Temaheftet "Adopterte barn i skolen"

[ahg]

Jeg reagerte også negativt da jeg leste heftet. Det har en tittel som gir inntrykk av å favne alle adopterte barn i skolen, mens heftet nesten utelukkende handler om de spesielle behovene NOEN av de adopterte barna har.

Hvis tittelen tydelig hadde gjenspeilet at heftet dreier seg om den gruppen adoptivbarn som trenger spesiell oppfølging, ville jeg sett annerledes på det.

Men med den generelle tittelen sitter jeg igjen med et inntrykk av at adoptivbarn og skole er kjempeproblematisk! Problemorienteringen er så overveldende at de få setningene som handler om at adoptivbarn flest klarer seg godt, drukner i sammenhengen.

Jeg er så heldig å ha to adoptivbarn som trives og klarer seg veldig fint på skolen. Jeg ville aldri finne på å gi dette heftet til lærerne deres. Det ville virke helt malplassert.

På den annen side: for foreldre som har adopterte barn med spesielle behov, kan det sikkert være flott å ha dette heftet å gi til lærerne. Jeg er ikke i tvil om at forfatterne har jobbet veldig seriøst med stoffet.

Helt enig med de som savner stoff om hvordan det er å være adoptert, og hvordan lærere kan møte andre elevers erting / spørsmål / kommentarer rundt det å ha en annen hudfarge, ikke vokse opp hos sine biologiske foreldre, osv.

Min tilbakemelding blir: Gi heftet en annen tittel som samsvarer bedre med vinklingen på innholdet! Og lag heller et nytt hefte med tittelen "Adopterte barn i skolen" som favner mye bredere (dvs atskillig mer vektlegging på hvor bra det går med de fleste), og som tar opp de temaene flere av oss savner og synes hører naturlig med.

[Mtoto]

jeg vet at det er lagt ned mye jobb i dette heftet, og at det er ment som en hjelp og ikke som et bidrag til stigmatisering av våre barn.

Derfor er det ekstremt viktig at din kritikk og evt. andres kritikk rettes til de som kan forbedre og evt. gjøre noe med heftet.

Derfor håper jeg og oppfordrer jeg til at du tar deg tid til å skrive en mail til AF, og så er jeg helt sikker på at din mening vil bli tatt hensyn til. I hvertfall hvis den får følge av mange andre som mener det samme.

Hvem skriver noe som er lite gjennomtenkt? En forsker som selv har adoptert og som har arbeidet med barn med lærevansker i en årrekke - eller den som har skummet raskt gjennom heftet i dag og som så uttaler seg bombastisk om det?

Har selv et adoptert barn med problemer på skolen og fikk noen aha-opplevelser om hva som skal formidles til en lærer.

[snø]

Hvem skriver noe som er lite gjennomtenkt? En forsker som selv har adoptert og som har arbeidet med barn med lærevansker i en årrekke - eller den som har skummet raskt gjennom heftet i dag og som så uttaler seg bombastisk om det?

Har selv et adoptert barn med problemer på skolen og fikk noen aha-opplevelser om hva som skal formidles til en lærer.

Vi kan alle være enige om at heftet er utfyllende mht det temaet det tar opp - adopterte barn med problemer, og deres skolehverdag, og jeg hadde sikkert tenkt det samme som deg om jeg hadde barn som faktisk slet på skolen med den typen problemer. Men jeg tror poenget noen av oss ønsker å få fram - i alle fall det jeg ønsker å få fram - er at for oss ble heftet helt feil. Min datter er også adoptert, men jeg kjenner meg overhode ikke igjen i heftet! Og jeg hadde faktisk sett fram til at heftet skulle komme! Så skuffelsen er nok knyttet til at forventningene jeg hadde, overhode ikke var i nærheten av å bli oppfylt. Derav også skumlesingen...

Jeg synes at det er gått for dypt inn i et snevert tema, og jeg synes at tittelen på det blir helt feil. Det handler ikke om adopterte barn i skolen i videste forstand, men om en gruppe adopterte barn. Jeg sier ikke at det ikke burde stå det som står, jeg sier bare at det burde være nyansert, og at det er flere tema som jeg synes de burde ha tatt opp, som ikke er med. Blant annet tema knyttet til rasisme, til identitetsproblemer, til spørsmål adoptert barn får fra medelever osv. Jeg savner virkelig et opplegg for å ta opp temaet adopsjon på en seriøs og "barnevennlig" måte i skolen.

