Barn med hiv.

[Gjest egoistisk kanskje]

Når jeg leser alle reaksjonen nedover her skjønner jeg svært godt at du ikke informerer alle og enhver.

Det burde vært opplysningsplikt om sånnt så fikk enhver bestemme selv om hvor mye de ville sikre seg. Dette har ikke noe med fordommer å gjøre men hvor mye man ønsker å sikre seg og hvor redd man er som person. Noen velger å la barn gå alene på en sterkt traffikert vei, andre ikke. Ingen kritiserer de som velger å følge barna sine. Men når det gjelder hiv skal liksom alle være tvunget til å ta en sjangse fordi man skal ta hensyn til de smittede.

Så lenge det ikke er opplysningsplikt må du også regne med at en del foreldre vil nekte sine barn og i hele tatt leke med adopterte for å sikre seg. Vet om mange som er livredde slik smitte, mye reddere enn meg.

[over30firebarn]

Jeg hadde behandlet dette barnet på lik linje med andre barn.Smittefare og HIV hadde jeg ikke ofret en tanke. Det skal mye til...

[Gjest Jernia]

Det burde vært opplysningsplikt om sånnt så fikk enhver bestemme selv om hvor mye de ville sikre seg. Dette har ikke noe med fordommer å gjøre men hvor mye man ønsker å sikre seg og hvor redd man er som person. Noen velger å la barn gå alene på en sterkt traffikert vei, andre ikke. Ingen kritiserer de som velger å følge barna sine. Men når det gjelder hiv skal liksom alle være tvunget til å ta en sjangse fordi man skal ta hensyn til de smittede.

Så lenge det ikke er opplysningsplikt må du også regne med at en del foreldre vil nekte sine barn og i hele tatt leke med adopterte for å sikre seg. Vet om mange som er livredde slik smitte, mye reddere enn meg.

Jeg syns du burde beskytte ditt barn og ikke la det gå i barnehage eller skole i det hele tatt. Det er jo det beste. Tenk om noen er adoptert fra øst-europa f.eks. og du ikke ser det? Det er jo ikke bare HIV og hepatitt andre barn kan ha uten at du er informert, hva med alle andre sykdommer?

[mariaflyfly]

Ville du vært redd for smitte?

Nei.

Hadde du vært redd for å be barnet med hjem/bursdagsselskap?

Nei.

Hva ville du sagt til ditt barn om dette barnet med hiv?

Med mindre det ble tatt opp av lærere/pedagoger/foreldrene til barnet ville jeg ikke sagt noe til barnet mitt.

Ville du helst sett at ditt barn ikke lekte med dette hiv-pos.barn?

Hvis barnet mitt likte å leke med dette barnet hadde jeg ikke hatt noe i mot det.

HIV smitter veldig vanskelig. Og det smitter ikke ved vanlig kontakt. Barnehagepersonalet/skolepersonalet vil være informert om forhåndsregeler som skal tas ved blødninger hos dette barnet. Og hadde barnet blødd hos oss hadde jeg vært litt ekstra forsiktig. Men barnet hadde fått både kos og "blåse på" av meg!

Du svarer akkurat det jeg tenker også.

[Gjest egoistisk kanskje]

Hva slags forholdsregler kunne du som forelder tenke deg å ta mens barnet ditt var i barnehagen sammen med barnet mitt?

Hvordan ser du for deg at du skulle gjøre fireåringen din i stand til å beskytte deg mot smitte - dvs forholdsregler som ikke smittevernlege, helsesøster og barnehagepersonell var i stand til å ta?

Skulle du være i barnehagen sammen med barnet ditt, for å beskytte det mot barnet mitt? Betyr det i så fall at du ikke stoler på at jeg, smittevernlege, helsesøster og barnehagepersonell er vårt ansvar bevisst?

For jeg går ut fra at du fikk med deg at jeg ikke ville informere FLERE ENN NØDVENDIG. Det betyr selvsagt at jeg informerer de jeg må/bør, og det går jeg ut fra at f.eks smittevernlegen i kommunen har rimelig god peiling på.

Beklager, men jeg tror ikke hverken ditt eller mitt barn ville ha fordeler av det i sosial, menneskelig, emosjonell eller helsemessig forstand om du skulle be barnet ditt om å holde god avstand fra barnet mitt.

