Barn med hiv.

[Sofline]

Flere har blitt uforklarlig smittet av HIV, hvem vet hva som er smitteårsaken i de tilfellene?

Sakset dette om Hiv fra et opplysningssted på internett

"Hos en smittet person kan en finne hiv i alle kroppsvæsker. Det er imidlertid bare blod, sæd og skjedevæske som har praktisk betydning i smittesammenheng. Det er påvist at hiv kan overføres gjennom morsmelk. I Norge anbefales derfor hiv-positive mødre ikke å amme."

HIV finnes altså i alle kroppsvæsker, og kan i teorien smitte via all væske til væske-kontakt, men det er sjelden slik i praksis heldigvis!

Morsmelk ja, men ikke spytt og tårer. Man blir ikke hiv-smittet av å kysse en med hiv.

[Katt-ja]

Nei, det smitter IKKE via "væske-til-væske"-kontakt!

Hvis det skal kunne oppstå en reell smittesituasjon, må SAMTLIGE av følgende kriterier være oppfylt:

1. Viruset må ha en vei UT av kroppen på bæreren (som regel via blod, men kan også finnes i andre væsker)

2. Det må være en viss mengde av viruset (hvilket i de aller fleste tilfeller utelukker alle andre kroppsvæsker enn blod som smittefarlige).

3. Viruset må finne en vei INN i kroppen på den som evt. skal kunne bli smittet. Dette vil si et åpent (blødende) sår.

Viruset kommer seg ikke inn via hel hud. Altså: Har man ikke åpne sår, kommer ikke viruset seg inn (selv om den smittede blør). Har man et åpent sår, må man få blod (eller STORE mengder blodblandet snørr, tårer, sæd, spytt, urin eller avføring) opp i såret.

"Viruset kommer seg ikke inn via hel hud." Hva med slimhinner?

[Sofline]

Jeg ville snakket med foreldrene til det smittede barnet (eventuelt med førskolelærer/lærer først) og spurt hvordan de syntes vi burde forholde oss. Kanskje de ønsket at vi skulle informere barna om at vedkommende har en blodsykdom, så hvis h*N slår seg, skal de alltid tilkalle en voksen og være forsiktige? Eller kanskje de mener deres eget barn er såpass forsiktig at det ikke er nødvendig.

Jeg gikk på ungdomsskole med en hiv-smittet bløder, og vi visste ikke det (men h*n visste detjo selv, var blitt fortalt det i 12-års alderen). Men h*n var jo bløder, så h*n var jo særdeles obs på skader og blod uansett.

Godt poeng, at man bør diskutere det med foreldrene til den smittede. Det er antakelig dem som vet mest.

[Gjest Kvark]

Jeg har et barn som er bærer av hepatitt B. Hepatitt B sies å være mer smittsomt enn HIV (hvis man ikke er vaksinert), men ingen har blitt smittet av barnet mitt, hverken i barnehagen, på skolen eller andre steder.

Det skal MYE til å bli smittet i barnehagen - både av HIV og hepatitt B.

Barnet mitt vet at h*n må være forsiktig med blodsøl, og er veldig bevisst på dette selv.

For å være ærlig, så når jeg ser hvordan mange takler dette å ha et smittet barn "i nærheten" (de holder barna sine unna "for sikkerhets skyld" - og det til tross for masse opplysning om emnet) så hadde jeg neppe fortalt det til flere enn jeg måtte.

Det å ikke opplyse andre foreldre er å leke med livet til de andre barna.

Det høres ut som det er tilfelfeldightene som rår.

Hvordan ble barnet ditt smittet av Hepatitt egentlig?

Er det adoptert?

[Sofline]

"Viruset kommer seg ikke inn via hel hud." Hva med slimhinner?

Det kan det (jmf. sexsmitte), men sannsynligheten er ikke særlig stor.

[Gjest Wita]

Nå er det ikke jeg som stilte spørsmålet i utgangspunktet, men man kan ikke sammenlikne situasjonen i Afrika med en HIV-smittet her hjemme! Her finnes det medisiner man kan ta, som praktisk talt gjør at man kan leve som "frisk", og uten fare for å smitte noen.

For egen del tror jeg at jeg hadde satt pris på å få vite om smitten, men jeg hadde aldri tenkt tanken om å nekte mine barn å leke med et HIV-smittet barn. Og med de holdningene og fordommene som kommer fram i innleggene her, så kan jeg godt forstå om det ikke informeres om smitten til kreti og pleti...

