Var jeg litt umenneskelig?

[Gjest girasol]

Nei, jeg har aldri sagt til barna mine at de ikke trenger å gjøre leksene sine, at det er unødvendig. Nå har jeg en som går første året på videregående, og NÅ er lekser og foreberedelser til skolen veldig viktig! Da han var syv år leste han som en voksen, leksen de hadde var ofte som trådstarter skrev å lese gjennom leseleksen fem ganger, ikke tale om at jeg tvang dette gjennom! Han kunne jo lese!

Da han begynte på ungdomsskolen hadde han knapt brukt mer enn fem minutter på leksene, men han innså selvsagt at han måtte forandre på det, og nå kreves det enda mer.

Han sier selv at han ser mange som har gjort undøvendig mye lekser, mange (ikke alle!) av disse er nå så skolelei at de faller fra. Min gutt derimot har aldri gjort så mye lekser som nå.

Jeg har selvsagt ikke fasiten på dette, enhver får gjøre som de synes er best, men at vi har tatt de valgene som er riktige for VÅRE barn, er jeg ikke i tvil om!

mvh

"leksen de hadde var ofte som trådstarter skrev å lese gjennom leseleksen fem ganger, ikke tale om at jeg tvang dette gjennom! Han kunne jo lese!"

Der er jeg tilbøyelig til å være enig med deg - her mener jeg læreren har ansvaret for å differensiere, og da gi din sønn en leselekse som svarer mer til hans nivå.

[tzatziki1365380058]

Grunnen til at vi så barne-tv, var av den enkle grunn at ungen var sliten og ikke motivert for leksearbeid akkurat da.

Men på morgenen, derimot, var hun strålende som en sol og koste seg som bare det. Det visste jeg, for så godt kjenner jeg barna mine. Derfor denne prioriteringen.

Men da er du jo helt på linje med meg. Barn bør ikke tvinges til å gjøre lekser når de ikke er motiverte - det gjør gjerne mer skade enn gavn.

Mine hadde aldri vært motiverte om morgenen.

[tzatziki1365380058]

Heh, og i videregående sperrer de opp øyenen og sier : jamen jeg skal jo på jobb!" "Alt" er viktigere enn skolen nå... Trening, jobb, venner... Alle tingene er viktige, men jeg får veldig følelsen av at hjemmefra lærer barn nå at skolen er en fritidsaktivitet på lik linje med andre aktiviteter, og skolen konkurrerer med de andre aktivitetene i popularitet og prioritering. Lekser blir dermed valgfrie, noe man gjør hvis man interesserer seg for den aktiviteten...

Satt på spissen! ;-)

Satt veldig på spissen!

Jeg fatter ikke helt hvilken verden dere - eller evt. jeg - befinner dere - eller evt meg - i. Jeg opplever at skole har kjempehøy status, og at det slett ikke blir nedprioritert til fordel for fritidsaktiviteter. Jeg kjenner ikke et eneste foreldrepar som ikke er opptatt av at ungene skal følge opp skolearbeidet og få med seg det de skal. Og knapt noen tillater fler enn to fritidsaktiviteter i uken, nettopp for å forhindre at ungene blir utslitt, og for at det skal bli tid til å prioritere skolen, først og fremst.

Min erfaring er altså helt motsatt - mange rundt oss velger til og med å sende barna på privatskoler fordi de mener offentlig skole ikke er bra nok, og ikke har nok ressurser.

Jeg bor aldeles ikke i noe rikt strøk av landet, og foreldrene her er temmelig gjennomsnittlig når det gjelder utdanning. I tilleg er andelen "fjernkulturelle" relativt høy.

Naturligvis finnes problemfamilier og problemelever, men de er tross alt i mindretall. Dere lærere her inne presenterer en helt annen virkelighet enn den mine lærerforeldre og øvrige lærerbekjentskaper i RL presenterer.

[Gjest morentilfire]

Jeg synes det er godt at ungene får med seg LITT lekser hjem. Når vi snakker sammen om oppgavene, får jeg en pekepinn om hvordan det går sånn rent faglig. Noen unger trenger litt enkstra støtte i enkelte fag. Ligger ungen langt framme, er litt ekstra stimulans fint å få.

- Altså kjekt å kjenne ungene sine.

[nanna]

Det meste av våre barns organiserte fritidsaktiviteter innebærer fysisk fostring. Noen skolen ikke makter å ivareta i særlig grad. Så for oss er dette høyt prioritert på linje med lekser og øvrig skolearbeid.

mvh

Enig.