Sånn som heftet fremstår i dag synes jeg rett og slett at det blir feil å kalle det "Adopterte barn i skolen", for det handler ikke om det, det handler om adopterte barn - med problemer - i skolen.

[Gjest morentilfire]

Jeg tror det er fint at lærere får mer kunnskap om familier med adoptivbarn. Adoptivbarn kan trenge kloke voksne som ser hele barnet.

Enkelte barn fra ressurssterke hjem strutter av selvtillit, har en masse ferdigheter, men har også en del huller som de skjuler godt. Og plutselig kan lærevansker komme til syne.

Tegnene på det kan ha vært der lenge.

Endel barn har tilpassningsproblemer og lærevansker pga tidlig omsorgssvikt. I denne gruppen finner man adoptivbarna m/vansker. Man kan ikke løpe bort fra sin forhistorie, og det er lettere å jobbe med definerte utfordringer enn unnvikenhet.

Jo, klart vi er litt hårsåre. Det er ikke morsomt å stadig lese om hvilket brudd vi har pådratt vårt barn ved å flytte det til et annet land.

Og mange uforstandige kommentarer skal vi leve med.

Kanskje neste bok om adopsjon burde blir skrevet av foreldre og ikke professorer.

[snø]

Snø,da. Gi oss litt kreditt. Tror du virkelig at lærere er så ureflekterte og unyanserte? Om du skjærer alle lærere over en kam, slik du føler heftet skjærer alle adoptivbarn over en kam, ja da er det ikke greit.;-) ;-) *rister liksom-strengt med hodet*

Min erfaring som lærer er at lærere er flinke til å se at barn er forskjellige, og at man ikke kan stue sammen barn i en gruppe og gi dem et stempel.

Vel, det kan jo tenkes at jeg er inhabil i denne saken, siden jeg er lærer selv, men siden jeg også har adoptert, kjenner jeg jo behovet for at folk skal se at adoptivbarn er like forskjellige som alle andre. Jeg føler at mine kollegaer er nyanserte, og har aldri hørt tale om å plassere noen barn i egen gruppe fordi de er adoptivbarn.

Samtidig er vel dette en evig diskusjon også innad i adoptivmiljøet. Har aldri hørt mer deprimerende fremtidsutsikter enn da vi gikk på foreldreforberedende kurs, f.eks.

Vel, en liten forsvarstale fra en lærer, he he.

Hihi, jeg ventet på det!

Jeg regner med at du så mine humoristiske smilemunner, og forstod at jeg satte ting litt på spissen ;o)

Jeg har tro på lærerne, men jeg har fremdeles ikke lyst til å dele ut et hefte som jeg mener er såpass stigmatiserende som dette heftet. Hadde helt sikkert sett annerledes på det om jeg hadde et barn som faktisk slet. Men å advare lærerne om problemer ungene faktisk ikke har...? Blir feil for meg!

Heftet har sikkert sin misjon, men jeg gir meg ikke på at tittelen er feil :-) Og selv med verdens glupeste lærerstand mener jeg at dette er et heftet man ikke deler ut til kreti og pleti, men gir til dem som faktisk har adopterte barn med problemer i klassen.

[Gjest zakkoo]

Jeg forstår ikke hvorfor skolen skal forholde seg annerledes til adopterte enn andre barn? Hva er greia her?

[Mrs. Wallace]

Hihi, jeg ventet på det!

Jeg regner med at du så mine humoristiske smilemunner, og forstod at jeg satte ting litt på spissen ;o)

Jeg har tro på lærerne, men jeg har fremdeles ikke lyst til å dele ut et hefte som jeg mener er såpass stigmatiserende som dette heftet. Hadde helt sikkert sett annerledes på det om jeg hadde et barn som faktisk slet. Men å advare lærerne om problemer ungene faktisk ikke har...? Blir feil for meg!

Heftet har sikkert sin misjon, men jeg gir meg ikke på at tittelen er feil :-) Og selv med verdens glupeste lærerstand mener jeg at dette er et heftet man ikke deler ut til kreti og pleti, men gir til dem som faktisk har adopterte barn med problemer i klassen.

Ahg har et godt forslag.

[Juliansmamma]

Hihi, jeg ventet på det!

Jeg regner med at du så mine humoristiske smilemunner, og forstod at jeg satte ting litt på spissen ;o)

Jeg har tro på lærerne, men jeg har fremdeles ikke lyst til å dele ut et hefte som jeg mener er såpass stigmatiserende som dette heftet. Hadde helt sikkert sett annerledes på det om jeg hadde et barn som faktisk slet. Men å advare lærerne om problemer ungene faktisk ikke har...? Blir feil for meg!

