Hun forblir kanskje enebarn...

[Gemini]

Nei, man besøker selvsagt ikke sine gamle foreldre på sykehjemmet...

Det er varierende hvor mye besøk folk på sykehjem får.

Svigermor besøkte moren sin 2 ggr. per uke, mens broren vel knapt var innom mer enn 2 ganger i året, toppen 4.

[Sofline]

Det var ikke snakk om ikke å besøke, men å forvente at barna skal stille opp for å stelle sine gamle foreldre. Og det er to helt forskjellige ting.

Det er jo også forskjellige grader av å stille opp. Jeg vil i hvert fall hjelpe foreldrene mine om de blir syke hvis det kan bedre livskvaliteten deres.

[morsan]

Og som jeg skrev lenger ned i tråden, så er det ingen selvfølge at alle søsken stiller opp.

Svigermor opplevde fx at broren hennes var totalt fraværende i de årene da moren deres trengte hjelp med ulike instanser (trygdebolig, senere sykehjemsplass, og div. andre forhold). Selv da svigermor selv ble langvarig syk var det null engasjement for moren deres å spore fra broren.

En venninne opplever et nærmest ikke-eksisterende forhold til en bror, som i alle år har vært vanskelig å forholde seg til, som gjorde livet surt for henne dengang de var barn, og som fortsatt har et vanskelig gemytt, og som overhodet ikke var til noen hjelp da deres mor ble syk og døde.

Lignende forhold har jeg sett også i andre familier, at det slett ikke er sikkert at søsken har glede av hverandre i voksen alder (ikke nødvendigvis mens de er barn heller, selv om de er jevnaldrende).

Så det at det fungerer så fint i deres familie er vel og flott, men ingen selvfølge. Søsken kan ha masse glede av hverandre, eller være nærmest fremmede for hverandre, eller bitre uvenner. Mye kan skje, og familie er ikke synonymt med gode relasjoner.

"det slett ikke er sikkert at søsken har glede av hverandre i voksen alder"

Blant annet er det en celeber sak fra Sørum om akkurat det... :-(

[Sofline]

Det er varierende hvor mye besøk folk på sykehjem får.

Svigermor besøkte moren sin 2 ggr. per uke, mens broren vel knapt var innom mer enn 2 ganger i året, toppen 4.

Det er jo forskjell på folk. Sannsynligheten for at ens barn vil besøke en på sykehjemmet, hvis man havner der, er jo større hvis man får flere. Frekvensen av besøk blir jo også høyere selv om alle barna bare kommer en gang i måneden hver. Ikke at jeg ikke støtter trådstarters valg eller mener det er en grunn til å få mange barn.

Jeg skulle selv ønske jeg kunne besøke farmoren min på sykehjemmet oftere, men det er desverre en litt for stor avstand. Heldigvis har hun barna sine i nærheten. De sørget også for at farfaren min kunne bo hjemme lengre enn han hadde kunnet om de ikke stilte op da han var dødssyk. Ikke at jeg mener det er en selvfølge at alle gjør slikt, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :-)

[morsan]

Poenget er at det ikke er alltid man er tre søsken som deler på det, selv om man er tre søsken.

Det kan sikkert føles enda verre å i praksis være nesten alene om ansvaret fordi søsken ikke stiller opp, enn om man alltid har visst at man er enebarn og derfor kommer til å være den nærmeste, alene.

Det tror jeg du har veldig rett i.

Er man helt alene med ansvaret, enten det er som enebarn med gamle/syke foreldre, eller det er f eks i parforholdet eller på jobben, så slipper man i det minste irritasjonen over at den/de andre ikke gjør noe;-)

[Gemini]

"det slett ikke er sikkert at søsken har glede av hverandre i voksen alder"

Blant annet er det en celeber sak fra Sørum om akkurat det... :-(

Uff ja, men så ekstremt ille er det jo sjelden det går da...

