brutte avtaler

[lscse]

Har en 14 1/2 år gammel jente som er den beste i hele verden. Derfor er det kanskje ekstra vondt når vi finner ut at de går bak ryggen på oss foreldre. Vi har hatt en avtale om at piercing ikke skal settes uten lov før hun er 15. Fant ut for en stund siden at hun likevel hadde vært med en venninne til byen og gjort det. Etter mange dager med drakamper satte jeg foten ned og forlangte at hun tok den ut. Vi ble da enige om at hun skulle vente til sommeren før hun evt. satt den inn igjen. Jeg forklarte henne at mitt poeng er at avtaler er noe man holder, og at jeg ikke finner meg i at hun går bak ryggen og bryter avtaler ( piercingen er egentlig likegyldig, men det er prinsippet om å holde en avtale). Etter en måneds tid oppdager jeg igjen at hun har lånt en piercing av noen andre og har satt den inn igjen..... hva gjør jeg, hvor streng synes dere at jeg bør være? Jeg har nektet henne å gå til byen alene ( vi bor på landet) siden jeg ikke kan stole på henne, men har sagt at jeg skal selv gå med henne og sette piercing når hun er over 15 (selv om jeg synes det er forferdelig stygt i tunga) Håper på råd fra dere. Har også tatt henne i å drikke alkohol et par ganger, så jeg føler jeg ikke kan stole på henne,men er veldig usikker på hvor streng jeg bør være og hvor grensene bør gå.

[Gjest også tenåringsmor]

Jeg synes faktisk du er litt urimelig her jeg. Du synes det er greit med piercing når hun er 15, men ikke nå? Det virker som om du har satt en grense for å ha en grense, ikke fordi det er til det beste for din datter.

Synes det er urettferdig å si at du har mistet tilliten til henne på grunn av dette.

Hun kommer i såfall sikkert til å bli verre og verre i dine øyne lenge før hun er 18.

Sett heller grenser som er gode for henne, så som når hun skal være hjemme, at hun skal delta i hjemmet, gjøre skolearbeidet sitt osv.

Du risikerer bare at dette blir til vonde maktkamper der dere får stor avstand.

Tror jeg da...

[Lillemus]

Jeg kommer _aldri_ til å gi min godkjennelse til tungepiercing for noen av mine barn! Det er jævlig stygt, skadelig som fy og det kan ødelegge tennene for tusenvis av kroner.

Jeg skjønner godt prinsippet ditt om det å bryte avtaler, men vet ikke hva jeg ville gjort.

[lscse]

Jeg synes faktisk du er litt urimelig her jeg. Du synes det er greit med piercing når hun er 15, men ikke nå? Det virker som om du har satt en grense for å ha en grense, ikke fordi det er til det beste for din datter.

Synes det er urettferdig å si at du har mistet tilliten til henne på grunn av dette.

Hun kommer i såfall sikkert til å bli verre og verre i dine øyne lenge før hun er 18.

Sett heller grenser som er gode for henne, så som når hun skal være hjemme, at hun skal delta i hjemmet, gjøre skolearbeidet sitt osv.

Du risikerer bare at dette blir til vonde maktkamper der dere får stor avstand.

Tror jeg da...

Da hun var 13 snakket vi mye om dette fordi der var mange venninner som gikk og piercet seg uten lov. Derfor foreslo hun selv at hun ikke skulle gjøre detfør hun var 15, hvis hun fikk lov da, noe jeg sa var greit.Hadde da en tanke om at jeg ikke kan nekte ungen min alt, og at det er bedre at hun hadde noe konkret å forholde seg til. Jeg overreagerer kanskje,men tenker kanskje at hvis jeg "gir blaffen" i denne avtalen, hvilke signaler sender jeg da?, at det er greit å bryte avtaler? Vi har for øvrig ikke mange avtaler i hus, bare når hun skal være inne i helgene, og at jeg vil vite hvem hun er med. Hvilke konsekvenser bør det få?

[PieLill]

Jeg synes det er viktig hvor frivillig avtalene er inngått.

Er det i realiteten et pålegg/forbud pakket inn i avtaletekst, forstår jeg at ungdom kan bryte den. Det er noe provoserende med at det skal se ut som at man skal ha blitt enig om noe, når man i realiteten ikke har hatt noe som helst valg. (Litt som trygdeetat, barnevern, sosialkontor etc holder på.)

Påbud og forbud få komme i ærlig innpakning. Avtaler må ikke inngås under tvang.

Av det jeg ser lengre nede her ser det ut til at dette var en reell avtale, og da synes jeg man skal reagere når den brytes.

Det er en stor utfordring å sette grenser i den alderen. Er man for streng, mister man barnas fortrolighet og de vil ganske sikkert gå bak ryggen på foreldrene. Er man for slepphent kan det også bære helt galt av sted.

