Å bli storebror

[Gjest bobbla]

Ja, la dem helst få se hvordan barnet blir til... det blir vel koselig... og er jo en knakende god grunn for omsorgsovertagelse...

?? Er du helt sprø? Skjønner nå at du er en trolle. Ingen er vel så dum?

Klart et barn må vå vite hvordan barn blir til, selvsagt ikke se på mens man har sex, men det skjønner da alle som er litt oppegående. Eller er du en av dem som lyver til ungen og sier barn kommer med storken?

[Gjest også en mamma]

*Rister oppgitt på hodet* Når ble det galt å fortelle unger på 4-5-6 år hvordan et barn blir til?

Har du vært utsatt for noe selv siden du har denne nærmest tabu-holdningen til svangerskap og seksualitet?

Jeg skjønner ikke trangen til å finne "årsaker" i mitt liv eller min fortid.

Hun sier "la barna være med å se hvordan et barn blir til". Ja - barnet blir til gjennom sex mellom mor og far. Nei - jeg syns ikke storebror skal "være med" på det.

[Lillemus]

Man må jo se det an, selvsagt, og når det begynner å synes mener jeg at storebror / storesøster skal få vite det først. Men det er ikke spesielt synlig før etter 4 mnd hos de aller fleste! Joda, en liten kul, men ikke sånn at folk uten videre legger merke til det.

Og til en på 14 mnd kan man fortelle hva som helst, men det er "verre" med en på 6 år som forstår mye mer. :-)

Men tror du ikke det vil være skummelt for en 6-åring om mor blir veldig dårlig den første tiden f.eks.? At hun kaster opp både morgen og kveld, er sliten og trett og lett begynner å gråte for små ting?

Er det ikke da bedre for ungen å få vite at når kvinner har baby i magen så skjer det mange ting inne i kroppen som gjør at hun blir kvalm og sliten og derfor trenger ro?

[Lillemus]

Nei, det syntes ikke mye på meg, jeg vet det. Men de FLESTE synes det veldig lite på før de er omtrent halvveis. På MEG syntes det knapt nok da jeg var 8 mnd på vei, men det var nå meg. :-)

Mammabukser ved 8 mnd alder skyldes IKKE magen! Livmora er ikke over skambeinet en gang. :-)

*Flirer* Man kan bli oppblåst i begynnelsen av svangerskapet selv om ikke livmora når over skambeinet da vet du. Og når de vanlige buksene ble ubehagelig stramme så var det bare å ta frem mammabuksene fra forrige svangerskap. Og ettersom jeg foretrakk snekkerbukser så var det svært tydelig på meg i alle fall.

[thuva1365380402]

Vår sønn på snart 4 år blir også storebror om kort tid. Vi har adoptert førstemann og før vi ventet tildeling på andremann så fortalte vi det til han som skal bli storebror at om ikke lenge skulle han få en liten søster eller bror. Jeg malte barnerommet i september/oktboer og da fortalte vi han at der skulle lillesøster eller lillebror ligge. Han snakket stort sett bare om at han fikk lillebror, og 17. november fikk vi beskjed om at vi fikk en liten gutt til. Nå venter vi bare på å få reise til Korea å hente han, og storebror skal selvfølgelig være med på hentereisen. Han snakker om lillebror hver eneste dag.

[Lillemus]

Jeg skjønner ikke trangen til å finne "årsaker" i mitt liv eller min fortid.

Hun sier "la barna være med å se hvordan et barn blir til". Ja - barnet blir til gjennom sex mellom mor og far. Nei - jeg syns ikke storebror skal "være med" på det.

Hva er problemet med at barn vet at pappa putter tissen sin inn i tissen til mamma og sår et frø der inne, det frøet smelter sammen med et lite egg inne i mamman og vokser til en baby? Unger tåler det.

[Gjest studentmamma]

Vår gutt var fem og et halvt år da han ble storebror. Vi kjøpte boka "Hei Lillebror" før fødselen, men ditt barn er kanskje litt stor for den boka. Ellers lånte jeg ei bok om babyer på biblioteket (husker ikke hva den hette).

Storebror fikk ny sykkel da babyen kom,og selfølgelig gaver og oppmerksomhet av de fleste som kom med gaver til babyen.

Det har gått veldig fint, men i barnehagen nevnte han nesten aldri at mamma hadde baby i magen eller at han hadde fått en lillebror. Nå går han på skolen og forteller villig vekk om lillebror...