[Gemini]

Det er jo forskjell på folk. Sannsynligheten for at ens barn vil besøke en på sykehjemmet, hvis man havner der, er jo større hvis man får flere. Frekvensen av besøk blir jo også høyere selv om alle barna bare kommer en gang i måneden hver. Ikke at jeg ikke støtter trådstarters valg eller mener det er en grunn til å få mange barn.

Jeg skulle selv ønske jeg kunne besøke farmoren min på sykehjemmet oftere, men det er desverre en litt for stor avstand. Heldigvis har hun barna sine i nærheten. De sørget også for at farfaren min kunne bo hjemme lengre enn han hadde kunnet om de ikke stilte op da han var dødssyk. Ikke at jeg mener det er en selvfølge at alle gjør slikt, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :-)

Selvsagt skjønner jeg hva du mener

Men jeg tror nok det er vanligere enn folk liker å tenke på at det ikke blir slik man skulle ønske, og kanskje så for seg for x antall år siden.

[Sofline]

"det slett ikke er sikkert at søsken har glede av hverandre i voksen alder"

Blant annet er det en celeber sak fra Sørum om akkurat det... :-(

Tja, de var vel venner inntil de ble tatt...

[Sofline]

Selvsagt skjønner jeg hva du mener

Men jeg tror nok det er vanligere enn folk liker å tenke på at det ikke blir slik man skulle ønske, og kanskje så for seg for x antall år siden.

Det er det nok.

Men jeg håper på å kunne stille opp for mine foreldre (til en viss grad; nok ikke la dem flytte hjem til meg) hvis det lar seg gjøre, selv om moren min påstår hun heller vil dø ung enn å komme på sykehjem.

[amber sun]

Jeg syns at utfra situasjon og alt du skriver her, så har dere tatt en veldig riktig avgjørelse.

[morsan]

Tja, de var vel venner inntil de ble tatt...

Tror du tenker på ektefellene og ikke søsknene nå.

[morsan]

Uff ja, men så ekstremt ille er det jo sjelden det går da...

Ja, heldigvis!! :-)

Men man hører jo om en del andre tilfeller der det ikke ender med mord, men at søsken ikke er på talefot. Jeg vet om noen slike tilfeller, hvor de ikke hilser på hverandre en gang. I det ene tilfellet har de hytter rett ved siden av hverandre, og man sitter demonstrativt med ryggen til hverandre på hver sine terrasser.... :-(

Veldig trist, og uvennskapet startet etter at den lengstlevende forelderen var død.

[Gjest gjør som det passer for deres familie]

Det er jo også forskjellige grader av å stille opp. Jeg vil i hvert fall hjelpe foreldrene mine om de blir syke hvis det kan bedre livskvaliteten deres.

Jeg er den eneste av mine søsken som steller min mor.(så det hjelper ikke å være mange i familien). Og jeg kan forsikre deg at det er så tungt og tar så mye av min fritid at det går utover min egen familie.

Jeg skal selv si til mine barn når jeg er aldrende at de skal ikke føle samvittighet om at de må stelle med meg. Jeg vil mye heller at de skal kose seg med sin egen familie i den lille fritiden de har i vårt dobbeltarbeidende samfunn istedenfor at jeg skal bli deres byrde.

Et besøk av og til skal være mer enn nok!

[Sofline]

Tror du tenker på ektefellene og ikke søsknene nå.

De er da fortsatt gift (og venner) så vidt jeg vet...

[Sofline]

Jeg er den eneste av mine søsken som steller min mor.(så det hjelper ikke å være mange i familien). Og jeg kan forsikre deg at det er så tungt og tar så mye av min fritid at det går utover min egen familie.

Jeg skal selv si til mine barn når jeg er aldrende at de skal ikke føle samvittighet om at de må stelle med meg. Jeg vil mye heller at de skal kose seg med sin egen familie i den lille fritiden de har i vårt dobbeltarbeidende samfunn istedenfor at jeg skal bli deres byrde.

Et besøk av og til skal være mer enn nok!

Du sier jo at ingen barn skal tvinges til å passe sine foreldre når de blir gamle. Hvorfor gjør du det da når du ikke vil?

