Hvor ofte er barna på liggebesøk eller har liggebesøk

[Gjest ccv]

Jeg skjønner at dette er hyggelig for barna, men nå angrer jeg at vi har gitt 7 åringen lov, for han maser hver halg, og tar det som en selvfølge at vi enten skal la han ligge hos noen eller at none skal overnatte hos oss.

Hvordan er det hos dere?

[hidi, the scorpion]

Det var tidlig å begynne med overnattinger så ofte!

Min datter hadde vel avogtil noen overnattingsgjester, da hun var på den alderen, men ikke så hyppig.

Forsøk å forklare at det er greit noen ganger, men ikke hver helg. Dere vil gjerne ha han for dere selv også!

[Dorthe]

Minstemann har aldri sovet hos noen og har heller aldri spurt om å få ha overnattingsgjester.

[Gjest mimre-mimre]

Da jeg vokste opp var det overnattingsbesøk støtt og stadig. Både sove hos venner og ha venner på besøk.

Jeg minnes dette med stor glede, og som voksen er jeg imponert over hvor romslige egne og andres foreldre var i forhold til dette!

[Gjest prust]

Jeg husker med glede på alle de gangene jeg hadde overnattingsgjest og de gangene jeg var på overnattingsbesøk. Utrolig koselig! Kanskje var det ikke så enormt ofte, men gode minner er det i alle fall.

Jeg har prøvd å invitere overnattingsgjester til de to største fra de var 3-4 år og det har vært kjempekoselig. Men jeg får liten repons tilbake - atlså veldig sjelden/aldri de blir spurt om å overnatte hos noen. De har likevel gjort det noen ganger, men det har da vært fordi vi trengte barnevakt.

Hver helg høres ekstremt ofte ut. En gang i året eller to (som vi har det) synes jeg er altfor sjelden.

Hva med å foreslå én gang i måneden for gutten din?

[Helmi]

"Nei" er et greit ord når det ikke passer / du ikke orker overnattingsbesøk. Synes ikke det er noen selvfølge at slikt skjer hver helg.

[Lillemus]

Poden overnattet hos naboen en gang, det er vel et par år siden og de var bare 6 år da og hadde ligget og snakket til kl. var 23... Det var en trøtt pode som kom hjem dagen etter ja!

Snuppa har av og til hatt et jevnaldrende søskenbarn på overnatting og det er visstnok utrolig stas. (det skjer hos pappan så jeg er ikke tilstede da)

At ungene synes det er stas er helt klart, men hver helg hadde jeg ikke orket, ikke snakk om. Vil gjerne ha litt tid alene med ungene mine og morgenen i helgene er jo en deilig og lat tid da. )

[kaffepiken]

Barna har så å si aldri venner på overnattingsbesøk.

[Gjest midia]

Tidligere var det en del spørsmål om overnatting, men guttungen vår kom alltid hjem utpå kvelden/natta så det ble slutt etter noen prøvelser sånn.

[Speak]

Jentungen har vel overnattet hos andre venninner/de har overnattet hos oss ca. 6-7 ganger på 1 1/2 år. Det er helt OK synes jeg.

[laban]

Sønnen min (7 1/2 år) elsker også denslags.

Men det blir selvsagt ikke hver helg, av hensyn til resten av familien - meg selv inkludert.

Jeg må innrømme at jeg som regel sier ja hvis han blir invitert til å overnatte borte, hvis det ikke er umulig fordi vi skal noe dagen etter. Jeg er nok litt mer restriktiv på å ha gjester her.

Jeg foretrekker at dette foregår fra fredag til lørdag, slik at de kan sove litt ekstra søndag morgen hvis det skulle være behov.

[jubalong70]

Det skjer ikke så veldig ofte. Så langt kanskje 3-4 ganger i året.

[Rhea Silvia]

Sønnen min er på overnatting/har overnatting nesten hver helg, storesøster kanskje en gang i mnd og lillesøster må lære seg å sove på eget rom hele natten før det er aktuelt.

Synes det er heilt greit

[Gjest efoll]

Det var tidlig å begynne med overnattinger så ofte!

Min datter hadde vel avogtil noen overnattingsgjester, da hun var på den alderen, men ikke så hyppig.

Forsøk å forklare at det er greit noen ganger, men ikke hver helg. Dere vil gjerne ha han for dere selv også!

Jeg hadde vært veldig glad dersom mitt barn var så populært. Da trenger du aldri tenke på at han ikke har noen å leke med. Ensomme barn som ingen ringer til er ikke noe hyggelig.

Men pass selvfølgelig på at dette ikke går ut over feks lekser. Det er en god ting å være sosial, i utgangspunktet. Så får du heller si nei når det blir for mye.

[Gjest efoll]

Hver helg? Det var mye!

