Bekymret for niese

[alwaysme]

Er det vanlig å forlate sitt barn daglig til venner og familie, når barnet er en mnd?

Moren har kuttet ut ammingen fordi hun var så sliten. Jeg vet jo at det er vanlig å være sliten. Har selv tre barn.

Denne moren har hverken skole etter grunnskolen eller hatt en eneste jobb.

Det er barnets far som er forsørger, og som har barnet nattestid. Han blir jo dønn sliten!

Jeg vil ikke komme på kant med dem, eller si noe galt. Men jeg er oppriktig bekymret.

Ikke er hun spesielt ung av alder heller. 19 år. Dog er hun kanskje noe yngre i "hodet".

Har jeg "lov" å bekymre meg, eller har jeg svigerfamilie bitche-tendenser?

[pekkaline]

Jeg hadde luftet tankene for min søster-bror først. De må vel også se at hun kanskje bør ta mer ansvar? Det er bare fint at du bryr deg synes jeg.

[Gemini]

Høres ut som ei der som ikke er klar for å bli mor, dessverre...

Greit nok at det garantert er slitsomt de første mnd, får nok merke det sjøl snart også, men da kan man vel få noen til å hjelpe seg hjemme, istedetfor å overlate barnet til andre. Et så lite barn trenger nærhet til foreldrene sine først og fremst.

[kizmiaz]

Du har lov å bekymre deg. Men husk at ikke alt trenger å være slik du ser det fra utsiden.

På innlegget høres moren ut som en uerfaren og uinteressert mor. Kanskje det er bakenforliggende årsaker ?

Hun er utslitt? Kanskje hun lider av en fødselsdepresjon.

Kanskje hun har ammeproblemer, det er ikke lett å ha det når man møter ammekravene som er i samfunnet idag. Kanskje det er vanskelig å være 19 år og bli mor ? Kanskje hun er gjennom en slags krise.

Det er selvsagt synd for barnet (og moren) hvis moren ikke er nær den første tiden, men nå høres det ut som barnet har en god far som stiller opp.Og hvis de andre omsorgspersonene rundt er gode omsorgspersoner, da mener iallfall jeg at det ikke er noen fare for barnet. Men mora trenger hjelp og støtte.

Hvis dere har et godt forhold i familien så kan man jo spørre litt og evt. tilby sin hjelp ?

[Lillemus]

Spør du meg så er 19 år veldig ungt til å få barn. Joda, for mange går det heldigvis helt greit, men denne jenta er tydeligvis alt for ung for denne oppgaven og trenger hjelp!

Noen mulighet for å koble inn helsestasjonen og skaffe henne hjelp og avlastning? Kanskje er hun litt deperimert?

[Sofline]

Enten er hun for umoden til å være mor (gjelder de fleste 19-åringer).

Eller hun har fått en fødselsdepresjon.

Så lenge det er en som tar seg av barnet (far) synes jeg ikke du skal blande deg.

[Gjest komplott?]

Folk kan ha hvilke som helst problemer, men jeg synes allmennheten er litt for opptatt av å bekymre seg om andre.

Kan ikke folk bli flinkere å tenke på seg selv? Det skal ganske mye til for at en person blir ute av stand til å be om nødvendig hjelp selv.

Tenker på unødvendige barnevernsmeldinger som kan ha fatale følger fordi en familie er inne i en vanskelig fase, f.eks. Det er ganske mange tilfeller hvor et midlertidig problem har blitt et kronisk problem pga folk som "bekymrer seg for andre".

[Gjest girasol]

Folk kan ha hvilke som helst problemer, men jeg synes allmennheten er litt for opptatt av å bekymre seg om andre.

Kan ikke folk bli flinkere å tenke på seg selv? Det skal ganske mye til for at en person blir ute av stand til å be om nødvendig hjelp selv.

Tenker på unødvendige barnevernsmeldinger som kan ha fatale følger fordi en familie er inne i en vanskelig fase, f.eks. Det er ganske mange tilfeller hvor et midlertidig problem har blitt et kronisk problem pga folk som "bekymrer seg for andre".

Jeg er helt uenig med deg! Dagens vestlige verden der man ideellt sett bare skal tenke på seg selv og la alle andre være i fred. tror jeg er svært uheldig. Vi er i ferd med å skape en kald verden rundt oss, der vi ikke kjenner naboene våre og knapt tørr å være uenige med folk rundt oss - uten at det da blir sett på som en spire til dyp konflikt. Unger har heller ikke godt av å vokse opp i en verden som kun består av først meg selv og så meg selv og så kanskje noen tanker på andre rundt en. Mener jeg! Klart en kan være bekymret for folk!

[Gjest komplott?]

Jeg er helt uenig med deg! Dagens vestlige verden der man ideellt sett bare skal tenke på seg selv og la alle andre være i fred. tror jeg er svært uheldig. Vi er i ferd med å skape en kald verden rundt oss, der vi ikke kjenner naboene våre og knapt tørr å være uenige med folk rundt oss - uten at det da blir sett på som en spire til dyp konflikt. Unger har heller ikke godt av å vokse opp i en verden som kun består av først meg selv og så meg selv og så kanskje noen tanker på andre rundt en. Mener jeg! Klart en kan være bekymret for folk!

Jeg tenker ikke på at folk skal gå rundt å være egoistiske.

Men folk har tendenser til å "tro" det er noe galt hos andre før de ser hvordan de egentlig har det selv.

Jeg er enig i at vi har blitt mindre gjestfrie, mer selvsentrerte osv.

Men det er også en del av utviklingen med at man også da tror andre er dårligere enn en selv.

[alwaysme]

Folk kan ha hvilke som helst problemer, men jeg synes allmennheten er litt for opptatt av å bekymre seg om andre.