Heftet har sikkert sin misjon, men jeg gir meg ikke på at tittelen er feil :-) Og selv med verdens glupeste lærerstand mener jeg at dette er et heftet man ikke deler ut til kreti og pleti, men gir til dem som faktisk har adopterte barn med problemer i klassen.

Og der var vi helt på bølgelengde igjen...;-))))

[snø]

Ahg har et godt forslag.

Det har hun. Håper at aopsjonsforeningene tar det til etterretning. Eller nei, håper de tar henne på ordet :-)

[Gjest venter tredjemann]

Enig. Jeg håper ikke mine barns lærere leser den - da blir de stigmatisert før de overhode har blitt kjent med de.

Trist at dette kommer fra foreningene.

[padre]

Vi kan alle være enige om at heftet er utfyllende mht det temaet det tar opp - adopterte barn med problemer, og deres skolehverdag, og jeg hadde sikkert tenkt det samme som deg om jeg hadde barn som faktisk slet på skolen med den typen problemer. Men jeg tror poenget noen av oss ønsker å få fram - i alle fall det jeg ønsker å få fram - er at for oss ble heftet helt feil. Min datter er også adoptert, men jeg kjenner meg overhode ikke igjen i heftet! Og jeg hadde faktisk sett fram til at heftet skulle komme! Så skuffelsen er nok knyttet til at forventningene jeg hadde, overhode ikke var i nærheten av å bli oppfylt. Derav også skumlesingen...

Jeg synes at det er gått for dypt inn i et snevert tema, og jeg synes at tittelen på det blir helt feil. Det handler ikke om adopterte barn i skolen i videste forstand, men om en gruppe adopterte barn. Jeg sier ikke at det ikke burde stå det som står, jeg sier bare at det burde være nyansert, og at det er flere tema som jeg synes de burde ha tatt opp, som ikke er med. Blant annet tema knyttet til rasisme, til identitetsproblemer, til spørsmål adoptert barn får fra medelever osv. Jeg savner virkelig et opplegg for å ta opp temaet adopsjon på en seriøs og "barnevennlig" måte i skolen.

Sånn som heftet fremstår i dag synes jeg rett og slett at det blir feil å kalle det "Adopterte barn i skolen", for det handler ikke om det, det handler om adopterte barn - med problemer - i skolen.

Vet du hva Snø? Jeg syns kanskje du bør bite det i deg, hvis innholdet i dette heftet"bommer på beskrivelsen" av ditt barn. Du mener jo tydligvis at dette heftet kan beskrive situasjonen for en del som sliter med barna sine skolen. Er det ikke heller en idè å være litt solidarisk med disse? Kanskje dette heftet kan være med på å skape en mer utviklet forståelse for hvilke problemer vi snakker om, overfor lærere og annet pedagogisk personell?

[snø]

Vet du hva Snø? Jeg syns kanskje du bør bite det i deg, hvis innholdet i dette heftet"bommer på beskrivelsen" av ditt barn. Du mener jo tydligvis at dette heftet kan beskrive situasjonen for en del som sliter med barna sine skolen. Er det ikke heller en idè å være litt solidarisk med disse? Kanskje dette heftet kan være med på å skape en mer utviklet forståelse for hvilke problemer vi snakker om, overfor lærere og annet pedagogisk personell?

Vet du hva, padre? Jeg biter overhode ikke i meg at jeg ikke synes at dette heftet passer på _adopterte barn_ generelt, nei!

Jeg er helt enig i at det nok er stor hjelp og støtte for dem som har disse problemene, men det gjør det fremdles ikke til et hefte for adopterte barn i skolen. Sorry.

Jeg respekterer at dette er etterlengtet for noen, men da må du nesten respektere at det finnes dem som synes at heftet ikke treffer i det hele tatt, og som savner fokus på en del andre områder. Og det må man nesten få lov til å si i fra om på et _diskusjonsforum_.... Det er ikka akkurat som om jeg har ytret ønske om at heftet trekkes inn igjen. Jeg synes bare tittelen burde endres, og at det burde lages et litt videre temahefte som tar opp et bredere spekter av det å være adoptert barn i skolen.

Og du må gjerne være uenig i det om du vil, men det er dårlig folkeskikk å forsøke å kneble meninger i et diskusjonsforum!

[Gjest môvenpink]

Har lest alle innleggene i denne tråden. Må si jeg ble overrasket over reaksjonene som er kommet frem her. Selv er jeg av en annen oppfatning mht heftet, men er enig i dette med tittelen.

