Hvor ofte hos far når de blir stor?

[Gjest Tenåringsmoren]

Datteren min har vært fast hos far annenhver helg. Siste par årene har vi av og til droppet ut noen helger, når det skjer andre ting her.

Det er ca to timers kjøring hver vei, og datteren min er ikke særlig glad i bilkjøring.

Tror egentlig at hun synes det er litt mye, og har foreslått at vi kan foreslå for far hver tredje helg eller noe sånt.

Far liker dårlig når vi dropper ut, og jeg skjønner jo kjempegodt at det vil være trist for han å se henne mindre.

Likevel antar jeg at det blir litt mindre etterhvert som de blir større, ihvertfall når man bor et stykke ifra hverandre.

Eller hvordan gjør andre det?

[Gjest hos oss]

Jeg har to nevøer som har skilte foreldre, og de er ikke mindre hos helgeforelderen nå som de går på ungdoms- og videregående, men opplegget er mer fleksibelt, og de er der oftere på fridager osv (ihvertfall han som har lengst reisevei), slik at han er der langelger når han kan, mot at han hopper over en samværshelg når det kolliderer med andre planer. De siste årene har han vært hos faren hele påsken, feks, fordi det ble mange helger før og etter det ikke passet å reise bort fra skole / hjemmemiljøet.

Så jeg tror det er fint hvis det ikke ensidig kuttes i samvær, men at alle kan være mer fleksible.

Hvis det finnes alternativer til bilkjøring blir det ofte enda mer fleksibelt, når ikke foreldrene må ha tid til fire timer i bilen for at han skal kunne reise.

[Gjest Pontiac]

Det har vært annenhver helg her også.

Hvis det har oppstått noe så har vi gjerne byttet helger.

Men jeg er nok enig med deg at det naturlig nok vil være litt problemer etterhvert med å klare å "følge opp".

De bor jo her, har alle vennene her og vil begynne å ha fler og fler avtaler i helgene.

Har bestemt meg for å ta det som det kommer.

Egentlig ville jeg nok hatt gjort alt for å "opprettholde" samværet men jeg har i løpet av noen år nå ikke sett noen forbedring hos pappan deres i forhold til egoisme og egosentrering og ser at så fort han har noen jern i ilden så blir ungene dyttet på plass to så da blir det nok til at jeg ikke gidder "forlange eller kreve" noe av ungene.

De får heller avtale og ordne med far selv og er de opptatt så er de opptatt.

[Piraye]

Tror jeg var hos pappa annenhver helg, helt til jeg var 11 og flytta ei flyreise unna for et år. Etter det ble det mer sånn "døra står åpen, kom når du vil", hadde jo "ungdomsstash" å gjøre i helgene da!

[estima]

Har ei jente som har forlangt å bestemme selv fra hun var 12.

Far var fly sint når hun ikke ville komme.

Det endte med at hun sto for en dommer og forlangte å bli hørt.

Det ble hun.

Så hun er på besøk når hun selv vil, det kan gå lenge mellom vær gang. ofte mnd.

[DarkPink]

Jeg var annenhver helg til jeg ble rundt 12, og da begynte jeg å bestemme selv. Da ble det bare en helg i ny og ne når jeg hadde lyst. Nå blir det bare en kveld eller to når jeg er hjemme for jul eller sommer, men vi prøver å holde kontakten via sms.

[Lillemus]

Nå er mine så små ennå at det er vi voksne som bestemmer og da er det annenhver helg, vi har da ungene 50/50 også.

Men jeg er fullt klar over at når de blir eldre så kommer de nok til å ville velge mer selv hvor de vil være og det skal de få lov til uten å få noen dårlig samvittighet overfor den foreldren som da blir mer uten dem.

[Caloni Makaroni]

Når "barnet" kommer i tenårene bør det få lov til å bestemme selv. Man kan ikke tvinge en 15-åring til å dra på pliktbesøk til far annenhver helg, og sånn sett la h*n miste mye av det som skjer i vennekretsen i helgene.

Om far opplever det som at det er -du- som saboterer, må du selvsagt forsøke å avkrefte det. Si det som det er, at han må selv prate med tenåringen sin, du har ikke tenkt å blande deg inn. Du kan samtidig si til tenåringen din at h*n ikke bør avskrive faren sin helt, selv om han bor to timer unna.

[karol]

Mine to har hatt jevnlig samvær med faren sin. Eldstemann slutt da far flyttet og det hun fikk tilbudt var en madrass på stua. Lillebroren lå rett ved siden av. Da var hun 18 år.

Yngstemann er fortsatt fast hos faren sin tross en madrass på stua *S*

Nå skal det sies at vi bor i samme byen og ikke i samme nærområde. Yngstemann på 16 år må ta buss for å være i sammen med vennene sine. Faren har heller ikke bil. Han har ikke ytret ønske om å endre på samværssituasjonen.

Jeg opplever det slik at far fortsatt er viktig. Det er godt mulig at situasjonen hadde vært anderledes dersom far bodde lengre unna. Det viser bare hvor viktig det er at foreldre ikke bor alt for langt unna hverandre.