uff..dårlig samvittighet ovenfor gutten min på 5

[jiipp]

Jeg er høygravid og stressa og gutten min vil ikke komme å kle seg. diller rundt og erter på lillebror ..vi skulle vært i barnehagen for lenge siden og nå er klokka ti og jeg har ennå ingen mascara på men joggebukse.

Endelig ute i gangen tar femåringen murpuss fra et hull i veggen og blåser det mot ansiktet mitt..og jeg klarer ikke annet enn å si:

"åååhvorfor gjør du så mange dumme ting!!"

Han går bort i en krok og står å sier "jeg er så dum jeg"og gråter mens min dårlige samvitgtighet tar meg...

Jesper jul og andre ulven-pedagoger ser jeg for mitt indre i det livet som snill mamma passerer i revy...

Vet det er så ufattelig galt å si slike ting men av å til bare eksploderer det!

Samvittigheten gnager og lover meg selv å ikke si slike ting mer.

Eller den dagen på badet da fireåringen ikke vil pusse og hyller med sin høyeste c rett i øret mitt (dette er en av hans taktikker for jeg ber han ikke hylet fordi det gjør så vondt i øret! Piper etterpå og jeg ser for meg livet med tinnitus)..da på refleks tar jeg munnen hans og sier at sån gjør vi ikke og jeg merker at jeg klemmer bittelitt for hardt. Han gråter og sier jeg brakk nesten munnen hans. uff altså...

syns dere jeg er en forferdelig mor eller opplever dere slike sider hos dere selv?

[Gjest Elextra]

Må beskjemmet innrømme at slike (sjeldne) reaksjoner lyder kjent, ja. Tror det skjer de aller fleste. Det viktige er vel hvordan man reagerer etterpå, at man beklager reaksjonen og sier det var galt å reagere slik.

[alwaysme]

Ja sånt skjer med alle. Man er da bare mennesker, og er det noe små troll kan er det virkelig å være grensetynere.

Kost bort dårlig samvittighet du.

[Gjest prust]

Det med lyd-terror har vi også. Fælt er det å bli skreket til rett i øret :-(

Det jeg har gjort (ikke bare én gang...) er å holde min hånd hardt over munnen til skrikeren slik at hun ikke får skreket - men selvfølgelig får puste gjennom nesen. Føler meg litt fæl når jeg gjør det...

En annen metode når noen skriker eller piper høyfrekvent med vilje, er å se barnet i øynene, få kontakt, og så hviske til det. Det virker overraskende ofte!

Jeg kan ta mine hardt i armen hvis de somler og ikke gidder å komme når jeg ber dem. Det kan jo sikkert kjennes, særlig hvis de da gjør motstand, men hvis de blir med, gjør det jo ikke vondt...

Skjønner deg godt! Hun mellomste mi sier ofte at jeg alltid er sint på henne. Det er nok hun som får mest skjenn og må korrigeres, men det er jo hun som finner på mest uro og da...

Men det er viktig å kunne si unnskyld når en har vært urettferdig mot barna, eller overreagert på bagateller. Og viktig å vise at vi er glad i dem - uansett!!!

[pusi]

Vi hadde også en slik episode i dag tidlig, så det er ikke uvanlig nei. Hos oss ville han ikke på skolen, han ville i barnehagen eller være hjemme. Og når mor ikke har tid til tull fordi tre unger må være ferdige til 7.45, kan det bli hissig ja.

Jeg synes du gjorde noe riktig på et punkt. Du spør ungen hvorfor han GJØR dumme ting. Dette er vel riktig i følge Jesper Juul og de andre? Det er altså ikke ungen som er dum, det er det han gjør som er dumt.

Etter en del filosofering over problemene hjemme, tror jeg at jeg må ta en prat med seksåringen om kvelden. Han er egentlig stor nok til å forstå, men jeg vet ikke om vi har forklart alt like godt.

[Mrs.Biko]

Tror kanskje Jesper Juul og Ulvund hadde anbefalt å be om unnskylding. Unger skjønner jo ting, ikke rett å ta fra de den sosialekompetansen de har ved åikke benytte den. Si at du er sliten, grin en skvett og det var det. Tilgivelse og forståelse skal jo gå begge veier. Det må unger også lære.

Lykke til med unge nr. 3 forresten.

[jiipp]

Tror kanskje Jesper Juul og Ulvund hadde anbefalt å be om unnskylding. Unger skjønner jo ting, ikke rett å ta fra de den sosialekompetansen de har ved åikke benytte den. Si at du er sliten, grin en skvett og det var det. Tilgivelse og forståelse skal jo gå begge veier. Det må unger også lære.

Lykke til med unge nr. 3 forresten.

ja jeg ba om unnskyldning...heldigvis..takk for lykken!

[frosken]

Du høres ganske normal ut:-)

En annen ting er at jeg lurer på om gutten din vet å utnytte din dårlige samvittighet. Du burde selvfølgelig ha valgt en bedre replikk - men det visste han jammen å utnytte også...*s*

[hidi, the scorpion]

Du sa jo ikke at guttungen var dum, men at tingene han gjør er dumme!

Femåringer forstår fint forskjellen, og han utnyttet situasjonen til sin fordel...Glupingen!

[Jentene2]

Uff, det er alt for mange slike episoder hjemme hos oss også. Til nå har det for det meste bare vært med eldste frøkna, men nå merker jeg det blir flere episoder med lillemor også - dessverre. Jeg får også utrolig dårlig samvittighet etterpå, men man er jo bare menneske på alle måter.

Men det går fort over fra alle kanter, og som mange andre sier (og som du også gjorde) er det viktig å si unnskyld og forklare hvorfor man kanskje blir så sint.

Dessverre er jo korttids hukommelsen ikke den best utviklede på disse små ;-)

[Gjest togli]

Vi mødre er bare mennesker vi også... Jeg opplever ofte at jeg sier/gjør ting som absolutt ikke er spesielt smart i forhold til ungene. Det viktigste tror jeg er å be om unnskyldning. Barn tar viktig lærdom av å se at mamma og pappa også kan gjøre feil, og at de dermed ber om unnskyldning.

Du sa forresten ikke at sønnen din var dum. Du sa at han gjorde noe dumt. Det er ganske stor forskjell på de to måtene å si det på.

Jeg er sikker på du er en flink mamma:-)

[Gjest efoll]

Det er lov å si unnskyld til barna sine! Ingen er perfekte, og det forstår barna.

Jeg har vært der mange ganger, synes det er vanskelig å være tålmodig hele tiden, jeg også....

[jubalong70]

Helt normalt! Vi kan ikke være 100% behersket hele tiden, det går bare ikke. Barna våre vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få oss til å tippe over. Og de trykker på de knappene ganske ofte...

Ikke ha dårlig samvittighet. Føler du at det du gjorde var veldig urettferdig, så ber du om unnskyldning etterpå.

Jeg tror barna har godt av å se at også vi voksne kan miste beherskelsen etterpå - og be om unnskyldning