Jenta mi på 7 har aldri sovet borte hos venner, og aldri blitt invitert til sove hos noen enda.

Vi har besøk av søskenbarn en sjelden gang.

Hun sover ofte bort hos besteforeldre, da. Men det er en annen ting....

Det må være litt deilig å ha en så sosial unge?

[Gjest B2B3B4]

Har lest tråden og er litt forbausa over hvor restriktive de fleste er...

Selv kommer jeg fra et (sikkert) veldig åpent og folkelig miljø (Nord-Norge, det kan kanskje ha noe å si?) hvor det er vanlig at folk kommer og går hos hverandre uten noen invitasjoner eller planlegging. Voksne kan også finne på å ligge over hvis det passer seg slik.

Mine barn drev med overnattinger fra de var rundt 4 år, da var det stort sett overnattinger hver eneste helg - og ofte midt i uka også - enten ved at vi hadde venner hos oss eller omvent. Det var aldri noe "slit" med disse gjestene, de ble nærmest en del av familien, og jeg tenker tilbake på denne tiden som særdeles koselig!

Overnattingene var ofte spontane, kanskje var ungene på besøk og bestemte der og da at de ville ligge over, og det har aldri heller vært noe problem. Et barn fra eller til spiller da ingen rolle(?)

Det er stor stas med overnatting en periode i barndommen. Av og til kunne det jo være godt å ha en helg uten overnattingsgjester, men for det meste spilte det nå ingen rolle om vi var flere til frokostbordet enn antallet familiemedlemmer :-)

Dette var slik jeg selv var oppvokst, og også de fleste andre på det stedet jeg vokste opp. Fortsatt har vi det slik, vi som nå er blitt voksne. Vi har besøk eller drar på besøk nesten hver eneste dag, og folk stikker innom å tar en rask kopp kaffe eller spiser middag stadig vekk.

Syns det er slik fritiden min skal tilbringes, med masse folk og røre i hjemmet. Hadde blitt GAL om vi skulle vært bare vi i familien hele tiden.

[kaffepiken]

Har lest tråden og er litt forbausa over hvor restriktive de fleste er...

Selv kommer jeg fra et (sikkert) veldig åpent og folkelig miljø (Nord-Norge, det kan kanskje ha noe å si?) hvor det er vanlig at folk kommer og går hos hverandre uten noen invitasjoner eller planlegging. Voksne kan også finne på å ligge over hvis det passer seg slik.

Mine barn drev med overnattinger fra de var rundt 4 år, da var det stort sett overnattinger hver eneste helg - og ofte midt i uka også - enten ved at vi hadde venner hos oss eller omvent. Det var aldri noe "slit" med disse gjestene, de ble nærmest en del av familien, og jeg tenker tilbake på denne tiden som særdeles koselig!

Overnattingene var ofte spontane, kanskje var ungene på besøk og bestemte der og da at de ville ligge over, og det har aldri heller vært noe problem. Et barn fra eller til spiller da ingen rolle(?)

Det er stor stas med overnatting en periode i barndommen. Av og til kunne det jo være godt å ha en helg uten overnattingsgjester, men for det meste spilte det nå ingen rolle om vi var flere til frokostbordet enn antallet familiemedlemmer :-)

Dette var slik jeg selv var oppvokst, og også de fleste andre på det stedet jeg vokste opp. Fortsatt har vi det slik, vi som nå er blitt voksne. Vi har besøk eller drar på besøk nesten hver eneste dag, og folk stikker innom å tar en rask kopp kaffe eller spiser middag stadig vekk.

Syns det er slik fritiden min skal tilbringes, med masse folk og røre i hjemmet. Hadde blitt GAL om vi skulle vært bare vi i familien hele tiden.

Vi har masse besøk og det er unger her på besøk stort sett hver dag, forskjellen er bare at de ikke overnatter.

[Gjest efoll]

Har lest tråden og er litt forbausa over hvor restriktive de fleste er...

Selv kommer jeg fra et (sikkert) veldig åpent og folkelig miljø (Nord-Norge, det kan kanskje ha noe å si?) hvor det er vanlig at folk kommer og går hos hverandre uten noen invitasjoner eller planlegging. Voksne kan også finne på å ligge over hvis det passer seg slik.

Mine barn drev med overnattinger fra de var rundt 4 år, da var det stort sett overnattinger hver eneste helg - og ofte midt i uka også - enten ved at vi hadde venner hos oss eller omvent. Det var aldri noe "slit" med disse gjestene, de ble nærmest en del av familien, og jeg tenker tilbake på denne tiden som særdeles koselig!

Overnattingene var ofte spontane, kanskje var ungene på besøk og bestemte der og da at de ville ligge over, og det har aldri heller vært noe problem. Et barn fra eller til spiller da ingen rolle(?)