Selvsagt trenger jeg å vite det. Barn har jo ofte venner med hjem og i bursdager og det er jo ikke så uvanlig at barn faller og slår seg.

Hadde du virkelig tatt sjangsen på å sende ditt barn hjem til noen uten å fortelle det til de foreldrene? Huff da er folk mere gal enn jeg vil tro.

[mariaflyfly]

Det samme reagerte jeg på...!

Samme tenkte jeg.

[Gjest egoistisk kanskje]

Jeg syns du burde beskytte ditt barn og ikke la det gå i barnehage eller skole i det hele tatt. Det er jo det beste. Tenk om noen er adoptert fra øst-europa f.eks. og du ikke ser det? Det er jo ikke bare HIV og hepatitt andre barn kan ha uten at du er informert, hva med alle andre sykdommer?

Nå begynner du og bli helt på sidelinjen. Det ene barnet mitt leker mye med et som er adoptert faktisk og er ikke tenkt til å nekte henne det. Vet at foreldrene hennes er oppegående. Tror nok aldri de ville latt være å fortelle om barnet skulle han en farlig smittsom sykdom.

[Gjest Jernia]

Nå begynner du og bli helt på sidelinjen. Det ene barnet mitt leker mye med et som er adoptert faktisk og er ikke tenkt til å nekte henne det. Vet at foreldrene hennes er oppegående. Tror nok aldri de ville latt være å fortelle om barnet skulle han en farlig smittsom sykdom.

Men hvordan har du tenk den opplysningsplikten burde være? Skal man informere de barna leker mest med, alle på avdelingen, alle i hele barnehagen/skolen?

Man har faktisk opplysningsplikt ovenfor egen ektefelle før ekteskapsinngåelse og leger har meldeplikt til smittevernlege, men ellers er vet jeg ikke om noen slik plikt i dag.

Tror det hadde vært svært vanskelig å sette grenser for i hvilke tilfeller det skulle være nødvendig og pliktig. Og jeg er uenig med deg hvis du mener det burde være en moralsk plikt å informere alle foreldre til alle i barnehagen hvis ikke styrer og smittevernlege anbefaler det.

[calendula]

Hva har det med saken å gjøre?

Du mener jo tydeligvis at jeg er en uansvarlig mor, ettersom jeg ikke ønsker å informere Gud og hvermann og dermed stigmatisere barnet mitt. Eller som du sa et annet sted i tråden: "Opplysningsplikten må veie tyngre enn risikoen for sladder."

Hvilken opplysningsplikt snakker du om? Er det plikten til å fortelle alle foreldrene om dette, slik at de (som det også var nevnt i tråden her) kan lære barna sine å unngå mitt barn i tilfelle det skal begynne å gråte, tisse, blø eller sikle og dermed smitte dem?

Jeg har ivaretatt ALLE barnas (også mitt egets) interesser både i barnehagen og i skolen. Med dette mener jeg at jeg har fått smittevernlege og helsesøster på banen og fulgt deres henvisninger. Saken er bare at de er enige med meg: Ta grundige forholdsregler, UTEN å stigmatisere barnet og skape hysteri.

Jeg går ut fra at alle her skjønner at jeg gjør alt som gjøres kan for at barnet mitt ikke skal smitte andre. Det gjør jeg fordi jeg ikke unner noen andre samme diagnose - og også fordi jeg bare kan TENKE meg hvilket kaos det ville utløse.

Men midt oppi alt dette så handler det faktisk om et enestående, vakkert, morsomt og vidunderlig lite menneske, med akkurat samme følelser, drømmer, lengsler og behov som alle ikke-smittede små mennesker.

Jeg tror du gjør rett i å handle som du gjør. Smittefaren ved blodoverførte sykdommer er langt overdrevet i hodene til folk flest.

Det viktigste er at vi alle lærer våre barn opp til å ta generelle forholdsregler ved håndtering av blod, samtidig som vi sier, at hvis noen blør mye og trenger akkutt hjelp må man hjelpe til selv om man får blod på seg. Etterpå vasker man hendene med såpe og varmt vann.

[Gjest Kvark]

De fleste som blir smittet av Hepatitt B, klarer å nedkjempe viruset. Noen få blir kroniske bærere av viruset.

De fleste som blir bærere av viruset, er friske og spreke som få, men går til årlige kontroller for sikkerhets skyld.

