Agresivitet og frustrasjon

[Gjest anonym NÅnett]

Vi har nå opplevd mye agressivitet fra vårt barn som går i en av de første skoletrinnene. Barnet har begynt å få agressiv adferd på skolen og noe også hjemme. Klager over plaging på skolen. Dette er tatt opp. Lærerne følger med men det er vanskelig å finne ut av. Har hatt en bestevenn som nå etter mange år sier at h*n har fått andre venner. Dette føles sårt. Men, vi lurer nå på om det kan være dette eller andre ting som medfører dette. Vi forsøker å "analysere" heimen, men finner ingen ting selv iallfall. H*n tipper helt dersom h*n ikke får bestemme alt, og da mener jeg alt. Når man skal legge seg f.eks. Alt blir en konflikt har jeg intrykk av. Er det noen som har enkle "snakke-knep" som kan bidra i en slitsom hverdag? Vi ser det an litt til, men hvis det ikke bedrer seg vil nok PP kontaktes men er det ikke mulig å kontakte BUP direkte? Hvilke erfaringer har andre. PS: Barnet var noen år da det kom til oss. (Ikke alkoholskadet).

[Gjest @KINA@]

Vi opplevde det samme med vårt barn( som ikke er adoptert)

Vi ventet ikke lenge før vi kontaktet fagfolk som kunne hjelpe oss.Det var kjempfint.Vi lærte oss hvordan vi kunne hjlpe barnet, og jeg tror lærerne også fikk litt lærdom.Og det beste av alt : Det hjalp )

[Gjest det er hjelp å få]

Fastlegen kan henvise til BUP. Ingen stor sak, kan kanskje til og med ordnes over telefon. Har selv god erfaring med å søke hjelp tidlig før situasjonen blir fastlåst.