[Gjest også en mamma]

En unge har ikke noe problem med å skjønne det tror jeg. Det er bare å si at babyen ble borte og at det skjer av og til uten å være så veldig trist, for slikt skjer jo, og er ikke verdens undergang, er jo bare en baby som ikke var ment for denne verden, naturlig.

Tror det er MYE værre og skulle holde en stor unge unna sannheten, gå bak ryggen og inkludere. Hvis man går rundt og er så livredd for å spontanabortere også etter 3 mnd at man ikke kan si noe til sin egen unge og slekt er man vel kanskje litt for hypokonder?

Hvor store barn har du?

Min eldste er 5 1/2. Og jeg kan garantere at han ikke bare ville akseptert at en baby han ventet på "ble borte" og "ikke var ment" å bli noe. Han er i en alder hvor han er livredd for døden, og hvor han har problemer med å sovne om kvelden mange ganger i frykt for at han selv eller vi foreldre, eller lillesøster, eller besteforeldrene eller noen andre vi kjenner skal dø.

Jeg syns det er hjerterått å la BARN gå igjennom en slik følelsesmessig opplevelse. Mange foreldre som opplever spontanabort syns det er helt forferdelig, de sørger og det må de ha rett til. Men jeg syns man skal skåne barnet for sorgen. De færreste som spontanaborterer syns at dette var "pytt pytt, da var det vel ikke meningen da". Merkelig holdning fra deg!

[Lillemus]

Vår sønn på snart 4 år blir også storebror om kort tid. Vi har adoptert førstemann og før vi ventet tildeling på andremann så fortalte vi det til han som skal bli storebror at om ikke lenge skulle han få en liten søster eller bror. Jeg malte barnerommet i september/oktboer og da fortalte vi han at der skulle lillesøster eller lillebror ligge. Han snakket stort sett bare om at han fikk lillebror, og 17. november fikk vi beskjed om at vi fikk en liten gutt til. Nå venter vi bare på å få reise til Korea å hente han, og storebror skal selvfølgelig være med på hentereisen. Han snakker om lillebror hver eneste dag.

Så koselig! Og så heldig han er som får lov til å være med å lage istand rommet til lillebror og endatil får være med og hente ham også! )

[Gjest også en mamma]

Hva er problemet med at barn vet at pappa putter tissen sin inn i tissen til mamma og sår et frø der inne, det frøet smelter sammen med et lite egg inne i mamman og vokser til en baby? Unger tåler det.

VITE det, ja, men SE det, OPPLEVE det, NEI!

Bobbla er bare rett og slett ufyselig, derfor svarte jeg henne slik...

[Gjest bobbla]

Hvor store barn har du?

Min eldste er 5 1/2. Og jeg kan garantere at han ikke bare ville akseptert at en baby han ventet på "ble borte" og "ikke var ment" å bli noe. Han er i en alder hvor han er livredd for døden, og hvor han har problemer med å sovne om kvelden mange ganger i frykt for at han selv eller vi foreldre, eller lillesøster, eller besteforeldrene eller noen andre vi kjenner skal dø.

Jeg syns det er hjerterått å la BARN gå igjennom en slik følelsesmessig opplevelse. Mange foreldre som opplever spontanabort syns det er helt forferdelig, de sørger og det må de ha rett til. Men jeg syns man skal skåne barnet for sorgen. De færreste som spontanaborterer syns at dette var "pytt pytt, da var det vel ikke meningen da". Merkelig holdning fra deg!

De fleste unger går ikke rundt og er redd døden ihvertfall. Du burde lære ham at døden er like naturlig som å leve. Virker som den ungen har blitt "skånet" for litt for mye og nå ikke helt vet hva som er sant og ikke, og hvordan ting egentlig fungerer.

[Lillemus]

VITE det, ja, men SE det, OPPLEVE det, NEI!

Bobbla er bare rett og slett ufyselig, derfor svarte jeg henne slik...

Hallo?! Nå må du lese innlegget fra bobbla en gang til for hun skriver overhode ingenting om å la ungene se på når foreldrene knuller...

Hun skriver om å se på bilder i bøker og snakke om babyen.

[Gjest også en mamma]

*Flirer* Man kan bli oppblåst i begynnelsen av svangerskapet selv om ikke livmora når over skambeinet da vet du. Og når de vanlige buksene ble ubehagelig stramme så var det bare å ta frem mammabuksene fra forrige svangerskap. Og ettersom jeg foretrakk snekkerbukser så var det svært tydelig på meg i alle fall.