Hjelpe meg! HIV er ikke lengre en pest i den vestlige verden. Jeg mener å huske at jeg elste en gang at en riktig medisisnert HIV-smittet kunne ha vanlig hetrofil sex, uten at man trengte å frykte smitte - altså lage barn på den gode, gammeldagse måten.

Men HIV er definitivt en pest i den delen av verden hvor man ikke har tilgang på medisiner.

"men man kan ikke sammenlikne situasjonen i Afrika med en HIV-smittet her hjemme! Her finnes det medisiner man kan ta, som praktisk talt gjør at man kan leve som "frisk", og uten fare for å smitte noen"

Jeg synes du bagataliserer litt.

Medisinene i seg selv, hindrer vel ikke smitte?

Har selv en sønn med medfødt immunsvikt. På langt nær så alvorlig som hiv og ikke smittsomt heller, men om medisinene holder ham frisk er det ikke en sykdom man gjerne vil ha. Ihverfall ikke hiv som forløpig korter levealderen.

Jeg ville ikke ha nektet mitt barn å leke med en hiv-smittet, men jeg vil vite for å kunne ta forholdsregler.

[Gjest Kitty Cat 82]

Morsmelk ja, men ikke spytt og tårer. Man blir ikke hiv-smittet av å kysse en med hiv.

Jo, jeg har hørt at en kan smittes dersom en f.eks. begge har munnsår, slik at en må være litt føre var.

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i denne situasjonen, for jeg har ikke barn selv. Men jeg tror at jeg ville være åpen om det, og fortelle mitt barn at en ikke skal være i kontakt med andres blod etc.

Og så synes jeg at det bør være åpenhet om det, slik at barna ikke fryser ut og er redd for den som er litt annerledes. Og de voksne bør kunne snakke om det seg i mellom på en ikke-støtende måte, men heller mer praktisk og informasjonsrettet måte.

[Gjest hepatittB]

Jeg vet mye om hiv og er alikevel veldig skeptisk til om jeg ville ha dette barnet til å være omgangsvenner med mine barn.

Det kommer veldig ann på situasjonen om skole og barnehage tok dette såpass på alvor at barnet ble tatt hånd om umiddelbart hvis det begynte å blø fra et sår på hendene f.eks.

Selv kommer mine barn hjem med skrubbsår nesten hver uke så det hadde vært stor sjanse for at smitte kunne ha skjedd.

Jeg er kanskje den eneste her inne som tør å si dette i full offentlighet selv om det ikke er moralskt riktig?

Kanskje ditt barn ikke har fått god nok opplæring hjemme hva eget og andres blodsøl angår?

Mitt barn (som faktisk er smittebærer) ville aldri finne på å komme vandrende hjem med åpne skrubsår. H*n er svært nøye med å sørge for å hindre blodsøl, og for å beskytte andre mot eget blod. Det være seg å be en voksen om hjelp til å ta rede på blodsøl, at ingen får røre tannbørsten til barnet, at ingen drikker av samme glass eller bruker samme lypsyl hvis h*n har sår på eller i munnen etc etc.

Men like viktig: H*n er også forsiktig med ANDRES blod. For som legen sa til meg da barnet mitt fikk diagnosen:

"Se sånn på det: Nå vet du hva h*n har, og hva h*n IKKE har. De fleste foreldre har ingen anelse, men tenker at det skjer ikke mitt barn, og tenker ikke at barnet kan bli utsatt eller utsette andre for blodsmitte før de får vite om noen som HAR viruset. Men da går de ofte til gjengjeld av skaftet."

[Sofline]

Jo, jeg har hørt at en kan smittes dersom en f.eks. begge har munnsår, slik at en må være litt føre var.

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i denne situasjonen, for jeg har ikke barn selv. Men jeg tror at jeg ville være åpen om det, og fortelle mitt barn at en ikke skal være i kontakt med andres blod etc.

Og så synes jeg at det bør være åpenhet om det, slik at barna ikke fryser ut og er redd for den som er litt annerledes. Og de voksne bør kunne snakke om det seg i mellom på en ikke-støtende måte, men heller mer praktisk og informasjonsrettet måte.

Så er det jo via munnsåret smitten overføres.

Ellers enig i det du sier.

[snø]

"men man kan ikke sammenlikne situasjonen i Afrika med en HIV-smittet her hjemme! Her finnes det medisiner man kan ta, som praktisk talt gjør at man kan leve som "frisk", og uten fare for å smitte noen"

Jeg synes du bagataliserer litt.

