Sove på magen

[Gjest trultemor26]

Knerten (2,5 uker gammel) har vært litt slitsom i det siste. Han klarer ikke ligge mer enn 2 minutter alene, skal holdes eller ha mat (han roer seg på puppen) stort sett hele tiden. Jeg kan ikke gå på do eller dusje eller noe uten å stresse som et svin for å komme fortest mulig tilbake. Han synes det er greit å trille vogn og å kjøre bil da. Men det å bare ligge hjemme på ryggen er dritkjipt, mildt sagt. I stad la jeg han på magen da han begynte å protestere. Da roet han seg med en gang og sovnet etter en kort stund. Så snudde jeg han for at han ikke skulle ligge og sove på magen, da våkner han og setter igang igjen. Jeg legger han på magen igjen og det er stille umiddelbart og han sovner. Nå har han sovet på magen hvertfall 2 timer.

Er han sove-på-magen-barn? Jeg tenker jo på krybbedød og alle disse formaningene man har fått om at barn IKKE skal sove på magen. Hva gjør jeg da? Drive på sånn jeg har drevet på de siste dagene? De har vært slitsomme.

Flere som lar eller har latt barna sine sove på magen når de var så små?

[Gjest mij]

Min gutt likte å ligge litt over på siden, så jeg støttet opp med dyna så han fikk ligge slik.

Men på magen, nei det hadde jeg ikke turt tror jeg :-(

[Gjest trultemor26]

Min gutt likte å ligge litt over på siden, så jeg støttet opp med dyna så han fikk ligge slik.

Men på magen, nei det hadde jeg ikke turt tror jeg :-(

Jeg hører jo at han puster og lager smålyder der han ligger og sover. Jeg hadde ikke turt å latt han ligge på magen om natta eller ute i vogna eller ellers uten tilsyn.

[laban]

Jeg gjorde det med datteren min. Hun ble født i den perioden de trodde krybbedød hadde sammenheng med giftstoffer fra madrassen. Hun foretrakk helt tydelig å ligge på magen.

Jeg sover på magen selv, så jeg hadde ikke de helt store motforestillingene. Men idag er det jo annerledes - det regnes som bevist at mageleie øker risikoen for de som er så små. Når han blir stor nok til å snu seg over selv, er den verste faren over.

Kanskje du kan få ham over i et slags sideleie når han har sovnet?

[Gjest trultemor26]

Jeg gjorde det med datteren min. Hun ble født i den perioden de trodde krybbedød hadde sammenheng med giftstoffer fra madrassen. Hun foretrakk helt tydelig å ligge på magen.

Jeg sover på magen selv, så jeg hadde ikke de helt store motforestillingene. Men idag er det jo annerledes - det regnes som bevist at mageleie øker risikoen for de som er så små. Når han blir stor nok til å snu seg over selv, er den verste faren over.

Kanskje du kan få ham over i et slags sideleie når han har sovnet?

Ja, det kan jeg prøve.

[Mirabell]

Mine barn, særlig den yngste, sov desidert best på magen. Det hendte jeg lot dem sove på magen når jeg var våken og i nærheten. Noen ganger lot jeg dem sovne på magen, og snudde dem over på ryggen etterpå. Den yngste lot jeg få sove på magen fra ca 5 mnd alder, jeg var helt utslitt av skriking og våkenetter... Men man vet nå at mageleie gir stor økning i risiko for krybbedød, og babyen din er veldig liten ennå. Har du prøvd å snu ham over på rygg når han har sovnet?

[Gjest trultemor26]

Mine barn, særlig den yngste, sov desidert best på magen. Det hendte jeg lot dem sove på magen når jeg var våken og i nærheten. Noen ganger lot jeg dem sovne på magen, og snudde dem over på ryggen etterpå. Den yngste lot jeg få sove på magen fra ca 5 mnd alder, jeg var helt utslitt av skriking og våkenetter... Men man vet nå at mageleie gir stor økning i risiko for krybbedød, og babyen din er veldig liten ennå. Har du prøvd å snu ham over på rygg når han har sovnet?

Ja, men da våkner han og setter på alarmen igjen.

Snuppa mi sov på magen fra 6 mnd, da ville hun ikke ligge på ryggen mer, selv om hun ikke klarte å snu seg selv ennå fikk hun altså sove på magen. Men knerten er jo så liten ennå, så jeg er meget betenkt.

[Mirabell]

Ja, men da våkner han og setter på alarmen igjen.

Snuppa mi sov på magen fra 6 mnd, da ville hun ikke ligge på ryggen mer, selv om hun ikke klarte å snu seg selv ennå fikk hun altså sove på magen. Men knerten er jo så liten ennå, så jeg er meget betenkt.

Ja, det er ikke lett å vite hva man kan gjøre... Han er veldig liten ennå, det kan jo bedre seg. Virker det som det er kolikk? Begge mine hadde det, på den eldste hjalp det med Minifom, og på den yngste måtte jeg kutte ut melk. Jeg hadde også inntrykk av at magesmertene ble bedre av å ligge på magen. (og det merker jeg jo på meg selv også, hvis jeg har mageknip e.l.) Men kanskje forskjellige kolikk-tips kan virke?