:-) Jeg vet det, måtte bare erte litt. Det er jo sånn at man KAN gjerne vise det, hvis man vil, men du KAN gjerne la være å vise også. :-)

Klart, når magen blir litt oppblåst og du trekker i snekkerbukser... da ville jeg lurt også! :-) (Og det er grunnen til at jeg ikke tør bruke snekkerbukser i det store og hele... ser jo gravid ut uansett!)

[Gjest også en mamma]

De fleste unger går ikke rundt og er redd døden ihvertfall. Du burde lære ham at døden er like naturlig som å leve. Virker som den ungen har blitt "skånet" for litt for mye og nå ikke helt vet hva som er sant og ikke, og hvordan ting egentlig fungerer.

Du ER dum du. De aller fleste unger har en periode hvor de er redde for døden.

Jeg spør igjen - hvor gamle er barna dine?

[Gjest bobbla]

Nei, det syntes ikke mye på meg, jeg vet det. Men de FLESTE synes det veldig lite på før de er omtrent halvveis. På MEG syntes det knapt nok da jeg var 8 mnd på vei, men det var nå meg. :-)

Mammabukser ved 8 mnd alder skyldes IKKE magen! Livmora er ikke over skambeinet en gang. :-)

Ingen mage når du var 8 mnd på vei? Er du så tykk fra før da eller?

[Gjest bobbla]

Jeg skjønner ikke trangen til å finne "årsaker" i mitt liv eller min fortid.

Hun sier "la barna være med å se hvordan et barn blir til". Ja - barnet blir til gjennom sex mellom mor og far. Nei - jeg syns ikke storebror skal "være med" på det.

Herregud! Du ER virkelig dum du! Det finnes bøker osv hvor man fint kan vise hvordan barn blir til om man har vansker for å forklare det, og selvsagt skal ikke barn være med når man har sex.

Trolle!!!

[laban]

Hvor store barn har du?

Min eldste er 5 1/2. Og jeg kan garantere at han ikke bare ville akseptert at en baby han ventet på "ble borte" og "ikke var ment" å bli noe. Han er i en alder hvor han er livredd for døden, og hvor han har problemer med å sovne om kvelden mange ganger i frykt for at han selv eller vi foreldre, eller lillesøster, eller besteforeldrene eller noen andre vi kjenner skal dø.

Jeg syns det er hjerterått å la BARN gå igjennom en slik følelsesmessig opplevelse. Mange foreldre som opplever spontanabort syns det er helt forferdelig, de sørger og det må de ha rett til. Men jeg syns man skal skåne barnet for sorgen. De færreste som spontanaborterer syns at dette var "pytt pytt, da var det vel ikke meningen da". Merkelig holdning fra deg!

Hvis man mister et etterlengtet barn i spontanabort og sørger over det, tror jeg ikke nødvendigvis den beste måten å "skåne" 5-6-åringer på, er å holde tingene hemmelige.

I slike tilfeller vil de aller fleste barn oppdage at noe er galt, og de kan komme til å forestille seg langt verre ting enn at de ikke blir storesøsken med det første.

Og ja, jeg har personlig erfaring med akkurat dette.

[Gjest bobbla]

Men tror du ikke det vil være skummelt for en 6-åring om mor blir veldig dårlig den første tiden f.eks.? At hun kaster opp både morgen og kveld, er sliten og trett og lett begynner å gråte for små ting?

Er det ikke da bedre for ungen å få vite at når kvinner har baby i magen så skjer det mange ting inne i kroppen som gjør at hun blir kvalm og sliten og derfor trenger ro?

Jeg tror denne også en mamma er en trolle, ellers er det en særedels ustabil person...

Hun tror tydeligvis svangerskap er en sykdom folk skal skjermes fra, og at det er helt ok å ikke inkludere en 6 åring som jo er så stor at han skjønner at noe er på gang.

[Gjest bobbla]

Du ER dum du. De aller fleste unger har en periode hvor de er redde for døden.

Jeg spør igjen - hvor gamle er barna dine?

1.5 3 og 7. Nei, de fleste trygge barn går ikke rundt og er redde døden. Barn som ikke blir løyet for og som er inkludert vil bli trygge. Når de ikke får være med og vite hva som skjer er det klart de blir utrygge og redde!

[Lillemus]

Jeg tror denne også en mamma er en trolle, ellers er det en særedels ustabil person...

Hun tror tydeligvis svangerskap er en sykdom folk skal skjermes fra, og at det er helt ok å ikke inkludere en 6 åring som jo er så stor at han skjønner at noe er på gang.

Ja, jeg er enig med deg og tror ikke jeg gidder svare henne mer i denne tråden gitt. )