Dårlig mor?

[Platina]

Huff, sånt sitter i.

Mamma skjønner ikke hvorfor jeg er så "hysterisk". Er veldig opptatt av barn sikret i bil, det skjønner hun heller ikke. men så husker hun ikke episoden der søstern min holdt på å dette ut av bilen i fart heller. Barnesikring er også unødvendig, men hun har glemt at søstern min satte seg med rompa bar på stråleoven, at broren min fikk en kokende vannkjele over seg og måtte klippe bort blemmene uten bedøvelse. Kjelen sto på en ovn og skulle virke som luftfukter. Hun har også glemt at jeg nesten mista fingern (vel litt overdrevet) da søsknene mine sloss med kniver og jeg skulle avverge....

Ellers var hun en god mamma ;o)

Men det er kanskje en grunn til at man tar sine forhåndsregler når man får barn selv, eller?

Hehe... Stygt å le men... Skulle tro hun skjønte viktigheten med sikkerhet når ungene hennes har opplevd alt det der. For _glemt_ det kan hun da umulig ha gjort!

[muriel]

Man blir ikke en dårlig far/mor av å gjøre en feil, på samme måte som man ikke er en dårlig arbeidstaker om man gjør en feil osv

Men jeg synes ikke man skal la barnet ligge igjen alene i en bil. Biler kan spontant antenne (selv om det er ekstremt sjelden), de kan bli stjålet (selv i hutti-heiti), man kan bli oppholdt av kø / andre ting i butikken, og så tar det lang tid osv.

Men noen ganger gjør man ting som ikke er optimalt /best, fordi man anser risikoen som veldig liten, og man er i en presset / hektisk situasjon.

I ettertid betyr det ingeting om man vekker et sovende barn, sett opp mot det som _kan_ skje hvis alt går galt. Men der og da, virker det idiotisk å vekke et sovende barn når man bare skal inn og hente en melk og et brød.

Stilt ovenfor en slik risikovurdering er det jo et spørsmål om man i det hele tatt bør ta ungene med i bil.

Sjansen er ti tusen ganger større for at du skal kollidere når dere er ute og kjører, enn at bilsen skal ta fyr av seg selv.

[tzatziki1365380058]

Jeg ville ikke gått fra ungene mine i bilen, men jeg synes ikke det at man gjør det i enkelte situasjoner nødvendigvis sier så mye om man er en god eller dårlig mor.

Venninnen min, som bor i USA, satte barnevognen (med det sovende barnet i) fra seg utenfor en kafe mens hun gikk inn og drakk kaffe. Hun satt ved vinduet og så vognen hele tiden, og var veldig fornøyd - helt til politiet kom forbi, og oppdaget ungen. Enden på visa ble at de noterte navn og nummer på min venninne, og gav klar beskjed om at dersom dette skjedde en gang til, ville de melde henne til barnevernet.

Så i USA er det IKKE lov å gjøre sånt. Selv om dette faktisk også var i en småby, ikke skummelt sted i det hele tatt.

[mariamamma]

Hehe... Stygt å le men... Skulle tro hun skjønte viktigheten med sikkerhet når ungene hennes har opplevd alt det der. For _glemt_ det kan hun da umulig ha gjort!

Glemt? - forhåpentligvis ikke. Fortrengt? - høyst sansynlig.

;o)

[Patsi]

Jeg har mange ganger handlet med sovende unger i barnesetet. Jeg jo ikke borte i timevis, og jeg bor heller ikke i noen verdensmetropol.

[laban]

Jeg synes ikke det er slike ting som avgjør hvorvidt man er en dårlig mor eller ikke.

Jeg har gått fra mine barn, både i bilen foran butikken og liknende steder. Jeg tror kjøreturen er langt mer risikabel enn den tiden bilen står parkert. Jeg kjører ikke noe gammelt vrak, og risikoen for selvantenning og kidnapping er mikroskopisk i forhold til kollisjonsfaren.

Vi bor i Oslo, men ikke i sentrum.

Det er forøvrig ingen naturlov som sier at gærninger aldri passerer nærbutikker.

[Gjest abrahamsen]

Umulig å si. Man tar forholdene i betraktnig og gjør det man syns passer best der og da.

[Qwerty2]

Jeg mener nei. Moren min lot lillebroren min ligge i bilen da han var liten. Hun skulle bare inn på butikken. Vel, det var lang kø og 2 minutter ble til 10. Da hun kom ut skrek ungen av sine små lungers kraft og var blå rundt leppene.

Ja, enig. Det er sånne grunner som er forferdelige!!

[Qwerty2]

Man blir ikke en dårlig far/mor av å gjøre en feil, på samme måte som man ikke er en dårlig arbeidstaker om man gjør en feil osv

Men jeg synes ikke man skal la barnet ligge igjen alene i en bil. Biler kan spontant antenne (selv om det er ekstremt sjelden), de kan bli stjålet (selv i hutti-heiti), man kan bli oppholdt av kø / andre ting i butikken, og så tar det lang tid osv.