[Gjest trultemor26]

Ja, det er ikke lett å vite hva man kan gjøre... Han er veldig liten ennå, det kan jo bedre seg. Virker det som det er kolikk? Begge mine hadde det, på den eldste hjalp det med Minifom, og på den yngste måtte jeg kutte ut melk. Jeg hadde også inntrykk av at magesmertene ble bedre av å ligge på magen. (og det merker jeg jo på meg selv også, hvis jeg har mageknip e.l.) Men kanskje forskjellige kolikk-tips kan virke?

HAn skriker ikke så mye. Han roer seg når han blir holdt eller får puppen i munn. Han skriker kun hvis han blir liggende for lenge før han blir plukket opp. Så da er det vel ikke kolikk? Og han har vanskeligheter med å sovne på ryggen har jeg nå funnet ut. Han har vel egentlig kun sovnet på magen eller på puppen når jeg tenker meg om.

[Gjest efoll]

Ja, min første var sånn. hun hadde kollik, og fikk ikke roen på ryggen. Til slutt lot jeg henne sove på magen, jeg var helt utslitt og det var ungen også. da begynte et nytt liv for oss. Skrikingen opphørte, ungen ble uthvilt og hun begynte så smått å smile.

Men jeg klarte selvsagt ikke å slappe av når hun sov på magen, og måtte sjekke henne ørten ganger...Ingen god opplevelse det, da.

[jubalong70]

Alle mine har også roet seg på magen i den alderen. De fikk sove slik på dagtid, men ikke på natta. Og det har gått helt greit.

På dagtid fulgte jeg jo med dem, for de sov på stua.

[Gjest trultemor26]

Ja, min første var sånn. hun hadde kollik, og fikk ikke roen på ryggen. Til slutt lot jeg henne sove på magen, jeg var helt utslitt og det var ungen også. da begynte et nytt liv for oss. Skrikingen opphørte, ungen ble uthvilt og hun begynte så smått å smile.

Men jeg klarte selvsagt ikke å slappe av når hun sov på magen, og måtte sjekke henne ørten ganger...Ingen god opplevelse det, da.

Hun sov på magen på natta også? Det tør ikke jeg tror jeg.

Vi hadde en liten turn her i stad. Han skulle ikke ligge på ryggen, ikke på siden. Det er ok å bli holdt, og det beste er å ligge inntil brystet. Da koser han seg. Så fort jeg legger han bort blir han urolig og begynner til slutt å skrike. Men jeg kan jo ikke sitte og holde på han hele tiden, da snuppa på 1,5 år krever sitt. Jeg la han på magen og da roet han seg med en gang og sovna.

[Gjest trultemor26]

Alle mine har også roet seg på magen i den alderen. De fikk sove slik på dagtid, men ikke på natta. Og det har gått helt greit.

På dagtid fulgte jeg jo med dem, for de sov på stua.

Ok, godt det er flere. Jeg hører han puste hele tiden (han er litt tett i nesa) så jeg har full kontroll på han. Ligger i stua. Deilig med noen timer fri *puh* det har vært hektisk her til tider.

[jubalong70]

Ok, godt det er flere. Jeg hører han puste hele tiden (han er litt tett i nesa) så jeg har full kontroll på han. Ligger i stua. Deilig med noen timer fri *puh* det har vært hektisk her til tider.

Ja, det er utrolig slitsomt den første tiden med de små. Også er det ikke like lett for pappa'n å ta dem heller, når det er pupp de skal ha - hele tiden...

Trøsten er at det går over

[amtyst]

Litt sent, men siden jeg ikke så noen av de andre nevne det, vil jeg bare skyte inn:

hva med å prøve osteopati eller kiropraktikk? Kjenner flere som har hatt veldig hell med det. Mange barn får ubehag av stivheter pga fødselen. Det er jo vel og bra at ungen sover når du er våken og kan passe på, men når skal du sove?

[Gjest trultemor26]

Ja, det er utrolig slitsomt den første tiden med de små. Også er det ikke like lett for pappa'n å ta dem heller, når det er pupp de skal ha - hele tiden...

Trøsten er at det går over

Jeg syntes ikke det var slitsomt med førstemann, men når jeg nå har henne _i tillegg_ er det veldig slitsomt ja. Hehe. Men de er nå herlige da.

[jubalong70]

Jeg syntes ikke det var slitsomt med førstemann, men når jeg nå har henne _i tillegg_ er det veldig slitsomt ja. Hehe. Men de er nå herlige da.

Det er utrolig stor forskjell på det å ha 1 og det å ha 2 barn. Man er liksom en person for lite hele tiden. Alltid er det ett barn som må vente. Ikke at barna har vondt av å vente. Men når man bare har ett barn kan man se til barnet omtrent umiddelbart når barnet gir lyd fra seg. Og man kan vie seg fullt og helt til dette barnet.

Og så får man ett barn til, og så er det plutselig to som vil ha oppmerksomhet hele tiden...

Men, det går nå greit hvis man bare husker å puste litt innimellom.

Jeg skal trøste deg med at overgangen fra 2 til 3 ikke er så stor som fra 1 til 2

[Gjest poden sov på magen]

Jeg gav meg og lot poden sove på magen jeg altså.

Til tross for alle advarslser, samt jeg mistet min lillesøster i krybbedød for 20 år siden.

Helsesøster og lege var enig med meg.

Poden nektet rett og slett å sove på ryggen, så både for hans og min skyld snudde jeg ham over på magen.

Poden hadde det rett og slett ikke komfortabelt på ryggen og jeg så ingen grunn til å plage ham i månedsvis pga av frykt.