..antall barn..uenige

[jiipp]

jeg vil så gjerne ha fire...han sier tre er stopp (er på vei med tredje nå). Jeg blir så lei meg og har alltid ønsket meg stor familie..

Håper jeg vil endre syn, men akkurat nå syns jeg det er trist at den i magen er siste!!!

Noen som har hatt samme følelse men forandret mening eller fått mannen på gli?

Hvem kan bestemme dette liskom?

[Gjest mij]

Den som ikke vil ha fler bør få siste ordet, mener jeg...

[kaffepiken]

Jeg er enig med mij. Den som ikke vil ha fler må få siste ordet.

[Gjest togli]

Mannen min var fast bestemt på at vi bare skulle ha to barn, selv om han visste jeg ønsket meg tre.. Når andremann ble født, var han bare enda mer sikker på at nok var nok (etter nattevåk etc;-)).

To år senere fant han ut (helt uten innblanding fra meg..) at vi burde får en til;-)

[morsan]

Men hvordan vet du at du ikke føler deg ferdig etter at ditt tredje barn er født?

Jeg kjenner en som alltid sa at hun ville ha fem barn, men etter barn nr 4 kjente hun seg veldig ferdig med det å få flere barn. Noe tilsvarende kan jo skje med deg.

Jeg hadde ihvertfall ikke giddet å ta noen kamp om dette NÅ, når ikke barn nr 3 er født en gang.

Ellers er jeg også enig med mij.

[Gjest mamma til to, vil ha tre....]

Vi har det akkurat på samme måten (

Vi har to kjekke barn, og mannen min mener det er NOK. Jeg vil ha tre..... Det hender jeg ymter frampå, men responsen er ikke akkurat lovende.... Blir trist og lei meg ved tanken på at jeg ikke skal få flere barn, men jeg kan ikke tvinge han heller. Syns bare det er leit at vi ikke har samme syn på det (

For å ikke bli sprø prøver jeg å fokusere på fordelene med å ha to barn, og å glede meg over de to gullungene jeg tross alt har.

Det hender jeg kjenner meg skikkelig deppa pga dette, men jeg håper fortsatt at han skal ombestemme seg, og uansett må jeg bare prøve å leve med tingene som de er.

Ikke så mye trøst for deg dette, men nå vet du ihvertfall at det er flere som sliter med det samme....

Hilsen

[Gjest prust]

Vi snakket om antall barn tidlig i forholdet. Jeg ønsket meg i utgangspunktet 3 eller 4, mannen min sa 2 eller 3.

Nå har vi tre, og lurer veldig på om vi skal sette i gang med nr fire. Det er faktisk mannen min som er mest for nr fire!

Jeg synes du skal la dette bero til nr tre er født, og dere er gjennom de tøffeste månedene med nattevåk. Han KAN forandre mening, og du KAN forandre mening!

[Lillemus]

Hvorfor i all verden skal du henge deg opp i det nå? Full av graviditetshormoner og alt muilig. )

Nei, konsentrer deg om dette brnet og ta opp saken igjen om 2-3 år om du fremdeles ikke føler deg ferdig.

Utover det så er jeg i grunnen enig med mij...

[Gjest anonym for anledningen]

Dette er et veldig alvorlig tema. Og dermed synes jeg at dere også kan snakke om hvordan det kunne ha blitt hvis dere hadde skilt lag.

Hadde du da vært for gammel til et barn til?, mens han hadde kunnet få et barn med en yngre kvinne fortsatt?,

Hvordan hadde dette villet føles for dere? Kan du leve med den løsningen? Eller er han villig til å sterilisere seg slik at en slik problematikk ikke ville oppstå?

Veldig hypotetisk, men så viktig å få ryddet opp i disse spørsmålene. Og så kan man kanskje ta et standpunkt etterpå en slik diskusjon.

Personlig hadde jeg og min mann samme situasjon, og gikk igjennom disse tingene punkt for punkt. Begge fikk luftet seg uten at noen bebreidelser kom frem. Og vi fikk en løsning på dilemmaet som begge kunne leve med.

Håper at dere også kommer frem til en ordning som dere kan leve med.