Mitt barn en av de ytterst få som ikke er fullt så heldig, og har hatt en periode med aktiv leverbetennelse. Nå er h*n heldigvis på bedringens vei! :-)

Jeg har informert barnehage, skole og SFO om situasjonen. Smittvernlege og helsesøster mente at smitterisikoen er så liten at det ikke er nødvendig å gå "offentlig" ut med det, så lenge skole, SFO og barnehage er godt informert og vet hvordan de skal forholde seg i hverdagen, og hva de skal gjøre dersom en smittesituasjon skulle oppstå.

Dersom alle foreldre skulle informeres, er risikoen stor for at det ville oppstå et større eller mindre hysteri. Vaksinen er dyr, og disse vil måtte betale det selv. Kanskje mer fristende å be ungene om å skygge banen?

Jeg har jo, tross alt, også mitt eget barn å ta vare på. Og så lenge hele fagmiljøet mener jeg har håndtert dette på beste og mest fornuftige måter for alle parter, så velger jeg å stole på det.

Flott at det går bedre med barnet ditt!

Vil bare si det, at om jeg var moren til et av ditt barns klassekamerater, ville jeg satt STOR pris på om du fortalte meg om smitten.

Da kunne jeg vaksinere barnet mitt (vaksineprisen ville vært betydningsløs for meg i en slik sammenheng), og de to kunne leke ubekymret sammen videre.

Da ville jeg ikke ofret den saken en tanke mer, for da visste jeg at alt var trygt.

[calendula]

Selvsagt trenger jeg å vite det. Barn har jo ofte venner med hjem og i bursdager og det er jo ikke så uvanlig at barn faller og slår seg.

Hadde du virkelig tatt sjangsen på å sende ditt barn hjem til noen uten å fortelle det til de foreldrene? Huff da er folk mere gal enn jeg vil tro.

Hvordan håndterer DU evt blødning hos et barn som er på besøk?

Du søler vel ikke rundt i andre sitt blod hvis du kan unngå det, men tar vanlige forholdsregeler. Hvis det står om livet, regner jeg med at også DU ville ha tattsjansen på å få blod på deg, eller...

Da gjør det ingen forskjell om du vet om smitten eller ikke.

[Gjest hepatittB]

Selvsagt trenger jeg å vite det. Barn har jo ofte venner med hjem og i bursdager og det er jo ikke så uvanlig at barn faller og slår seg.

Hadde du virkelig tatt sjangsen på å sende ditt barn hjem til noen uten å fortelle det til de foreldrene? Huff da er folk mere gal enn jeg vil tro.

Jeg sender barnet mitt både hit og dit, uten å føle noe som helst ansvar for å informere i øst og vest.

Da h*n var mindre, var jeg jo stort sett med når det var noe. Nå er h*n er grundig opplært i hvordan h*n skal forholde seg dersom det skulle oppstå en smittesituasjon - noe det til nå aldri har gjort, hverken hjemme, på skolen eller på besøk.

H*n vet allerede så mye om blod og blodsmitte at h*n sannsynligvis har adskillig mindre risiko enn de fleste for å bli smittet av andre.

Men det hjelper vel ikke for deg - i dine øyne er jeg jo gal.

[calendula]

Selvfølgelig har jeg det :-)

Jeg ønsker IKKE at noen skal måtte oppleve å bli smittet av mitt barn.

Og jeg ønsker IKKE at mitt barn skal måtte bære ansvaret for å ha smittet noen.

Og (for the record): Joda, h*n er adoptert, og var smittet da h*n kom.

Da må alle hysterikere straks forby sine barn å leke med "de adopterte". Man vet jo aldri.

;-)

[Mrs. Wallace]

Ja ville vært veldig redd for smitte, det er ikke til å stikke under en stol.

Barn deler snørr, tårer og skrubbsår, smitte kan lettere skje med småbarn enn med større som greier å ta sine forholdsregler.

Barnehagen har en plikt til å informere andre foreldre om hivsmittede barn der.

Opplysningsplikten må veie tyngre enn risikoen for sladder.

Selvfølgelig skal barnet behandles med respekt og ikke fryses ut, men info trengs når det er hiv med i bildet.

