6 år - hun er SÅ sur!

[caprice]

Hver dag henter jeg verdens sureste 6 åring på SFO. I begynnelsen av skoleåret gledet jeg meg til å hente henne, nå gruer jeg meg. Hun virker som hun er glad for å se meg, det er ikke noe galt i tidspunktet hun blir hentet på (ikke for tidlig - ikke for sent i følge henne). Så går vi hjemover da, og uansett hva jeg sier (alltid i en blid og positiv stemme) får jeg edder og galle tilbake. Hun kan bli sinna for et spørsmål som gjaldt leksen vi gjorde i går, eller om hun har lekt med Kristine i dag. Alt er galt og jeg får bare lyst til å returnere hele ungen tilbake på SFO. Jeg har forsøkt å si til henne at det er helt greit å ikke prate dersom hun er sliten og trøtt, men at det går an å si det på en hyggelig måte, ikke bare bjeffe tilbake. Visstnok er hun ikke trett heller.

Hun har mange venner og er ofte med andre barn hjem etter skolen. I følge læreren er hun "blideste jenta i klassen". Jeg skjønner virkelig ingenting. Har jeg fått en Dr Jekyl & Mr Hyde??

Tips noen?

Jeg er så inderlig lei...

[Gjest mij]

Jeg husker jeg ikke var noe interessert i å snakke om "hvordan har du hatt det i dag"..

Prøv helt andre samtaleemner? Det har du sikkert gjort også, men.. Nei, jeg vet ikke jeg. :-)

[Gjest prust]

Jeg kjenner meg veldig igjen, men jenta mi er ett år yngre. Hun har vært mye sånn de siste to årene...

Hun tar veldig ofte ting opp i verste mening, har vanskelig for å ta i mot ros og å gi ros. Når hun skal fortelle om hva de har gjort i barnehagen, så har alt vært kjedelig....

Jeg synes det er leit og tungt. Selvfølgelig glimter hun til og kan være DEN solstrålen innimellom (som f.eks. da hun hjalp lillesøster på med jakke og sko på morgenen) - men utallinge ganger i løpet av dagen er hun sur...

[Gjest togli]

Hun er nok en helt normal seksåring, for sånn er min også.... eller dvs. hun har blitt mye bedre de siste par ukene *bank i bordet*

Hørt om "seksårspuberteten"? ;-)

[Lillemus]

Ta med et halvt eple, noen babygulrøtter eller en banan, hun har sannsynligvis et blodsukkernivå på høyde med skosålene sine og da er de aller fleste av like sure som en flaske eddik omtrent.

I tillegg til en dose pre-pubertet selvfølgelig... )

[Gjest cecillja]

Sannsynligvis er hun veldig sliten etter en lang dag. Barn må få prate når det passer dem. Sett av tid og prat med henne når hun legger opp til det så tenker jeg det blir en hyggelig samtale.

[tula]

Har ikke så mange tips egentlig. Annet enn å si at det nok går over en dag?

Har 6-åring selv, og jeg synes hun har sutret og suret seg i et helt år nå. Ble litt bedre når hun begynte på skolen, og jeg ser lyset i enden av tunellen.

Både barnehage, og nå skolen, sier at hun er verdens blideste jente. Aldri noe tull med henne. Likeså når hun er hos venner , eller hos besteforeldre. Men med en gang hun ser meg, snur det tvert!

Men som sagt; Jeg ser lyset i enden av tunellen! Og det gjør nok du også snart;)

[Gjest kvitsymra]

Det første eg tenkte på, var om hun "slipper" masken når hun er alene med mammaen sin. Hun viser deg at hun er sliten. Det er flere ganger eg henter lillingen i barnehagen som sutrer når eg henter henne. Og da hadde hun vært bli som en sol hele dagen.

Det var en god idê å ha med litt frukt/grønt i lomma. Men husk å sette grenser på hva hun har lov å si til deg.

mvh

[Velouria]

Send opp blodsukkeret hennes med nøtter, frukt eller liknende. Det hjelper på humøret.

Jeg har begynt å spørre om det har skjedd noe morsomt i løpet av dagen, da er de lettere å få i prat. Og om det har skjedd noe trist eller leit. Det var et tips jeg snappet opp et sted, som funker litt bedre for oss.

Og jeg tror at vi foreldre må lære oss å gi barna våre mer rom til å bestemme litt selv, og heller bruke litt lenger tid på ting. Eller å ikke ha så mye som skjer hele tiden.

[Gjest Mamma til seksåring]

Jeg husker jeg ikke var noe interessert i å snakke om "hvordan har du hatt det i dag"..

Prøv helt andre samtaleemner? Det har du sikkert gjort også, men.. Nei, jeg vet ikke jeg. :-)

Jeg kjenner meg så inderlig igjen. AKKURAT slik er min 6 åring for tiden. Vi er SÅ dumme vi hjemme altså. Vi er dumme dumme dumme.

[nick]

Så vet du hvordan vi mannfolk har det. Det du beskriver er typisk kvinneoppførsel og har fint lite med alder å gjøre.

[sammfunnskritiker]

Det er vel i fem seks års alderen at barn for fullt skjønner at de kan påvirke omgivvelsene sine, og at de spiller bevist på alle strenger. Barn har i denne alderen et behov for å kontrollere.

[April]

Kjenner godt igjen det der, men det har bedret seg de siste ukene med min 6-åring.

De siste ukene har vært så hyggelige når vi har rusla hjem fra SFO. Nå er hun sur bare noen minutter, fra hun ser meg til hun er ferdig påkledd.

Vi går som regel over kirkegården på hjemveien, i går skrev hun 6 bokstaver i snøen, og jeg spurte hva det betydde, for jeg tenkte ikke over hvilke bokstaver hun skrev, for vi var "i farta". Hun svarte søtt: "Jo, det er familien min det der, mamma". Det var forbokstavene til oss 6 i huset. *smelt*