..antall barn..uenige

[jiipp]

Jeg har alltid hatt lyst på stor familie. Nå er jeg høygravid med vårt tredje barn..mange tenker sikkert "jamen det er jo mange nok", men jeg har alltid hatt lyst på fire. Mannen min sa til et par vi kjenner : at nå var det stopp. Vi har aldri diskutert dette, men forstår jo at han vil tre da altså. Jeg sa senere jeg ble litt lei meg for at han skulle ta en slik bestemmelse. Jeg ble på en måte såret der jeg høygravid sto å hørte på at han bestemt sa at nok var nok...akkurat som om jeg blir i forsvarsposisjon fordi jeg syns jeg hører han si med det samme at han syns det er slitsomt med barn.

Vel vi begynte å krangle over dette og jeg tok til tårene..klarer liksom ikke akseptere at dette er siste gang og at han ikke vil mer. Dette er hvert fall ikke tida å ta en slik avgjørelse for min del! Spør meg heller når jeg er utslitt av nattevåk og en 4 og en 6 åring som skal ha sitt!

Er det andre som har hatt slike følelser men klart og forsont seg med færre? Hvem skal egentlig bestemme dette?

[jubalong70]

Uff, det er så utrolig vanskelig akkurat det der. Og man skal ikke ta lett på høygravides hormoner altså

Du spør om hvem som skal bestemme hvor mange barn man skal ha. Det er det jo bare dere som kan. Men som regel, hvis det er uenighet, så er det jo en som "vinner".

Jeg har alltid villet ha 3, og mannen min ville ikke ha flere enn 2. Vi var "heldige" og fikk to døtre først. Da gikk mannen min med på å prøve en gang til for å få en gutt. Jeg tror jeg hadde sørget lenge over det siste barnet jeg ikke fikk, hvis vi ikke hadde fått det tredje barnet. (Hmmm, merkelig setning. Håper du skjønte.)

Jeg tror dere to gjør best i å legge denne diskusjonen på is til en stund etter fødselen. Kanskje du føler at det er nok med 3? Kanskje du virkelig vil ha nr. 4? Kanskje mannen din kjenner at han gjerne vil ha en til han også?

Ikke ta noen endelig avgjørelse mens du er høygravid i alle fall

[smekka]

Jeg har følt det på samme måten når mannen min har uttrykt slikt -etter to barn!

Han mente han sa det litt på tull og litt på alvorlig når han har vært veldig sliten og litt lei.

Nå er jeg gravid med nr tre og vi er enige om det.

[SirenMerete]

Jeg mener det er ikke er riktig å skulle presse igjennom et barn til, dersom den ene foreldren ikke vil ha flere barn.

Dessuten syns jeg dette er en debatt som bør komme nokså tidlig i et forhold, altså at man snakker ut om hvor mange barn man kan tenke seg. Da finner man jo fort ut om denne personens ønsker stemmer overens med sine egne. Jeg sier ikke at ting ikke kan endre seg med årene, men om man selv ønsker 4 barn, så vil det jo være dumt å slå seg til ro med en som "kun" ønsker 2 barn ikke sant. For kanskje kan ting endre seg slik at man får personen med på å få 3 barn, men da syns jeg samtidig det blir helt feil å bli sur om man ikke også får barn nummer 4.

[Gjest mamma til to, vil ha tre...]

Jeg mener det er ikke er riktig å skulle presse igjennom et barn til, dersom den ene foreldren ikke vil ha flere barn.

Dessuten syns jeg dette er en debatt som bør komme nokså tidlig i et forhold, altså at man snakker ut om hvor mange barn man kan tenke seg. Da finner man jo fort ut om denne personens ønsker stemmer overens med sine egne. Jeg sier ikke at ting ikke kan endre seg med årene, men om man selv ønsker 4 barn, så vil det jo være dumt å slå seg til ro med en som "kun" ønsker 2 barn ikke sant. For kanskje kan ting endre seg slik at man får personen med på å få 3 barn, men da syns jeg samtidig det blir helt feil å bli sur om man ikke også får barn nummer 4.

Det er jeg enig i. Men når det nå en gang er sånn at vi ikke snakket ordentlig om dette før vi fikk de første barna og etter hvert giftet oss, så må det være lov å "sørge" litt for den som føler at ting ikke ble som man hadde tenkt.

For vår del er det ikke snakk om at jeg vil skilles av den grunn - vi har det jo veldig bra ellers. Men jeg har rett til å være lei meg og skuffet over at jeg "bare" får to barn når jeg ønsker meg så inderlig et til.... Akkurat nå føler jeg at det er veldig tungt, og at jeg kommer til å tenke på det hver dag resten av livet, men jeg håper vi klarer å holde sammen likevel.

Hilsen

[morsan]

Jeg mener det er ikke er riktig å skulle presse igjennom et barn til, dersom den ene foreldren ikke vil ha flere barn.