Uansett så er sannsynligheten for å få et barn som bryr seg når man blir gammel større jo flere barn man får...

[morsan]

De er da fortsatt gift (og venner) så vidt jeg vet...

Ja, jeg har heller ikke hørt noe annet. Men "de ble tatt" passet liksom ikke på søskenparet;-)

[kaffepiken]

Jeg syns du framstår som en moden og fornuftig person som evner både å sette barnets behov først, og objektivt vurdere din families ressurser og begrensninger. Du er nok en god mor for datteren din tror jeg! )

Jeg har alltid ment at man ikke bør få flere barn enn man har overskudd og økonomi til å ta seg av, og det må være lov å få ett barn og være fornøyd med det.

[Gjest Tatjana]

Det er ikke nødvendigvis synd på enebarn. Kjedelige ferier? La henne ta med en venn noen ganger, dersom dere takler det. Ellers finnes det mye her i verden som er langt tristere enn enebarn som får dra på ferie.

Selv har jeg 6 års aldersforskjell mellom min eldste og nr to, og du kan tro jeg har fått mye pepper for det. Men jeg tror ikke eldstebarnet hadde det ille.

En ting vil jeg si: Styr unna slike mennesker som på død og liv må fortelle deg alt om enebarnas negative egenskaper. Det fikk vi mye av, gjerne rett foran barnet mitt. Utlegninger om bortskjemte enebarn og uselvstendige mammadalter og i det hele tatt. Mange tenker fortsatt slik.

Ut i fra ditt innlegg tenker jeg at du/dere har tatt den riktige avgjørelsen. Og husk: Det som er riktig for dere, er riktig for dere. Ikke la noen rokke ved det!

[Kalevala]

Det er ikke nødvendigvis synd på enebarn. Kjedelige ferier? La henne ta med en venn noen ganger, dersom dere takler det. Ellers finnes det mye her i verden som er langt tristere enn enebarn som får dra på ferie.

Selv har jeg 6 års aldersforskjell mellom min eldste og nr to, og du kan tro jeg har fått mye pepper for det. Men jeg tror ikke eldstebarnet hadde det ille.

En ting vil jeg si: Styr unna slike mennesker som på død og liv må fortelle deg alt om enebarnas negative egenskaper. Det fikk vi mye av, gjerne rett foran barnet mitt. Utlegninger om bortskjemte enebarn og uselvstendige mammadalter og i det hele tatt. Mange tenker fortsatt slik.

Ut i fra ditt innlegg tenker jeg at du/dere har tatt den riktige avgjørelsen. Og husk: Det som er riktig for dere, er riktig for dere. Ikke la noen rokke ved det!

"Ellers finnes det mye her i verden som er langt tristere enn enebarn som får dra på ferie."

Så klokt og veldig sant.

En setning som setter ting i perspektiv.

Fra en som også har et enebarn som kjeder seg litt på ferie

[Gjest gjør som det passer for deres familie]

Du sier jo at ingen barn skal tvinges til å passe sine foreldre når de blir gamle. Hvorfor gjør du det da når du ikke vil?

Uansett så er sannsynligheten for å få et barn som bryr seg når man blir gammel større jo flere barn man får...

Hadde min mor sagt til meg tidligere at jeg ikke skulle behøve å hjelpe så mye, selvom hun kom til å trenge det, så hadde jeg kanskje tatt det mye lettere. Nå plager nettopp samvittigheten meg så mye om hva som bør gjøres at jeg prøver å stille opp mest mulig.

Derfor vil jeg selv si ifra til mine barn at de skal tenke mest på seg selv og sine.

Hvis du enda ikke er oppi en slik pleiesituasjon så vil du ikke kunne forestille deg hvordan det er. Tanken om å være tilstede for de gamle er god, men veldig vanskelig å gjennomføre.

Derfor er slike argumenter om at jo flere barn man får jo mer hjelp får man som gammel veldig egoistiske. Man bør jo nesten være hjemmearbeidende hvis det skal la seg gjennomføre på en tilfredstillende måte. Og det er ikke ofte at flere søsken stiller opp like mye.