Nå er dette et hefte som inngår i en rekke hefter (adopterte barns bakgrunn, adoptivbarn i barnehagen og det kommende heftet Adoptivbarn og språk). Jeg tror heftet best kan leses når man ser alle heftene over ett. Dette heftet skal ikke kun gjenta det de andre heftene har tatt for seg, om dere skjønner hva jeg mener.

Nå er det ikke noen enkel oppgave å skulle skrive et slikt hefte. For det første må det være skrevet på en enkel og forståelig måte. For det andre må man velge ut noen områder man skal velge å presentere, da det ikke er en bok, men et lite hefte.

Som latinomamma skriver i et innlegg under her er det lagt ned mye tid og arbeid i dette heftet. Inoradopt, Verdens Barn og Adopsjonsforum har nettopp samarbeidet om å utgi det, og det er sponset av Barne-og likestillingsdepartementet.

Noen skriver at det burde heller vært utgitt noe adoptivforeldre selv skriver. Litt "morsomt" i den sammenhengen blir det jo når det faktisk er slik at hun som har skrevet heftet selv er adoptimor. Ja både adoptivmor og forsker på adopsjon (trenger ikke være noen motsetning her!). Når nettopp de 3 adoptivforeningene har ønsket at hun skal skrive dette heftet, har de sikkert bedt henne om å fokusere på noen områder. Slik er det jo vanlig når man på mange måter skriver "på bestilling". Så jeg synes det blir litt ille å komme med såpass krass kritikk mot forfatteren.

Mht stigmatisering er det jo trist at så mange som har skrevet inn her opplever at heftet hadde en slik effekt på dere og derfor ikke ønsker at skolen/lærere til barna deres skal få fatt i det. Men intensjonen fra forskeren her har ALDRI vært å stigmatisere. Hun er faktisk et veldig inkluderende menneske - og for dere som har fulgt med bør dere ha notert at hun mange ganger i media har frontet nettopp hvor godt det går med adopterte! "De aller fleste klarer seg bra!" har hele tiden vært budskapet som har gått igjen! Kanskje burde også dette nok en gang vært gjentatt i også dette heftet "Adopterte barn i skolen". Det kunne også med fordel kanskje hett noe a la "Fokus på noen adopterte barn i skolen med ekstra hjelpebehov" eller lignende.

Under en slik tittel og tema mener jeg heftet er veldig godt! Det tar opp både språkvansker, AD/HD, dette med tilknytning og skolens hjelpeapparat (PPT, spesialundervisning).

Når det gjelder innledningen i heftet (om ulike holdninger til adopterte) og siste kapitlet "Gode råd til skole og hjem" er jo dette noe som generelt kan brukes ovenfor alle barn. Særlig det at det blir lagt vekt på dette med å styrke barnets selvtillit må da vel være veldig relevant å ha med i et slikt hefte? Eller synes dere dette er så "opplagt" at det var ikke det dere egentlig trengte råd på?

Synes ellers dette med mobbing, hudfarge, identitet var viktige innspill.

Nå er jeg ikke adoptant selv, så kan være at jeg opplever heftet noe annerledes fordi jeg ikke selv "har kjent adopsjon på kroppen" slik dere som adoptivforeldre har. Men vi har da adopterte i storfamilien (et SN-barn og andre) og i vennekretsen. I forhold til adopterte med spesielle problemområder tror jeg heftet er meget matnyttig!

Hilsen fra ën med mange tanker rundt dette i dag:) og som følte behov for å forsvare forfatteren litt!

[bangkok]

Jeg er helt enig med deg !

Jeg ble kjempeskuffet da jeg leste det. Hadde nemlig gledet meg til det skulle komme, i håp om at det skulle være nyttig info for lærerene. Men jeg kommer ikke til å gi dette til mine barns lærere i hverfall !!

[padre]

Vet du hva, padre? Jeg biter overhode ikke i meg at jeg ikke synes at dette heftet passer på _adopterte barn_ generelt, nei!

Jeg er helt enig i at det nok er stor hjelp og støtte for dem som har disse problemene, men det gjør det fremdles ikke til et hefte for adopterte barn i skolen. Sorry.

Jeg respekterer at dette er etterlengtet for noen, men da må du nesten respektere at det finnes dem som synes at heftet ikke treffer i det hele tatt, og som savner fokus på en del andre områder. Og det må man nesten få lov til å si i fra om på et _diskusjonsforum_.... Det er ikka akkurat som om jeg har ytret ønske om at heftet trekkes inn igjen. Jeg synes bare tittelen burde endres, og at det burde lages et litt videre temahefte som tar opp et bredere spekter av det å være adoptert barn i skolen.

