gulvet, ignorer fullstendig. Om barnet forsøker å forlate rommet, sett han/henne tilbake på plassen sin. Eller ta barnet på fanget. Ignorer fremdeles omtrent som man distre plukker opp noe man har mistet.

Kluet er å ikke gi barnet den krigen det er ute etter, men heller ikke la barnet stikke fra situasjonen.

Gjennomfører man 100% virker det som regel etter noen få ganger. Nøler man litt eller gir litt etter, altså 99,99% gjennomført, funker det som regel dårlig.

Uansett om dere velger å følge denne "oppskriften" eller noe annet er det viktig å være 100% konsekvent mens det står på. Så kan det være greit å ta krigen en dag man kjenner man har overskudd til det.

mvh

[Gjest AveM]

Det er vel sånn ca 1 år siden ene datteren min holdt på sånn, hun er snart 4 år nå. Det går over, men veldig slitsomt mens det står på. Jeg kjenner godt igjen det om å be om en ting, for så å nekte på at det var det hun ville ha. Så blir det jo endel furting og kjefting fra barnet.

Hun er jo nr 3, så dette har jeg vært gjennom før. Det viktigste er å ikke ikke hisse seg opp, men være vennlig og bestemt når vrangsinnet kommer. Har han bedt om melk, så får han drikke det opp før juicen kommer på bordet. Du kan si så vennlig du bare klarer "Kan skjønne du skal få juice, men drikk nå opp melka først". Jeg synes den vennligheten min tok vekk surheta hennes, hun greide ikke å få meg sur Med litt humor sånn her og der, så endte det med at vi begge satt og lo.

Jeg får bare si hold ut her, han er sikkert i sterk utvikling nå Det kan slite ut hvem som helst å lære så mye på kort tid. Om litt er det over!

[Gjest mij]

Det er vel sånn ca 1 år siden ene datteren min holdt på sånn, hun er snart 4 år nå. Det går over, men veldig slitsomt mens det står på. Jeg kjenner godt igjen det om å be om en ting, for så å nekte på at det var det hun ville ha. Så blir det jo endel furting og kjefting fra barnet.

Hun er jo nr 3, så dette har jeg vært gjennom før. Det viktigste er å ikke ikke hisse seg opp, men være vennlig og bestemt når vrangsinnet kommer. Har han bedt om melk, så får han drikke det opp før juicen kommer på bordet. Du kan si så vennlig du bare klarer "Kan skjønne du skal få juice, men drikk nå opp melka først". Jeg synes den vennligheten min tok vekk surheta hennes, hun greide ikke å få meg sur Med litt humor sånn her og der, så endte det med at vi begge satt og lo.

Jeg får bare si hold ut her, han er sikkert i sterk utvikling nå Det kan slite ut hvem som helst å lære så mye på kort tid. Om litt er det over!

Takk for det :-)

[Gjest mij]

Om barnet får gå fra bordet uten å røre maten / drikken, får det jo lov å ombestemme seg.

Etter mitt syn er det beste å insistere på at mat/drikke barnet selv velger/ber om MÅ spises/drikkes opp før det er lov å forlate bordet. Server heller svært små mengder av gangen slik at det er overkommelig.

Tror man for øvrig kommer lengst med ignorering. Det betyr at dere kan bli nødt til å sitte ved bordet og småsnakke hyggelig sammen i normalt stemmeleie til akompanjemang av en rabiat hylende unge.

Så lenge ingen ting går i gulvet, ignorer. Om maten går i gulvet plukk den opp etter litt og sett den foran barnet uten et ord og uten blikkontakt. (Noen lunde rent gulv en fordel.)

Går drikken i gulvet følg samme prosedyre og hell opp nytt av nøyaktig det samme i samme mengde.

Legger barnet seg på gulvet, ignorer fullstendig. Om barnet forsøker å forlate rommet, sett han/henne tilbake på plassen sin. Eller ta barnet på fanget. Ignorer fremdeles omtrent som man distre plukker opp noe man har mistet.

Kluet er å ikke gi barnet den krigen det er ute etter, men heller ikke la barnet stikke fra situasjonen.

Gjennomfører man 100% virker det som regel etter noen få ganger. Nøler man litt eller gir litt etter, altså 99,99% gjennomført, funker det som regel dårlig.

Uansett om dere velger å følge denne "oppskriften" eller noe annet er det viktig å være 100% konsekvent mens det står på. Så kan det være greit å ta krigen en dag man kjenner man har overskudd til det.

mvh

Jepp, vi skal begynne med ignorering nå, høres bra ut. Takk for svar! :-)

[PieLill]

Jepp, vi skal begynne med ignorering nå, høres bra ut. Takk for svar! :-)

Lykke til!

;-)

mvh