Kan ikke folk bli flinkere å tenke på seg selv? Det skal ganske mye til for at en person blir ute av stand til å be om nødvendig hjelp selv.

Tenker på unødvendige barnevernsmeldinger som kan ha fatale følger fordi en familie er inne i en vanskelig fase, f.eks. Det er ganske mange tilfeller hvor et midlertidig problem har blitt et kronisk problem pga folk som "bekymrer seg for andre".

Fullt mulig jeg har formulert meg veldig dårlig.

Det jeg vil ha svar på er:

- Er det unormalt å forlate sitt nyfødte barn, på en mnd, til andre over lengre periode av dagen.

Jeg mener ikke at barnet "har ondt av det" i form av at de som passer ungen ikke er skikket. MEN jeg reagerer på at noen "får seg til" å forlate barnet sitt etter så kort tid.

Jeg vil høre her inne om dette kanskje er mer normalt enn jeg har trodd, og om jeg engster meg helt unødig. Har ALDRI vært snakk om å gå til barnevern eller slikt. Hadde jeg visst at det var slike tendenser hadde jeg ikke sittet på dol, men gjort noe drastisk. I denne sammenhengen vil jeg bare lufte mine tanker.

Håper det ble litt klarere for deg hva jeg mente nå. Syns forøvrig det er syns hvis du personlig har hatt så dårlig erfaring med din familie.

[alwaysme]

Spør du meg så er 19 år veldig ungt til å få barn. Joda, for mange går det heldigvis helt greit, men denne jenta er tydeligvis alt for ung for denne oppgaven og trenger hjelp!

Noen mulighet for å koble inn helsestasjonen og skaffe henne hjelp og avlastning? Kanskje er hun litt deperimert?

Tror ikke i første omgang at det er behov for ekstern hjelp, siden familien på begge sider passer ungen for dem, MEN jeg bare reagerer på at det er "teknisk" mulig for en mor å forlate barnet til andre store deler av dagen for å "henge rundt", kjøre scooter, kjøre tur osv

[Lillemus]

Tror ikke i første omgang at det er behov for ekstern hjelp, siden familien på begge sider passer ungen for dem, MEN jeg bare reagerer på at det er "teknisk" mulig for en mor å forlate barnet til andre store deler av dagen for å "henge rundt", kjøre scooter, kjøre tur osv

Hun føler seg nok fanget av det lille barnet og det er veldig synd. Et godt eksempel på at mange ikke bør få barn for tidlig.

[Sofline]

Fullt mulig jeg har formulert meg veldig dårlig.

Det jeg vil ha svar på er:

- Er det unormalt å forlate sitt nyfødte barn, på en mnd, til andre over lengre periode av dagen.

Jeg mener ikke at barnet "har ondt av det" i form av at de som passer ungen ikke er skikket. MEN jeg reagerer på at noen "får seg til" å forlate barnet sitt etter så kort tid.

Jeg vil høre her inne om dette kanskje er mer normalt enn jeg har trodd, og om jeg engster meg helt unødig. Har ALDRI vært snakk om å gå til barnevern eller slikt. Hadde jeg visst at det var slike tendenser hadde jeg ikke sittet på dol, men gjort noe drastisk. I denne sammenhengen vil jeg bare lufte mine tanker.

Håper det ble litt klarere for deg hva jeg mente nå. Syns forøvrig det er syns hvis du personlig har hatt så dårlig erfaring med din familie.

Hvor lenge drar hun fra barnet da?

Og hvem er det egentlig som passer det? Er det familie eller lignende, kan de kanksje si nei. Å ta seg av barnet for mye er å gjøre den unge moren en bjørnetjeneste; så lærer hun ikke hvor mye ansvar det er å ha et barn.

[alwaysme]

Hvor lenge drar hun fra barnet da?

Og hvem er det egentlig som passer det? Er det familie eller lignende, kan de kanksje si nei. Å ta seg av barnet for mye er å gjøre den unge moren en bjørnetjeneste; så lærer hun ikke hvor mye ansvar det er å ha et barn.

I de tilfellene jeg kjenner til opp mot seks timer.

Det er hennes foreldre, hans foreldre, hennes søskenbarn, tanter og besteforeldre som passer. Så ungen har det neppe vondt, alle vil jo bare godt.

Mulig de går lei hvis dette viser seg å bli standard prosedyre fremover.

Jeg vet ikke om hennes familie ser det på samme måten.

(dette sier jeg med bakgrunn i det jeg vet fra før, om at de betaler henne lommepenger, og leide leilighet til henne når hun ikke giddet å jobbe)

[Sofline]

I de tilfellene jeg kjenner til opp mot seks timer.

Det er hennes foreldre, hans foreldre, hennes søskenbarn, tanter og besteforeldre som passer. Så ungen har det neppe vondt, alle vil jo bare godt.

Mulig de går lei hvis dette viser seg å bli standard prosedyre fremover.

Jeg vet ikke om hennes familie ser det på samme måten.

(dette sier jeg med bakgrunn i det jeg vet fra før, om at de betaler henne lommepenger, og leide leilighet til henne når hun ikke giddet å jobbe)

Det var lenge.

Som jeg sa; de gjør henne en bjørnetjeneste. Hun kommer ikke til å skjønne hvordan det er å ha barn hvis hun etterlater barnet i 6 timer hos andre. Det ville selvsagt vært noe annet hvis hun jobbet eller gikk på skole.

Sannsynligvis innser passerne, eller noen av passerne dette på et tidspunkt.

På en annen side er det bedre at andre tar seg av barnet enn at det blir vanskjøtt hvis det er hos niesen din.