Og du må gjerne være uenig i det om du vil, men det er dårlig folkeskikk å forsøke å kneble meninger i et diskusjonsforum!

Jeg har verken makt og myndighet eller lyst til å kneble noen meninger, jeg, Jeg blir bare litt oppgitt over "hylekoret" hver gang noen antyder at det kan tenkes at f.eks det å starte livet sitt i fattigdom og med en separasjon eller flere (som en adopsjon utvilsomt innebærer) KAN betyr problemer senere under oppveksten, "Barnet mitt er helt uten problemer" erklærer den ene etter den andre, og vil tydligvis ha seg frabedt å bli slått i "hardtkorn" med problembarn.

Nei,da jeg har ikke tenkt å kneble noen, Men jeg føler mye av den massive kritikken i mot det nå mye omtalte heftet kan virke kneblende og utstøtende på adoptivforeldre med barn som HAR problemer, og som kanskje hilser dette heftet hjertelig velkommen.

[Gjest Skoleguttmamma]

Jeg forstår virkelig ikke denne angsten for at adoptivbarn skal bli stigmatisert fordi det er utgitt et hefte som peker på spesielle problemstillinger som kan oppstå pga. adopsjon.

Jeg synes det er et mye større problem at vanskeligheter blir feid under teppet, eller avfeid med at "dette kan skje med alle"...

Tror faktisk skadevirkningene er mye større hvis ting ikke blir oppdaget i tide hos noen adoptivbarn pga manglende informasjon, enn at alle dere med "veltilpassede" unger føler dere støtt av dette heftet.

Jeg hilser informasjonsheftet velkommen, og går med hevet hode selv om jeg av og til føler meg liten her inne fordi jeg har et barn som har tydelige sår i sjela pga ting han har opplevd i tidlige år.

[Mtoto]

Enig. Jeg håper ikke mine barns lærere leser den - da blir de stigmatisert før de overhode har blitt kjent med de.

Trist at dette kommer fra foreningene.

Er din verden kun svart/hvitt? Hvis ingen adopterte barn hadde hatt noen utfordringer eller spesiell problemer i skolen hadde vi jo ikke trengt noe hefte! Hvis det er slik at noen faktisk trenger dette heftet så vær glad for at det finnes, og så får de som ikke har noen problemer kanskje la vær å kritisere et hefte fordi de ikke liker tittelen!? Selv om det går bra med de fleste, behøver ikke det vellykkede flertall sette seg så høyt til hest at de overser det mindretallet som trenger hjelp. Jeg synes det er bra at adoptivforeningene også tar opp de "vanskelige" temaene, og ikke presenterer adopsjon som rene solskinnshistorier.

[Gjest abrahamsen]

Kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg er så møkklei alle foreldre som skal ha særbehandling av sine barn fordi de er adoptert!

Behandle de som normale og de forblir normale.

[Q&K]

Her er det mye engasjement og mange ulike syn. Jeg synes at dette heftet var ok. OG. Det handler om læring, hvordan rydde plass for læring. Dette er noe lærere jobber med hele tiden. Mange barn har mange hinder for læring og forskjellige grunner for det. At adopterte har en del grunner som ikke finnes i den vanlige faglitteraturen for lærere kan vi ikke stikke under en stol. Jeg oppfatter heftet som informativt og greit. Det er jo ikke sånn at en lærere som leser dette heftet prøve å plassere ethvert adoptivbarn inn i dette. Jeg forstår heftet som en hjelp til å forstå at kanskje er ikke de "vanlige" pedagogiske grepene er det som skal til i situasjoner hvor adoptivbarn sliter med læring. Jeg synes dette var bra og vet at dette heftet har åpnet øynene til pedagoger som har med adopterte barn og læringsvansker å gjøre.

[Gjest lærer og adoptivmamma]

Som lærer og adoptivmamma synes jeg egentlig ikke dette var så skremmende lesning. Tror hefter kan fungere som nyttig "etterutdanning/fordypning" OM det er en adoptert elev i klassen som viser seg å ha problener som KAN være p.g.a. barnet er adoptert.

Har selv et barn som klarer seg meget godt på skolen til tross for at det var (jf. heftet) over to år ved adopsjonstidspunktet og skulle dermed ha større risiko for å ha begrepsproblemer, tilknytningsforstyrrelser etc. Har meget stor tiltro til mitt barns lærer, og tror ikke hun ville begynne å lete etter problemer hos mitt barn dersom hun hadde lest heftet.