Temaheftet "Adopterte barn i skolen"

[snø]

Jeg har verken makt og myndighet eller lyst til å kneble noen meninger, jeg, Jeg blir bare litt oppgitt over "hylekoret" hver gang noen antyder at det kan tenkes at f.eks det å starte livet sitt i fattigdom og med en separasjon eller flere (som en adopsjon utvilsomt innebærer) KAN betyr problemer senere under oppveksten, "Barnet mitt er helt uten problemer" erklærer den ene etter den andre, og vil tydligvis ha seg frabedt å bli slått i "hardtkorn" med problembarn.

Nei,da jeg har ikke tenkt å kneble noen, Men jeg føler mye av den massive kritikken i mot det nå mye omtalte heftet kan virke kneblende og utstøtende på adoptivforeldre med barn som HAR problemer, og som kanskje hilser dette heftet hjertelig velkommen.

Vel, jeg må bare beklage, men jeg har da vitterlig gjentatte ganger skrevet at jeg kan forstå at dette heftet er bra for de som har barn med problemer? Men jeg påpekte at det virker litt snevert og ikke dekker et annet viktig område mht det å være adopert i skolen.

Det finnes nemlig dem som ikke har problemer knyttet til det som skjedde i forkant av adopsjonen, men som kan ha mange, og ofte vanskelige tanker rundt det å faktisk være adoptert og måtte forholde seg til alle spørsmålene som _det_ kan føre med seg! Jeg for min del hadde som sagt sett fram til dette heftet, og ble skuffet over at disse problemstillingene overhode ikke er nevnt.

Så da må det jo være lov å gi uttrykk for sin misnøye, uten å måtte være redd for å støte dem som synes heftet er bra? Jeg blir ikke fornærma over at noen synes heftet er bra, men jeg er uenig. Dvs jeg mener ikke at det som står er dårlig, jeg mener bare at det er for snevert til å fortjene tittelen "adopterte barn i skolen". Og jeg håper virkelig ikke at det finnes noen som blir såret av det! Jeg forsøker ikke å underslå at det finnes adopterte barn med problemer, men alle har ikke problemer. Det er vel like galt å oppføre seg om at alle har det, som om ingen har det?

[fillolin]

Kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg er så møkklei alle foreldre som skal ha særbehandling av sine barn fordi de er adoptert!

Behandle de som normale og de forblir normale.

Bortsett fra at jeg er litt skeptisk til ordet normal, både i denne og andre sammenhenger, så lurer jeg bare på om du mener at det er en god resept også i møte med andre som har vært utsatt for ekstra påkjenninger i barndommen? Mistet en forelder, f.eks., eller hatt kreft? Eller blitt mobba eller kanskje tilogmed mistet hørselen? Eller om det er videre stimulerende for barn som har spesielle forutsetninger på andre måter? Hm... Av en eller annen grunn kommer jeg på ordet "fortrengning"... Tett fulgt av "leke være-glad-leken"...

[fillolin]

Jeg forstår ikke hvorfor skolen skal forholde seg annerledes til adopterte enn andre barn? Hva er greia her?

Skolens oppgave er å forholde seg individuelt til det individuelle barn. Jeg synes derfor det blir litt meningsløst å si at adopterte skal behandles som "alle andre". Det er ingen som er "alle andre". Blant "alle de andre" er det nemlig mange som har lese- og skrivevansker, andre fagvansker, sosiale vansker, ulike medisinske lidelser, sammensatte vansker, utfordringer i familien en periode, spesielt gode evner osv. osv. Og det vet lærerne. Jeg tror de bruker et slikt hefte når de trenger det og ikke til å stigmatisere barna med. Dessuten, når det gjelder utenlandsadopterte er det jo ikke akkurat noen hemmelighet at de er adoptert og noen ganger er fordommene, kunnskapsmangelen - eller naiviteten - verre enn virkeligheten...

[fillolin]

Det står jo ettertrykkelig at problemene som tas opp kan gjelde alle barn. Derfor kan jeg ikke forstå hvorfor det skal lages et hefte spesielt for adopterte når det i bunn og grunn gjelder alle barn.

Tja... Da trenger en nesten ikke skrive noe om noe. For sånn er det med det meste som handler om kropp og psyke: det er snakk om variasjoner innenfor et spekter og mange av oss har sider som ligner på den ene eller den andre lidelsen eller vansken, enten det nå er uro, konsentrasjonsvansker, følelsesmessige svingninger eller noe annet. Alt er variasjoner og grader av det menneskelige. Og ofte er det kombinasjoner av ulike slag.

[Gjest abrahamsen]

Bortsett fra at jeg er litt skeptisk til ordet normal, både i denne og andre sammenhenger, så lurer jeg bare på om du mener at det er en god resept også i møte med andre som har vært utsatt for ekstra påkjenninger i barndommen? Mistet en forelder, f.eks., eller hatt kreft? Eller blitt mobba eller kanskje tilogmed mistet hørselen? Eller om det er videre stimulerende for barn som har spesielle forutsetninger på andre måter? Hm... Av en eller annen grunn kommer jeg på ordet "fortrengning"... Tett fulgt av "leke være-glad-leken"...

Neida, absolutt ikke. Vi tar da våre "forhåndsregler" vi også, men er meget forsiktig med å begrunne alt med at de er adoptert. Vi er ikke så innmari hysteriske og hauser det ikke så innmari opp. Det er vel DET jeg mener fort kan bli et problem for mange adopterte. Alle problemer settes på kontoen "adoptert"