Dessuten syns jeg dette er en debatt som bør komme nokså tidlig i et forhold, altså at man snakker ut om hvor mange barn man kan tenke seg. Da finner man jo fort ut om denne personens ønsker stemmer overens med sine egne. Jeg sier ikke at ting ikke kan endre seg med årene, men om man selv ønsker 4 barn, så vil det jo være dumt å slå seg til ro med en som "kun" ønsker 2 barn ikke sant. For kanskje kan ting endre seg slik at man får personen med på å få 3 barn, men da syns jeg samtidig det blir helt feil å bli sur om man ikke også får barn nummer 4.

Jeg har hørt det rådet før - at man tidlig skal snakke sammen om sine forventninger til (sam)livet generelt og barn/ikke-barn og evt antall tidlig i forholdet.

Det er nok et godt råd, men passer ikke for alle. Det kommer an på hvor gammel/moden man var da forholdet startet. Jeg var ihvertfall ikke klar til å ta noen stor samtale på spørsmålet om barn da jeg traff min mann. Det er litt dumt hvis man føler seg "bundet" av det man en gang for lenge siden ga uttrykk for var ens ønske (da).

[Gjest mij]

Jeg mener det er ikke er riktig å skulle presse igjennom et barn til, dersom den ene foreldren ikke vil ha flere barn.

Dessuten syns jeg dette er en debatt som bør komme nokså tidlig i et forhold, altså at man snakker ut om hvor mange barn man kan tenke seg. Da finner man jo fort ut om denne personens ønsker stemmer overens med sine egne. Jeg sier ikke at ting ikke kan endre seg med årene, men om man selv ønsker 4 barn, så vil det jo være dumt å slå seg til ro med en som "kun" ønsker 2 barn ikke sant. For kanskje kan ting endre seg slik at man får personen med på å få 3 barn, men da syns jeg samtidig det blir helt feil å bli sur om man ikke også får barn nummer 4.

Jeg var nettopp fylt 20 da jeg traff samboeren min, tror ikke jeg var kvalifisert til å avgjøre antall barn på det tidspunktet. :-)

[laban]

Jeg har hørt det rådet før - at man tidlig skal snakke sammen om sine forventninger til (sam)livet generelt og barn/ikke-barn og evt antall tidlig i forholdet.

Det er nok et godt råd, men passer ikke for alle. Det kommer an på hvor gammel/moden man var da forholdet startet. Jeg var ihvertfall ikke klar til å ta noen stor samtale på spørsmålet om barn da jeg traff min mann. Det er litt dumt hvis man føler seg "bundet" av det man en gang for lenge siden ga uttrykk for var ens ønske (da).

Og det finnes jenter / kvinner som ønsker seg f.eks. 4 barn før den første blir født, som forandrer mening...

For ordens skyld: Sikkert menn også.

[Solsikkefrø]

Uff, det er så utrolig vanskelig akkurat det der. Og man skal ikke ta lett på høygravides hormoner altså

Du spør om hvem som skal bestemme hvor mange barn man skal ha. Det er det jo bare dere som kan. Men som regel, hvis det er uenighet, så er det jo en som "vinner".

Jeg har alltid villet ha 3, og mannen min ville ikke ha flere enn 2. Vi var "heldige" og fikk to døtre først. Da gikk mannen min med på å prøve en gang til for å få en gutt. Jeg tror jeg hadde sørget lenge over det siste barnet jeg ikke fikk, hvis vi ikke hadde fått det tredje barnet. (Hmmm, merkelig setning. Håper du skjønte.)

Jeg tror dere to gjør best i å legge denne diskusjonen på is til en stund etter fødselen. Kanskje du føler at det er nok med 3? Kanskje du virkelig vil ha nr. 4? Kanskje mannen din kjenner at han gjerne vil ha en til han også?

Ikke ta noen endelig avgjørelse mens du er høygravid i alle fall

Må bare få lov å fortelle deg en ting (husker ikke om jeg har sagt det før), men du svarer så utrolig flott når du skriver svar på innlegg. Du angriper aldri, men er ærlig på en forståelsesfull måte, og så har du alltid gode tips. Jeg beundrer deg enormt for dette ))

Og dette gjelder ikke bare denne tråden, men alle de trådene jeg har lest som du svarer

[morsan]

Og det finnes jenter / kvinner som ønsker seg f.eks. 4 barn før den første blir født, som forandrer mening...

For ordens skyld: Sikkert menn også.

He he, ja, det er sant! :-)

Det er alltid flott at man snakker om ting og at man vet hvor man "har" hverandre hen, men det er da sannelig lov å skifte mening også.

Hva hvis han ønsker seg 4 barn og hun i forelskelsens sødme synes dette høres helt fantastisk ut, men så ombestemmer seg etter to kolikkunger og vedvarende bekkenplager?? "Jammen du LOVTE!!!" -?? Ikke noe sjarmtrekk å ta opp den da, nei.

[jubalong70]

Må bare få lov å fortelle deg en ting (husker ikke om jeg har sagt det før), men du svarer så utrolig flott når du skriver svar på innlegg. Du angriper aldri, men er ærlig på en forståelsesfull måte, og så har du alltid gode tips. Jeg beundrer deg enormt for dette ))

Og dette gjelder ikke bare denne tråden, men alle de trådene jeg har lest som du svarer

Næmmen! Så koselig å få høre det da! Nå ble jeg i godt humør, ja