[PieLill]

Jeg mener man må bli ening dette. og at absolutte krav og ultimatum er gift for forholdet.

Men ta nå et barn av gangen.

Litt tidlig å diskutere nummer 4 før nummer 3 er vel ute...

;-)

Det er flust av mødre og fedre som ender opp med både flere og færre barn enn de først hadde tenkt. Og er tilfredse med det.

mvh

[mamma44]

..Og jeg hadde drømmer om Åtte barn... men ble av diverse årsaker stoppa etter nr tre... Nå håper jeg på å en gang bli " Mormor og de åtte ungene".....

Har fått ett barnebarn allerede...

Stoooor klemog lykke til med nr tre ihvertfall

[jiipp]

..Og jeg hadde drømmer om Åtte barn... men ble av diverse årsaker stoppa etter nr tre... Nå håper jeg på å en gang bli " Mormor og de åtte ungene".....

Har fått ett barnebarn allerede...

Stoooor klemog lykke til med nr tre ihvertfall

he he åtte var mange... takk for lykken!

Jeg gleder meg..

lykke til som mormor!

[Zarine]

Eg forstår korleis du har det. Det er alltid trist når det ein drøymer om kræsjer med det verkelege livet sine begrensningar. For slik er det jo.

Eg syns det er vemodig å "ta pause" (eg klarer ikkje seie at det er stopp...) etter denne lille her. Det plager meg ikkje så mykje nett no, når ho er nyfødt og alt er så deilig, men det var trist å tenke på i svangerskapet at alt var for siste gong. (No er eg så opptatt m alt som høyrer med nyfødtperioden.)

Dette er likevel ein baby meir enn det gemalen eigentleg klarer, trur eg. Å få enda ein til... det går i alle fall ikkje for oss på ei god stund. Kanskje ein attpåklatt om mange år, om vi ikkje kjenner oss for gamle ;-)

Ein er berre nøyddt til å sjå kva ein klarer av, rett og slett, og dersom den eine får begeret fullt først, da må ein ta omsyn til det, for det blir veldig tungt for den andre å skulle dra lasset aleine, trur du ikkje?

Det viktigaste er å glede seg over det ein har, og ikkje det ein ikkje kan få. Og kanskje, når denne lille er født, så kjennes det annleis for deg også, at du kanskje blir tilfreds med dei du har og at familien er komplett

Helsing

[Atene]

Eg forstår korleis du har det. Det er alltid trist når det ein drøymer om kræsjer med det verkelege livet sine begrensningar. For slik er det jo.

Eg syns det er vemodig å "ta pause" (eg klarer ikkje seie at det er stopp...) etter denne lille her. Det plager meg ikkje så mykje nett no, når ho er nyfødt og alt er så deilig, men det var trist å tenke på i svangerskapet at alt var for siste gong. (No er eg så opptatt m alt som høyrer med nyfødtperioden.)

Dette er likevel ein baby meir enn det gemalen eigentleg klarer, trur eg. Å få enda ein til... det går i alle fall ikkje for oss på ei god stund. Kanskje ein attpåklatt om mange år, om vi ikkje kjenner oss for gamle ;-)

Ein er berre nøyddt til å sjå kva ein klarer av, rett og slett, og dersom den eine får begeret fullt først, da må ein ta omsyn til det, for det blir veldig tungt for den andre å skulle dra lasset aleine, trur du ikkje?

Det viktigaste er å glede seg over det ein har, og ikkje det ein ikkje kan få. Og kanskje, når denne lille er født, så kjennes det annleis for deg også, at du kanskje blir tilfreds med dei du har og at familien er komplett

Helsing

Du har kanskje skrevet at du har født et annet sted, men jeg så det først her, så da må jeg si: Gratulerer med jenta!

[Zarine]

Du har kanskje skrevet at du har født et annet sted, men jeg så det først her, så da må jeg si: Gratulerer med jenta!

Tusen takk :-)

Har berre nevnt det sånn i svar, ingen eigen tråd (enda), har liksom nettopp kome heim, og ikkje fått områdd meg til å poste ordentleg enda.