Hvis det hadde vært så lett å bli smittet, ville antall smittede i hardt rammede befolkningsgrupper fordelt seg mye jevnere, aldersmessig. Slik det er nå, ser man at i feks afrikanske land med høy smitteforekomst, er det forbløffende få barn som er smittet i forhold til antall voksne. Hvordan kan det ha seg, hvis det smitter så lett som du antyder?

Det finnes feks mange barn som er født av hiv-positive mødre, uten å bli smittet selv.

Så det er faktisk ikke gjort i en håndvending å få smitten. Så lenge man følger vanlige hygieneregler, er det andre ting man bør bekymre seg langt mer over, enn over HIV-smitte hos småbarn.

[Mrs. Wallace]

Jeg vet heldigvis såpass mye om det at jeg ikke ville blitt redd for smitte. Så lenge man følger vanlige forholdsregler, er det veldig mange andre ting man heller bør bekymre seg for enn HIV-smitte fra barn til barn.

Jeg ville selvsagt ikke hatt noen problemer med å be barnet hjem til oss.

[Gjest hepatittB]

Flott at det går bedre med barnet ditt!

Vil bare si det, at om jeg var moren til et av ditt barns klassekamerater, ville jeg satt STOR pris på om du fortalte meg om smitten.

Da kunne jeg vaksinere barnet mitt (vaksineprisen ville vært betydningsløs for meg i en slik sammenheng), og de to kunne leke ubekymret sammen videre.

Da ville jeg ikke ofret den saken en tanke mer, for da visste jeg at alt var trygt.

Ja, det finnes heldigvis de som ville satt pris på å vite det - og fremdeles behandle barnet mitt som det vidunderlige lille mennesket h*n er. Bra, det )

Men jeg ble faktisk frarådet (av legen) å gå åpent ut med det. Det var det nemlig en familie som gjorde noen få år tidligere. De opplevde et hysteri uten like, foreldre som to barna ut av barnehagen, som nektet barna sine å leke med storesøsteren til barnet osv.

Det unner jeg ikke barnet mitt, så lenge det ikke er nødvendig.

[Gjest hepatittB]

Jeg tror du gjør rett i å handle som du gjør. Smittefaren ved blodoverførte sykdommer er langt overdrevet i hodene til folk flest.

Det viktigste er at vi alle lærer våre barn opp til å ta generelle forholdsregler ved håndtering av blod, samtidig som vi sier, at hvis noen blør mye og trenger akkutt hjelp må man hjelpe til selv om man får blod på seg. Etterpå vasker man hendene med såpe og varmt vann.

Ja, nettopp.

Og bare så det er sagt (hvis det skulle være tvil): Dersom smitterisikoen tilsa at det var nødvendig, viktig og riktig å fortelle det til absolutt alle - så hadde jeg selvsagt gjort det.

Men så lenge det ikke er nødvendig, så har jeg faktisk mitt eget barn å ta hensyn til.

[Gjest egoistisk kanskje]

Jeg sender barnet mitt både hit og dit, uten å føle noe som helst ansvar for å informere i øst og vest.

Da h*n var mindre, var jeg jo stort sett med når det var noe. Nå er h*n er grundig opplært i hvordan h*n skal forholde seg dersom det skulle oppstå en smittesituasjon - noe det til nå aldri har gjort, hverken hjemme, på skolen eller på besøk.

H*n vet allerede så mye om blod og blodsmitte at h*n sannsynligvis har adskillig mindre risiko enn de fleste for å bli smittet av andre.

Men det hjelper vel ikke for deg - i dine øyne er jeg jo gal.

Om han er så stor ja. Jeg stoler dermed ikke på en fireåring ville greid og passet så godt på. Jeg ville virkelig begynt å lure om en mor ble med hver gang datteren på fire år kom på besøk til oss. Her er det i såfall vanlig at fireåringer er på besøk uten foreldre.

[Gjest hepatittB]

Da må alle hysterikere straks forby sine barn å leke med "de adopterte". Man vet jo aldri.

;-)

Det morsomme er at h*n går på en skole der 15% av elevene kommer fra områder der både HIV og hepatitt er utbredt.

Så det er nok av "skumlinger" å velge mellom der ;-)

[tiliti]

Det hadde ikke bekymret meg, det er kjekt å vite i forhold til hva som ev. skal gjøres dersom barnet skader seg, men det er ikke noe problem.