Medisinene i seg selv, hindrer vel ikke smitte?

Har selv en sønn med medfødt immunsvikt. På langt nær så alvorlig som hiv og ikke smittsomt heller, men om medisinene holder ham frisk er det ikke en sykdom man gjerne vil ha. Ihverfall ikke hiv som forløpig korter levealderen.

Jeg ville ikke ha nektet mitt barn å leke med en hiv-smittet, men jeg vil vite for å kunne ta forholdsregler.

Jeg skal se om jeg klarer å lete opp den artikkelen, men jeg mener bestemt at det nå finnes en medisin som gjør viruset "sovende", og hindrer at det smitter. Det er ikke meningen å bagetalisere, men noen her inne er jo rent overhysterisk redd for å bli smittet, og da mener jeg at de er dårlig opplyst mht til HIV. Og jeg er ikke spesielt overopplyst, men har lest nok til å forstå at HIV og smittefare ikke lengre er det det var.

Og jeg er helt enig i at ingen ønsker sykdommer på ungene sine. Men det er et stykke derfra, til å få angstanfall med tanken på å omgås mennesker med HIV.

[Gjest ja jeg hadde vært skeptisk.]

Men du sier det med anonymt nick...

Om jeg har nick eller ei har ingen betydning.

Det er flere her inne som ikke ville ha hatt noen betenkligheter med et smittet barn i følge deres utsagn.

Nå er det kommet flere svar fra noen som også ville vært bekymret. Og jeg tror at vår andel er veldig representativ i dagliglivet. Men ofte skrives det her inne om det som er det riktige å mene om en sak. Det var det jeg ville frem til.

[Dorthe]

Jeg har et barn som er bærer av hepatitt B. Hepatitt B sies å være mer smittsomt enn HIV (hvis man ikke er vaksinert), men ingen har blitt smittet av barnet mitt, hverken i barnehagen, på skolen eller andre steder.

Det skal MYE til å bli smittet i barnehagen - både av HIV og hepatitt B.

Barnet mitt vet at h*n må være forsiktig med blodsøl, og er veldig bevisst på dette selv.

For å være ærlig, så når jeg ser hvordan mange takler dette å ha et smittet barn "i nærheten" (de holder barna sine unna "for sikkerhets skyld" - og det til tross for masse opplysning om emnet) så hadde jeg neppe fortalt det til flere enn jeg måtte.

Det er jeg jammen meg enig med deg i når man ser reaksjonene nedover her. Utrolig hvor folk som tydelig er uten kunnskap, plutselig er allvitende.

[calendula]

"Viruset kommer seg ikke inn via hel hud." Hva med slimhinner?

Slimhinnene er et problem fordi det mye lettere blir rifter i slimhinnene enn vanlig hud, ikke fordi smitten så mye lettere passerer slimhinnene.

[Sofline]

Om jeg har nick eller ei har ingen betydning.

Det er flere her inne som ikke ville ha hatt noen betenkligheter med et smittet barn i følge deres utsagn.

Nå er det kommet flere svar fra noen som også ville vært bekymret. Og jeg tror at vår andel er veldig representativ i dagliglivet. Men ofte skrives det her inne om det som er det riktige å mene om en sak. Det var det jeg ville frem til.

Sikkert, men jeg reagerer på at du skriver at du sikkert er den eneste som tør stå frem med en politisk ukorrekt mening, og så bruker anonymt nick.

[Gjest Wita]

Jeg skal se om jeg klarer å lete opp den artikkelen, men jeg mener bestemt at det nå finnes en medisin som gjør viruset "sovende", og hindrer at det smitter. Det er ikke meningen å bagetalisere, men noen her inne er jo rent overhysterisk redd for å bli smittet, og da mener jeg at de er dårlig opplyst mht til HIV. Og jeg er ikke spesielt overopplyst, men har lest nok til å forstå at HIV og smittefare ikke lengre er det det var.

Og jeg er helt enig i at ingen ønsker sykdommer på ungene sine. Men det er et stykke derfra, til å få angstanfall med tanken på å omgås mennesker med HIV.

Da har jeg lært noe nytt i dag:) Dette visste jeg ikke.

[Gjest hepatittB]

Det å ikke opplyse andre foreldre er å leke med livet til de andre barna.

Det høres ut som det er tilfelfeldightene som rår.

Hvordan ble barnet ditt smittet av Hepatitt egentlig?

Er det adoptert?

Hva har det med saken å gjøre?