Men noen ganger gjør man ting som ikke er optimalt /best, fordi man anser risikoen som veldig liten, og man er i en presset / hektisk situasjon.

I ettertid betyr det ingeting om man vekker et sovende barn, sett opp mot det som _kan_ skje hvis alt går galt. Men der og da, virker det idiotisk å vekke et sovende barn når man bare skal inn og hente en melk og et brød.

Ja, det er et lite dilemma.. sånn egentlig vet en at lite vil skje, men hva hvis..

..

sukk. det finnes nok ikke noe svar på det.

[Qwerty2]

Syns det kommer ann på ungen. Vi har latt barna ligge i bilen fordi de opplever det som et trygt sted. Omtrent som et soverom. Min utenlandske svingermor derimot holdt på å tilte når vi parkerte bil med sovende barn uitenfor resturant og gikk inn og spiste alene. Samtidig gikk hun fra 2 åringen sin i 2 timer når hun måtte på sykehus på 1950 tallet. Det er en mental greie.

Vår unge nr. 2 har ikke vært alene i butikken før han kunne få en beskjed om at vi straks var tilbake. Fordi han var mer uttrygg, og ofte våknet.

Dessuten, ta alltid med nøklene ut av bilen. Det skumle er jo om noen stjeler bilen med ungene i. Det HAR skjedd også i Norge.

Ja, vi er alle forskjellige.

Følelsesmessig kunne jeg nok tatt med meg baby inn, men så er det det rundt da.. hva vil ANDRE si, om de ser en unge alene i bilen. Dessverre er det mange som ikke ser på det som en selvfølge å forlate et sovende barn.

Jeg var inne hos doktoren og leverte et papir. Det tok meg max 1 min og lillegutt satt i bilen. Han var våken og lå og kikket da jeg kom tilbake, han gråter sjelden i bilen så jeg hadde flaks, men NÅ etter dette føler jeg at jeg bør ha han med meg.. Utrolig hva en føler etterhvert..

[Qwerty2]

Uansett hva man synes om akkurat den saken, er det ikke den som avgjør om noen er en dårlig mor eller ikke.

Synes det er ganske drøyt av dere å være så slepphendte med slike betegnelser. Er det litt liten slingringsmonn hos dere?

Det var vel ikke det å dømme noen for dårlig mor, men heller at en dømmer seg selv..

Jeg føler meg elendig når jeg forlater lillegutt, derfor tar jeg han med, selv om han sover. Er litt bekymret om noen kommer forbi og ser han sitte der... vil DE se på meg som dårlig mor?

Vi begynte å diskutere denne saken og merkelig nok kommer vi ikke til noen "konklusjon". Kanksje best det?

[Qwerty2]

Jeg ville ikke gått fra ungene mine i bilen, men jeg synes ikke det at man gjør det i enkelte situasjoner nødvendigvis sier så mye om man er en god eller dårlig mor.

Venninnen min, som bor i USA, satte barnevognen (med det sovende barnet i) fra seg utenfor en kafe mens hun gikk inn og drakk kaffe. Hun satt ved vinduet og så vognen hele tiden, og var veldig fornøyd - helt til politiet kom forbi, og oppdaget ungen. Enden på visa ble at de noterte navn og nummer på min venninne, og gav klar beskjed om at dersom dette skjedde en gang til, ville de melde henne til barnevernet.

Så i USA er det IKKE lov å gjøre sånt. Selv om dette faktisk også var i en småby, ikke skummelt sted i det hele tatt.

har selv bodd i amerika i to år (Chicago og san diego).

Er enig med deg, DER skal en være oppmerksom. Ikke lov til noe .. du blir annmeldt uansett..

[Qwerty2]

Jeg synes ikke det er slike ting som avgjør hvorvidt man er en dårlig mor eller ikke.

Jeg har gått fra mine barn, både i bilen foran butikken og liknende steder. Jeg tror kjøreturen er langt mer risikabel enn den tiden bilen står parkert. Jeg kjører ikke noe gammelt vrak, og risikoen for selvantenning og kidnapping er mikroskopisk i forhold til kollisjonsfaren.

Vi bor i Oslo, men ikke i sentrum.

Det er forøvrig ingen naturlov som sier at gærninger aldri passerer nærbutikker.

Det var mer ens egen oppfattelse av selv å være dårlig mor, ikke det å dømme andre. Jeg "driter" i hva andre gjør med sine unger, men når det gjelder min er jeg vel mer nøye med hvordan andre ser på meg som mor.

[Gjest bedre før enn etter snar...]

Har ikke leste alle innleggene, så beklager hvis jeg gjentar noen.

Ingen dårlig mor, men man kan angre likevel. Den dagen barnet tilfeldigvis våkner og du ikke er der og han/hun ikke skjønner at du faktisk kommer tilbake. Resultat: Barnet blir livredd for å slippe deg/dere av syne i lengre tid.

Kjenner flere som har opplevd det.

Basert på denne erfaringen (som andre har meddelt meg) har jeg aldri gått fra barna sovende, men hvis de er våkne kan jeg gjøre det fordi jeg da kan si at "mamma kommer snart tilbake".