Jeg ville foretrukket at ungene ringte å ba meg hente dem selv om de var fulle, framfor å kanskje sitte på med en full kompis. Men aller helst ville jeg at de ikke drakk.

Ikke enkelt.

mvh

[Ugga Bugga]

Jeg ville nok satset på å fortelle om de (mulige) negative konsekvensene av piercing, som allergier, infeksjonsfare osv.

Jeg har hatt en del trøbbel med mine egne hull i ørene, og ser for meg at det finnes steder på kroppen hvor en infeksjon er langt mer problematisk enn i øreflippen.

[karol]

Jeg sa i fra at jeg ikke var positivt innstilt på piercing før datteren min hadde fylt 18 år.

15 år kom hun hjem med piercing i navelen. Den fikk hun beholde.

Så kom maset om piercing i tunga. Da var svaret absolutt nei og klar beskjed om at dersom jeg så det så ville jeg forlange at hun tok den ut. Jeg var veldig tydelig på det. Det var ikke mange dagene etter at hun fylte 18 år at piercingen var på plass.

[Gjest kizi]

Datteren min kom hjem for en mnd siden og har gjort slik som din datter. Jeg liker personlig ikke piercing, og tror av den grunn at jeg ikke ønsket at hun skulle ha det heller. Hun hadde tidligere spurt om lov, der jeg hadde sagt nei. Tok det opp med henne, sa jeg var skuffet over dette. Snakket om faremomenter ovs. Jeg har ikke gjort noe stort nummer av det, har kjøpt klorhexidin og bedt henne rense godt. Det som er skjedd er at hun har fått mer forståelse ettersom jeg ikke har kjeftet på henne, men heller forklart at jeg ikke likte det hun gjorde. Hun sier seg nå enig med meg, istedet for å trasse videre. Det er liksom ikke så nøye nå når jeg ikke lager noe stort nummer av det. Det samme skjedde da jeg oppdaget at hun hadde fått p-piller. Satte meg ned og snakket med henne, og fortalte at dette ikke beskyttet henne på noen måter for kjønnssykdommer. Sa hun var litt for ung, og at jeg ikke ville det skulle skje henne noe, hun ville angre på. Opplevet at hun har kommet meg nærmere, når jeg bare på en måte har "akseptert" hennes meninger også. Det er svært lett å skyve ungdommen vekk fra seg hvis en bare ser det ut fra eget ståsted. Prøve heller å snakke med henne, istedet for til henne.

Datteren min har grenser som hun må følge uansett. Dette er innetider, lekser, gjøremål og hvem hun er sammen med.

Men som mor kan man bli satt på en skikkelig prøve, det er en utfordring å ha ungdommer. Jeg tror bare det er viktig å finne en balansegang for å få en bra forhold. Føler jeg ikke kan nekte henne alt mulig. Jo strengere grenser på det negative plan, jo mer problemer kan man vente seg hvis man har en ungdom i opposisjonalder.

Lykke til...

[lscse]

Datteren min kom hjem for en mnd siden og har gjort slik som din datter. Jeg liker personlig ikke piercing, og tror av den grunn at jeg ikke ønsket at hun skulle ha det heller. Hun hadde tidligere spurt om lov, der jeg hadde sagt nei. Tok det opp med henne, sa jeg var skuffet over dette. Snakket om faremomenter ovs. Jeg har ikke gjort noe stort nummer av det, har kjøpt klorhexidin og bedt henne rense godt. Det som er skjedd er at hun har fått mer forståelse ettersom jeg ikke har kjeftet på henne, men heller forklart at jeg ikke likte det hun gjorde. Hun sier seg nå enig med meg, istedet for å trasse videre. Det er liksom ikke så nøye nå når jeg ikke lager noe stort nummer av det. Det samme skjedde da jeg oppdaget at hun hadde fått p-piller. Satte meg ned og snakket med henne, og fortalte at dette ikke beskyttet henne på noen måter for kjønnssykdommer. Sa hun var litt for ung, og at jeg ikke ville det skulle skje henne noe, hun ville angre på. Opplevet at hun har kommet meg nærmere, når jeg bare på en måte har "akseptert" hennes meninger også. Det er svært lett å skyve ungdommen vekk fra seg hvis en bare ser det ut fra eget ståsted. Prøve heller å snakke med henne, istedet for til henne.

Datteren min har grenser som hun må følge uansett. Dette er innetider, lekser, gjøremål og hvem hun er sammen med.

Men som mor kan man bli satt på en skikkelig prøve, det er en utfordring å ha ungdommer. Jeg tror bare det er viktig å finne en balansegang for å få en bra forhold. Føler jeg ikke kan nekte henne alt mulig. Jo strengere grenser på det negative plan, jo mer problemer kan man vente seg hvis man har en ungdom i opposisjonalder.

Lykke til...

Takk for flott svar.