Du mener jo tydeligvis at jeg er en uansvarlig mor, ettersom jeg ikke ønsker å informere Gud og hvermann og dermed stigmatisere barnet mitt. Eller som du sa et annet sted i tråden: "Opplysningsplikten må veie tyngre enn risikoen for sladder."

Hvilken opplysningsplikt snakker du om? Er det plikten til å fortelle alle foreldrene om dette, slik at de (som det også var nevnt i tråden her) kan lære barna sine å unngå mitt barn i tilfelle det skal begynne å gråte, tisse, blø eller sikle og dermed smitte dem?

Jeg har ivaretatt ALLE barnas (også mitt egets) interesser både i barnehagen og i skolen. Med dette mener jeg at jeg har fått smittevernlege og helsesøster på banen og fulgt deres henvisninger. Saken er bare at de er enige med meg: Ta grundige forholdsregler, UTEN å stigmatisere barnet og skape hysteri.

Jeg går ut fra at alle her skjønner at jeg gjør alt som gjøres kan for at barnet mitt ikke skal smitte andre. Det gjør jeg fordi jeg ikke unner noen andre samme diagnose - og også fordi jeg bare kan TENKE meg hvilket kaos det ville utløse.

Men midt oppi alt dette så handler det faktisk om et enestående, vakkert, morsomt og vidunderlig lite menneske, med akkurat samme følelser, drømmer, lengsler og behov som alle ikke-smittede små mennesker.

[Gjest hepatittB]

Det er jeg jammen meg enig med deg i når man ser reaksjonene nedover her. Utrolig hvor folk som tydelig er uten kunnskap, plutselig er allvitende.

Tusen takk for støtte :-)

[snø]

Tok et kjapt lite søkt på HIV, og her er hva norsk helseinformasjon skriver:

http://www.nhi.no/?tab=1&art=173

Som man ser skriver de nederest:

"HIV/AIDS-sykdommen regnes i dag (nov 06) som en kronisk sykdom med overlevelse på lik linje med diabetes."

Bare for å sette ting litt i perspektiv. Ikke noe forsøk på å bagetalisere HIV, men bare for å understreke at HIV/AIDS for vesten ikke er den katastrofen som man leser om i Afrika, da det er utviklet så mange gode medisine.

Kan være greit å vite om man skulle møte på et stakkars barn med HIV....

[kamazi]

Morsmelk ja, men ikke spytt og tårer. Man blir ikke hiv-smittet av å kysse en med hiv.

Joooa... vi hadde et prosjekt om hiv-smitte via spytt i naturfagen på videregående, det går fint bare man slafser tilstrekkelig: ved overføring av minst sju liter spytt kan hiv potensielt smitte =)

[Sofline]

Hva har det med saken å gjøre?

Du mener jo tydeligvis at jeg er en uansvarlig mor, ettersom jeg ikke ønsker å informere Gud og hvermann og dermed stigmatisere barnet mitt. Eller som du sa et annet sted i tråden: "Opplysningsplikten må veie tyngre enn risikoen for sladder."

Hvilken opplysningsplikt snakker du om? Er det plikten til å fortelle alle foreldrene om dette, slik at de (som det også var nevnt i tråden her) kan lære barna sine å unngå mitt barn i tilfelle det skal begynne å gråte, tisse, blø eller sikle og dermed smitte dem?

Jeg har ivaretatt ALLE barnas (også mitt egets) interesser både i barnehagen og i skolen. Med dette mener jeg at jeg har fått smittevernlege og helsesøster på banen og fulgt deres henvisninger. Saken er bare at de er enige med meg: Ta grundige forholdsregler, UTEN å stigmatisere barnet og skape hysteri.

Jeg går ut fra at alle her skjønner at jeg gjør alt som gjøres kan for at barnet mitt ikke skal smitte andre. Det gjør jeg fordi jeg ikke unner noen andre samme diagnose - og også fordi jeg bare kan TENKE meg hvilket kaos det ville utløse.

Men midt oppi alt dette så handler det faktisk om et enestående, vakkert, morsomt og vidunderlig lite menneske, med akkurat samme følelser, drømmer, lengsler og behov som alle ikke-smittede små mennesker.

Utenom tema, men hva er egentlig hepatitt B?

Blir man aldri kvitt det? Og er det risiko for at man fører sykdommen videre til fosteret hvis man blir gravid?

Grunnen til at jeg lurer er at jeg vet om en som ble smittet av enten hepatitt B eller C som har fått barn senere.