Ikke vanlig å være redd for døden?

[kati]

Mine to eldste har vært igjennom perioder der de har vært redd for døden.

Vi snakker ikke mye om døden, men vi har mistet min far (døde før barna ble født) og vi går derfor jevnlig på graven hans.

Jeg tror barna våre har et greit nok forhold til dette med døden, og de tror på Gud og alt det der, men av og til kommer det perioder hvor de snakker mye om det, og de har da sagt at de er redd, og vil ikke dø.

Jeg har overbevist de om at de selvsagt ikke skal dø før de er kjeeeeeempe gamle, for jeg ser ikke hensikten med å skremme de med at også barn kan dø. Det vil de tidsnok erfare. (vi kjenner heldigvis ingen barn som har dødd, eller som er alvorlig syk)

Jeg tror også det er vanlig at barn har slike tanker, men jeg vet ikke, jeg...?

[jubalong70]

Begge jentene mine har vært gjennom en periode der de har stilt spørsmål om, og vært engstelige for døden.

Og jeg vil absolutt si at begge jentene er trygge jenter.

Jeg tror at noen går gjennom en slik periode, mens andre ikke gjør det. Det har ingenting med om de et trygge eller ikke. Det har mer med nysgjerrighet og tankevirksomhet, tror jeg.

[nedtelling]

har ikke lest tråden din, men ville komme med vår erfaring.

Lillegutt på 6 år lå og gråt inne på rommet for noen få uker siden,., han sa han var redd for å dø... Vi snakket om døden, hvorfor noen dør og hva som skjer etterpå...

Det varte i noen få dager,, nå er det ikke et tema lenger.

Fikk inntrykk av at det e "normail" at barna er redde for døden.. de hører sikkert om besteforeldre eller kjente av de som går i bhg som kanksje har dødd,.. det kverner ganske masse opp i hodene på våre søte små.. mer enn vi aner..

Heldigvis så er gutten vår av den typen som spør og graver, slik at han får svar på mye av det som han grunner på.