Det er stor stas med overnatting en periode i barndommen. Av og til kunne det jo være godt å ha en helg uten overnattingsgjester, men for det meste spilte det nå ingen rolle om vi var flere til frokostbordet enn antallet familiemedlemmer :-)

Dette var slik jeg selv var oppvokst, og også de fleste andre på det stedet jeg vokste opp. Fortsatt har vi det slik, vi som nå er blitt voksne. Vi har besøk eller drar på besøk nesten hver eneste dag, og folk stikker innom å tar en rask kopp kaffe eller spiser middag stadig vekk.

Syns det er slik fritiden min skal tilbringes, med masse folk og røre i hjemmet. Hadde blitt GAL om vi skulle vært bare vi i familien hele tiden.

Jeg skulle ønske vi hadde det som dere; det høres kjempekoselig ut!

Her må vi planlegge alt, til og med om ungene skal leke sammen etter sfo. Da blir det mindre av det også....

[Rhea Silvia]

Har lest tråden og er litt forbausa over hvor restriktive de fleste er...

Selv kommer jeg fra et (sikkert) veldig åpent og folkelig miljø (Nord-Norge, det kan kanskje ha noe å si?) hvor det er vanlig at folk kommer og går hos hverandre uten noen invitasjoner eller planlegging. Voksne kan også finne på å ligge over hvis det passer seg slik.

Mine barn drev med overnattinger fra de var rundt 4 år, da var det stort sett overnattinger hver eneste helg - og ofte midt i uka også - enten ved at vi hadde venner hos oss eller omvent. Det var aldri noe "slit" med disse gjestene, de ble nærmest en del av familien, og jeg tenker tilbake på denne tiden som særdeles koselig!

Overnattingene var ofte spontane, kanskje var ungene på besøk og bestemte der og da at de ville ligge over, og det har aldri heller vært noe problem. Et barn fra eller til spiller da ingen rolle(?)

Det er stor stas med overnatting en periode i barndommen. Av og til kunne det jo være godt å ha en helg uten overnattingsgjester, men for det meste spilte det nå ingen rolle om vi var flere til frokostbordet enn antallet familiemedlemmer :-)

Dette var slik jeg selv var oppvokst, og også de fleste andre på det stedet jeg vokste opp. Fortsatt har vi det slik, vi som nå er blitt voksne. Vi har besøk eller drar på besøk nesten hver eneste dag, og folk stikker innom å tar en rask kopp kaffe eller spiser middag stadig vekk.

Syns det er slik fritiden min skal tilbringes, med masse folk og røre i hjemmet. Hadde blitt GAL om vi skulle vært bare vi i familien hele tiden.

Enig med deg, og jeg er ikke fra Nord engang! :-)

De fleste overnattingene er spontane, de leker så godt og spør om å få overnatte. Barna lærer hverandre å kjenne på en helt spesiell måte når de overnatter og er så mye sammen.

JEg ser liksom ikke noe arbeid i at det er barn her hele tiden, også om natta. Det er jo kjempekoselig.

[Debra-irl]

Har lest tråden og er litt forbausa over hvor restriktive de fleste er...

Selv kommer jeg fra et (sikkert) veldig åpent og folkelig miljø (Nord-Norge, det kan kanskje ha noe å si?) hvor det er vanlig at folk kommer og går hos hverandre uten noen invitasjoner eller planlegging. Voksne kan også finne på å ligge over hvis det passer seg slik.

Mine barn drev med overnattinger fra de var rundt 4 år, da var det stort sett overnattinger hver eneste helg - og ofte midt i uka også - enten ved at vi hadde venner hos oss eller omvent. Det var aldri noe "slit" med disse gjestene, de ble nærmest en del av familien, og jeg tenker tilbake på denne tiden som særdeles koselig!

Overnattingene var ofte spontane, kanskje var ungene på besøk og bestemte der og da at de ville ligge over, og det har aldri heller vært noe problem. Et barn fra eller til spiller da ingen rolle(?)

Det er stor stas med overnatting en periode i barndommen. Av og til kunne det jo være godt å ha en helg uten overnattingsgjester, men for det meste spilte det nå ingen rolle om vi var flere til frokostbordet enn antallet familiemedlemmer :-)

Dette var slik jeg selv var oppvokst, og også de fleste andre på det stedet jeg vokste opp. Fortsatt har vi det slik, vi som nå er blitt voksne. Vi har besøk eller drar på besøk nesten hver eneste dag, og folk stikker innom å tar en rask kopp kaffe eller spiser middag stadig vekk.

Syns det er slik fritiden min skal tilbringes, med masse folk og røre i hjemmet. Hadde blitt GAL om vi skulle vært bare vi i familien hele tiden.

Vi er ikke fra nord norge, og vi har det sånn som dere. Syns det er herlig!