Sønnen min drakk seg full i går

[Gjest nick123]

Sønnen min på 15 drakk seg full for første gang i går. Det var hjemme hos en kamerat og de ringte at jeg måtte hente han da han var blitt dårlig og spydde.

Hsn ligger enda, og jeg sitter her og lurer på hvs jeg skal gjøre når han våkner? Skal jeg late som ingenting, eller skal jeg prate med han? Hva skal jeg evt. si?

Hvordan ville dere angripe dette?

[Gjest tobarnsmammaen]

denne tiden gruer jeg meg til også, heldigvis noen år til enda.

En ting er iallefall sikkert, "kua må ikke glemme at en har vært kalv", det minner jeg meg selv om mang en gang.

Ikke overse det, men ta en rolig prat med han, ikke kjeft, det hjelper ikke allikevel.

Gutten din begynner å bli stor , så det blir nok mange sånne kvelder utover.

Til info, så var jeg dritings før jeg var 15 år .....

[Elis31]

Vanskelig den der. Printe inn at de ikke skal drikke før de er 18, så gjør de det kanskje i skjul. Men du kan jo si at du ikke liker det. Det viktigste tenker jeg må være å snakke om å stoppe mens leken er god, at han ikke skal miste kontrollen over seg selv. At folk faktisk har froset i hjel ute, havnet i slagsmål, eller gjort andre ting de ikke står inne for. Bare si at det er alle foreldres store skrekk.

[Atene]

En venn av meg fikk servert marsipankake på sengen dagen etter.

Det forsterket "dagen-derpå"-følelsen, og satt i lenge...

[Dorthe]

Jeg hadde nok kjeftet litt, det må du siden han åpentbart hadde drukket. Du kan ikke late som du ikke vet det da.

Forhåpentligvis er han skikkelig fyllesyk og så kan du håpe at det har skremt ham. Dra han med ut på tur slik at han får en skikkelig kjip opplevelse.

[Gjest bare en tanke]

Ville sagt at jeg ble skuffet og redd. Ville også forklart hvor farlig dette er, og særlig siden han enda ikke kjenner sine egne grenser for inntak av alkohol.

Men kjefting har jeg ikke stor tro på. Prøv heller å appellere til hans fornuft og forståelse.

Hva sier han selv om hendelsen?

[Mista nikket]

I tillegg til de rådene du har fått nedover, ville jeg også sagt om det skulle skje en gang til så må han ikke være redd for å komme hjem.

[Gjest vanskelig fase]

En prat må du ta med han. Hvis ikke så ville jeg lurt veldig på mine foreldre, om de egentlig ikke bryr seg om meg.

Prat om de forskjellige drikkene og hvordan kroppen reagerer. ( en drink virker en halv time senere osv)

Jeg ville forsikret meg om at han aldri tar imot noe han ikke vet om kommer fra polet.

Jeg tror ikke jeg ville latt han sove for lenge. Greit å kjenne på uvelheten mens den er der......

[estima]

denne tiden gruer jeg meg til også, heldigvis noen år til enda.

En ting er iallefall sikkert, "kua må ikke glemme at en har vært kalv", det minner jeg meg selv om mang en gang.

Ikke overse det, men ta en rolig prat med han, ikke kjeft, det hjelper ikke allikevel.

Gutten din begynner å bli stor , så det blir nok mange sånne kvelder utover.

Til info, så var jeg dritings før jeg var 15 år .....

Her i huset ble det satt en grense tidlig.

Alkohol er ikke akseptabelt så lenge de er under 18 og mitt ansvar.

Ingen diskusjon og sånn er det bare.

Eldste mann er nå voksen og er glad han ble fulgt tett opp og at vi var strenge.

Søstra på 15 aksepterer også grensene som er satt.

Vi kjører og henter, hvet hvem de er sammen med og kjenner foreldrene. Evt nye venner skal vi også presenteres for og tlf nr til foreldre og nye venner er en selvfølge.

Ungdommene blir og gjort oppmerksom på at stikkprøver kan bli gjort.

Ikke lett å være de strenge. Men det er faktisk her de vil være sammen med venner.

Nettopp fordi vi bryr oss.

Her er det pizza og vaffelsteking eller bollebaking.

Ungdom vil ha grenser, da er de trygge.

Snakk med poden, det er nødvendig.

[Speak]

Du SKAL snakke med han. + høre hva han har å si.

I tillegg bør du vaskle at du nå kommer til å holde et litt bedre øye med han for å vite hvor han er/hva han gjør.

