Pokkers samvittighet!!!

[oppptimisten]

Den er snikende og altoppslukende.. Nå tror jeg ikke det at jeg sånn bokstavelig talt har mishandlet barnet mitt.. ;-)

Men den he*#¤' samvittigheten kommer snikende hver gang jeg går på kveldsvakt... Også jeg som lovet henne at når jeg bare var ferdig med utdannelsen min så skulle alt bli så meget bedre..

Istedet ser jeg henne mindre enn jeg noen gang har gjort... 3 kveldsvakter og en tidligvakt denne uken, gjør at jeg knapt ser henne noen minutter om dagen...

I går ringte hun og gråt så sårt fordi det hadde blitt noe kluss og misforståelser med ei venninne, og jeg hadde det så hektisk på jobben at jeg nesten ikke kunne snakke med henne og måtte ringe opp igjen...og da gråt hun om mulig enda mer.. HELE kvelden var ødelagt, og jeg måtte ringe pappa`n opp til flere ganger for å forsikre meg om at hun hadde det bra.... Nei, huff hva har jeg gjort??? Er det en lei overgang for oss begge mon tro, eller skal jeg jobbe hardt for å få en stilling som innebærer dagarbeide??... Tenker og tenker og tenker...