[Piraye]

Jeg er ikke mor, men husker godt at kjefting hjelper ikke det grann. Bedre å forklare rolig og saklig at du ikke liker det, hvorfor (at du er redd det kan skje han noe osv, at han ikke kjenner sine egne reaksjoner på alkohol enda osv), forklare han litt om hvordan alkohol fungerer (at man tar det rolig, for da har man bedre kontroll, osv).

Og at hvis han drikker bare husk å ta det med ro, vær sikker på å drikk polvare, vær sikker på at ingen putter noe i drikken, og at han kommer hjem når han er ferdig.

At du vil vite sånn noenlunde hvor han er og at du vil hente han når han er ferdig/evt ha et ca tidspunkt for når han kommer hjem, og gjør det klart at det er for hans trygghet i tilfelle noe skjer og for at du som mor skal kjenne deg tryggere. Og gjøre det klart at du IKKE liker det men IKKE blir sint. At det er greit så lenge du vet hva som skjer og hvor han er og at du kan nå han på mob osv, og at det IKKE er greit om han sniker.

Husk at du har mer kontroll om han har tilitt til deg og vet han får hjelp hos deg og ikke stryk.

[org]

Jeg er ikke mor, men husker godt at kjefting hjelper ikke det grann. Bedre å forklare rolig og saklig at du ikke liker det, hvorfor (at du er redd det kan skje han noe osv, at han ikke kjenner sine egne reaksjoner på alkohol enda osv), forklare han litt om hvordan alkohol fungerer (at man tar det rolig, for da har man bedre kontroll, osv).

Og at hvis han drikker bare husk å ta det med ro, vær sikker på å drikk polvare, vær sikker på at ingen putter noe i drikken, og at han kommer hjem når han er ferdig.

At du vil vite sånn noenlunde hvor han er og at du vil hente han når han er ferdig/evt ha et ca tidspunkt for når han kommer hjem, og gjør det klart at det er for hans trygghet i tilfelle noe skjer og for at du som mor skal kjenne deg tryggere. Og gjøre det klart at du IKKE liker det men IKKE blir sint. At det er greit så lenge du vet hva som skjer og hvor han er og at du kan nå han på mob osv, og at det IKKE er greit om han sniker.

Husk at du har mer kontroll om han har tilitt til deg og vet han får hjelp hos deg og ikke stryk.

Svært fornuftig.

Det er også fornuftig av nick123 å skrive innlegget her, for å sortere tankene og 'roe tankene litt' før samtalen begynner.

[Velouria]

Nå er denne tråden litt gammel, men allikevel.

Jeg syns du skal rose kameratene hans som hadde vett til å ringe og be etter hjelp. Jeg hadde iallefall vært utrolig glad om venninnene til en av døtrene mine var så ansvarsfulle at de sa fra i en sånn situasjon. Da er det lettere å si fra neste gang det skjer noe også.

Håper dere fikk en bra samtale ut av hendelsen, det er jo en gylden anledning til å snakke om å ta vare på seg selv og andre.

[ylvali1365381015]

Her i huset ble det satt en grense tidlig.

Alkohol er ikke akseptabelt så lenge de er under 18 og mitt ansvar.

Ingen diskusjon og sånn er det bare.

Eldste mann er nå voksen og er glad han ble fulgt tett opp og at vi var strenge.

Søstra på 15 aksepterer også grensene som er satt.

Vi kjører og henter, hvet hvem de er sammen med og kjenner foreldrene. Evt nye venner skal vi også presenteres for og tlf nr til foreldre og nye venner er en selvfølge.

Ungdommene blir og gjort oppmerksom på at stikkprøver kan bli gjort.

Ikke lett å være de strenge. Men det er faktisk her de vil være sammen med venner.

Nettopp fordi vi bryr oss.

Her er det pizza og vaffelsteking eller bollebaking.

Ungdom vil ha grenser, da er de trygge.

Snakk med poden, det er nødvendig.

Synes kanskje du er for streng jeg da, slik min mor var før hun innså at hun ikke kunne kontrollere meg totalt lenger. Gi tillit heller, og snakk åpent med dem. Fint at dere åpner huset det er alfa og omega.

Men jeg tror ikke du har den fulle innsikt i hva de driver med uansett. De vet bare å sile den infoen du får. Jo strengere du er , dess mindre får du vite. Absolutt nulltoleranse tror jeg snarere øker sjansen for skummel eksperimentering, nettopp fordi de ikke tør å kontakte deg dersom (sannsynligvis NÅR) de skulle trenge det en gang.